TEST: NAD M33

Masters-serien er NADs bidrag til utstyr i den tyngste klassen, og mens de billigere modellene på hi-fi-markedet kommer og går som årstidene, kan det gå flere år mellom utskiftingene i high end-segmentet. En av dem er den integrerte forsterkeren M33. Vi skrev om den allerede i forbindelse med CES-messen i januar i år, men det er først i disse tider at de første eksemplarene er klare fra fabrikken. Og vår test er, i all ubeskjedenhet, den første i noe medie.

Det vil kanskje være nærliggende å si at NAD M33 ligner en oppdatert NAD M32 eller en forstørret NAD M10. Og begge deler vil være både riktig og feil på samme tid.

M33 har på den ene siden kabinettet og den generelle designen til felles med M32, som den også avløser i programmet. På den andre siden har den det store touch-displayet og romkorreksjonen til felles med M10. Den har som M10 også innebygget BluOS streaming-modul. På M32 er dette ekstrautstyr.

Dansk forsterkerteknologi

Forsterkerteknologien er til gjengjeld helt ny. Mens M32 var bygget opp som en power-DAC, og var digital fra ende til annen, er M33 en analog klasse D-forsterker. Det er M10 også, men M33 er bygget over noen helt nyutviklede moduler – faktisk med danske røtter. Det handler om såkalte Eigentakt-moduler, utviklet av danske Purifi, der lydpioneren Peter Lyngdorf er blant grunnleggerne.

Å beskrive Eigentakt og Purifi kunne lett blitt en egen artikkel, men det loves blant annet en umåtelig lav forvrengning – uansett frekvens, effekt og belastning.

NAD M33 yter 200 W per kanal i 8 ohm, og 380 W i 4 ohm. Altså nær en fordobling. Skulle det ikke være tilstrekkelig, kan forsterkeren brokobles med en omskifter på baksiden. Det finnes nokså sikkert ikke en ren effektforsterkerversjon med samme ombygging i øyeblikket – men vi kan kanskje regne med at det er et tidsspørsmål før brokoblingsfunksjonen kommer?

Minimalisme og skryt

For å være en integrert forsterker er antallet kontroller på fremsiden holdt til et minimum: Der finner man kun den store volumkontrollen. Ellers domineres fronten av den syv tommer store touch-skjermen. Det er også en hodetelefonutgang. Selvfølgelig som en kvart tommes jack-kontakt – high end-menigheten bruker ikke mini-jack!

Utover å vise den valgte inngangen og lydstyrke kan skjermen vise albumcover, når det streames fra tjenester som støtter dette. Eller man kan brife med to effektmålere som vugger i takt. I oppsettet av forsterkeren kan man bestemme hva som skal vises på skjermen, og hva inngangen skal hete.

Det er full pakke av innganger på M33, spesielt på digitalsiden, hvor man finner to koaksiale, to optiske Toslink-innganger og en profesjonell AES/EBU med XLR-kontakt. En enkelt HDMI-port gjør det lett å få TV-lyden gjennom anlegget. Og i motsetning til ved optisk tilkobling slår forsterkeren seg automatisk på, og skifter til HDMI-inngangen.

Til lenestollytting

NAD M32 hadde en «datamaskin»-inngang som fungerte som eksternt USB-lydkort. Den er fjernet, og erstattet av en USB-port til avspilling av lydfiler fra USB-medier. Det er en bra endring siden de færreste gidder å styre forsterkeren fra PC-en – men gjerne spiller musikksamlingen sittende avslappet i lenestolen.

På analogsiden er det en enkelt linjeinngang, en balansert linjeinngang og, aller viktigst, en platespillerinngang. Nå både til MM og MC. Nydelig. I samme åndedrag kan det nevnes at det finnes en pre out-utgang til en separat effektforsterker (for eksempel en hypotetisk effektutgave av M33, hvis man vil brokoble).

Vil man bruke NAD M33 til innbygging eller integrasjon i en hjemmekino, kan den samarbeide med alle vanlige fjernstyringssystemer via RS-232, 12 V trigger og IR.

Trådløse muligheter

Med BluOS innebygget kan du streame lyd fra alle relevante streaming-tjenester direkte fra forsterkeren. Og den kan inngå i et multiromsystem. Du kan også streame trådløst fra Apple-enheter med AirPlay 2, eller over Bluetooth med aptX HD.

Hvis det etter denne gjennomgangen fortsatt skulle være en inngang eller funksjon man savner, kan M33, som andre modeller i serien, utvides med plugin-moduler. Modular Design Construction (MDC) kan monteres i to utvidelsesporter bak på forsterkeren. Men når BluOS og HDMI er lagt til på M33, er det etter hvert vanskelig å finne noen udekte behov. Det måtte i tilfelle være HDMI-porter.

Lydkvaliteten

Jeg har gjennom flere år brukt forgjengeren NAD M32 som referanseforsterker, og det er nærliggende å sammenligne de to, siden M33 er den offisielle avløseren. For å gi dem jevne konkurranseforhold ble det meste av lyttingen gjort uten romkorreksjon. Og NAD M33 klarer seg svært bra, selv uten digitale tryllekunster.

