: Rega Elex-R

Jeg var over meg av begeistring da jeg i 2014 fikk teste Regas integrerte Elicit-R, som til 22.000 kroner både hadde fart og dynamikk, med et detaljnivå som mange likeprisede forsterkere bare kunne drømme om. For den som ikke har såpass med kroner tilgjengelig, er derfor Elex-R et svært spennende alternativ.

For 12.500 kroner får du en forsterker som er både slank og elegant, med en flott glassplate i front som pryder det svarte kabinettet. Utseendet er nedtonet, med kjølefinnene på siden skjult under rammer som går i ett med kabinettet. Vekten er tillitvekkende, og de firkantede knappene tar seg elegant ut.

 

Innganger

På baksiden finner man seks stereoinnganger, hvorav en er til platespiller med MM-pickup. Ingen digitale innganger i noen form betyr at man må koble til en digitalkonverter i tillegg, dersom man for eksempel vil koble til en PC eller få best mulig lyd fra sin mediaspiller.

Det er ingen hodetelefonutgang her, kun tilkobling for et par høyttalere og en forforsterkerutgang – som for eksempel kan brukes til å koble en separat effektforsterker til høyttalernes basselementer. Også kalt bi-amping.

Slark

Det jeg ikke liker med forsterkeren, er at det er en hel del slark i volumhjulet. Dette burde føles fast når man skrur på det, og ikke som om det er på nippet til å ramle av. Den lille fjernkontrollen er også triste saker. Ikke bare ser den begredelig ut, man må også peke den direkte mot forsterkeren for at den skal funke. Noen grader skjevt, og ingenting skjer.

 

Topp lyd

Men det er først og fremst lyden som gjør en forsterker. Og i denne disiplinen skuffer ikke Elex-R. Det er rytme og fart fra første takt.

I første omgang står forsterkeren tilkoblet Dynaudio Contour S3.4 LE. Et høyttalerpar som trenger en skikkelig forsterker for å komme skikkelig til liv, og som jeg på forhånd trodde skulle bli knall og fall for den lille Rega-forsterkeren. Skal si jeg ble overrasket!

En ting er en relativt enkel låt som Elvis Presleys Fever fra albumet Elvis Is Back!, spilt av fra undertegnedes CD-spiller Hegel CDP4A mk2. Der hvor kontrabassen står til høyre, knipsingen til venstre, og Elvis sin stemme er i midten av det hele. Rega-forsterkeren får frem romklangen rundt instrumentene på en måte som nærmer seg magi. Stemmen til Elvis er som om han står i rommet, og kontrabassen låter så naturlig at det like gjerne kunne vært en high-end-forsterker til fire ganger prisen. Dynamikken i perkusjonen er også upåklagelig, der den veksler mellom høyre og venstre høyttaler.

Til sammenligning har Cambridge 851A til 15.000 kroner faktisk en litt tammere spillestil, til tross for at den har høyere effekt. Det er ikke fullt så mye detaljer i Elvis sin stemme, og det er ikke samme snert i knipsingen. Gulvtammen har derimot noe mer kropp og smell med Cambridge, som tross alt nesten er dobbelt så kraftig som Elex-R.

Skal man spille partymusikk på full rulle, er Cambridge nok et bedre valg, i hvert fall med Dynaudio-høyttalerne, som svelger unna en del effekt. Det høres på Skunk Anansies Hedonism, hvor Cambridge bedre bevarer kontrollen når man drar opp. Men Rega holder følge imponerende langt, og ved lavere lydnivåer har den et mer ryddig lydbilde.

Det samme gjelder hjemme på mine egne Gallo Reference 3.5, som er enklere å få musikken ut av enn Dynaudioene, men som også trenger en del kraft for å spille høyt på. Til dagligdags lytting er Rega Elex-R mer enn nok, og jeg savner faktisk ikke Hegel H360 i denne perioden. Regaen har en fremtoning og en timing som er meget imponerende – både med prislapp og størrelse tatt i betraktning. Den låter rett og slett mye større.

Ta bare låta Julius fra det amerikanske bluesrock-bandet Phish. En enkel men groovy gitar følges opp av et plutselig utbrudd – midt i trynet – fra blåserrekka Tower of Power. Ved normalt lydnivå låter det både stort og fett. Foten går i takt med musikken, dette er virkelig bra. Spiller man for høyt, vil imidlertid en svak forsterker vakle og miste fokus. Det gjør også Elex-R etter hvert, og jeg personlig kunne godt tenke meg å kunne spille enda høyere før det hele går i kompresjon og låter vel stresset. For akkurat når det kommer til partyfoten, så vil jeg ha mer kraft. Men kraft koster, og i denne prisklassen må det nødvendigvis gå på bekostning av lydkvaliteten. Det er jeg ikke interessert i.

Konklusjon

Rega Elex-R er i bunn og grunn en litt svakere versjon av den nesten dobbelt så dyre Elicit-R. Til denne prisen får du en mer vellydende forsterker enn det er lov å håpe på. Lydbildet er meget balansert og åpent, samtidig som den dynamiske kontrasten er imponerende stor. Slag på perkusjonsinstrumenter smeller skikkelig, for å dø ut igjen like raskt.

Forsterkeren er ikke kresen på musikkstil, og den er egentlig heller ikke så kresen på høyttalerne. Men det er begrenset kraft, så vil du spille høyt bør du ha høyttalere med en følsomhet over 90 dB. For eksempel Focal Aria 926, eller Klipsch RP-280F, hvis du vil gå mer ekstremt til verks.

Men poenget med Rega Elex-R kan ikke være å spille høyest mulig. Det dreier seg om å låte best mulig, innenfor det lydnivået man normalt hører på. Og til denne prisen får du knapt tak i noe bedre.

Vi noterer oss pluss i margen for platespillerinngang, mens vi gir trekk for slarkete volumhjul og en begredelig fjernkontroll.