Noe av det jeg har likt og lovprist ved NAD M32, er den glassklare lyden som gir følelsen av å lytte gjennom er nyoppusset vindu, inn i et totalt støv- og røykfritt opptaksrom. Men M33 slår det. Til og med på en sjarmerende måte.

Vet første lytting kan M33 gjerne virke farget i mellomtonen side om side med M32. Men nærmere lytting – og mangfoldige skifter mellom de to – avslører at M33 er minst like ren i lyden, men samtidig mer engasjerende og nærværende.

På den store scenen

Det rommet M33 tegner, er både større og bedre definert enn forgjengerens. M32 hadde en tendens til å kjæle litt med instrumentene fremst i lydbildet – og romklangen rundt dem. Det gjør for så vidt også M33, men opplevelsen av å lytte gjennom et forstørrelsesglass blir ikke like fremtredende, da den har mye mer på gang samtidig.

Der M32 kunne lyde litt tilbaketrukket, men på en analytisk måte, er M3 mer fremoverlent. Orkesteret kommer litt mer inn i stuen, i stedet for å stå bak høyttalerne. Men oppløsningen er intakt. Og den oppnår å skape luft omkring aktørene, ikke bare i forgrunnen, men også lengre bake i orkesteret.

Det høres tydelig på for eksempel Afenginns “Luna Televisio” fra dobbeltalbumet Opus. Her blandes merkverdig latinsk korsang med perkusjon, som kommer fra alle steder i et stort rom.

Og så er M33 morsom! Klasse D-forsterkere har et – mer eller mindre fortjent – rykte for å være uengasjerende å lytte til. Det er ikke tilfelle her! For det første har den et «bunndrag» i bassen, som virkelig får i gang rock og all rytmisk musikk.

Jeg har aldri oppfattet M32 som tam. Men følelsesladet var den jammen heller ikke! Der er det mer moro med M33. Uten at det blir aggressivt eller upresist av den grunn. Den liker bare at det er fest i gaten. Og den holder høyttalerne i et jerngrep som tvinger dem til å delta i morsomhetene.

Det mangler hverken krefter eller dynamikk. Selv om Telarc-utgaven av ”Banditengalopp” ikke spilles med samme frykt for neste piskeslag som på Musical Fidelity M8xi.

 

Nydelig sang

Et annet karaktertrekk som kan få M33 til å virke farget ved siden av forgjengeren, er det nedre mellomtoneområdet, som tiltrekker seg langt mer oppmerksomhet i lydbildet. Igjen viser det seg likevel å være en dyd fremfor en synd. For det får sangere til å fremstå med den kropp og personlighet som manglet litt på M32, som noen vil kalle nøktern eller tilkneppet.

Faktum er i hvert fall at jeg bare måtte finne frem flere og flere sangnumre for å oppleve hvordan de låt nå. På Phil Collins’ «In the Air Tonight» fra sologjennombruddet Face Value ble jeg både imponert over stemmens kvalitet – og hvor godt bilde av rommet låten tegner. Som gammel Genesis-fan har jeg hørt denne låten utallige ganger, men det er fortsatt detaljer å hente – med det rette utstyret.

”Hemmelig” romkorreksjon

Som minianlegget M10 har NAD M33 fått innebygget romkorreksjon i form av Dirac Live. Dermed føyer den seg inn i rekken av komponenter som tar hånd om den mest kritiske delen av lyttekjeden: stuen. Farging fra lytterommet påvirker nemlig mer enn forsterker, høyttalere og for den saks skyld kabler.

Man finner likevel ikke Dirac noe sted i menysystemet på M33. For å få tilgang til romkorreksjonen må man først laste ned app-en (PC, Mac, iOS og Android) og velge NAD under oppsettet. Da dukker til gjengjeld M33 opp automatisk i app-en, bare man er på samme nettverk. Og når korreksjonen er gjennomført, dukker Dirac plutselig opp i forsterkerens menysystem.

Heldigvis er fremgangsmåten forklart i en guide som ligger i kassen – hvis man ikke overser den i begeistringen over å få forsterkeren på plass.

Er du egoist eller sosial?

Korreksjonen skjer ved hjelp av en målemikrofon av samme type som følger med bedre surround-forsterkere. Man kan velge mellom å la korreksjonen dekke en hel sofa – eller bare den sylskarpe «sweet spot-en» i godstolen.

Det tar omtrent ti minutter å måle rommet med Dirac Live. Den tar for seg i alt ni målepunkter i rommet rundt lytteposisjonen. Et øyeblikk etter har programmet beregnet en korreksjonskurve som lagres i selve enheten. Man kan lagre fem oppsett av gangen. Du må for øvrig ikke nøye seg med programmets forslag. Hvis du for eksempel vil ha en mer fremtredende bass, kan du justere resultatkurven ved å tegne med fingeren på mobilskjermen før du lagrer korreksjonen i forsterkeren.

Romkorreksjonen jobber ikke bare sammen med den innebygde forsterkeren, men korrigerer også en eller flere subwoofere. Noe som bør gjøre den alltid brysomme integrasjonen mellom hovedhøyttalere og subwoofere, enklere.

Bare en ”light-utgave”

Utgaven av Dirac som er implementert i NAD M33, er imidlertid bare light-utgaven, som er virksom opp til 500 Hz. Vil du ha romkorreksjon i hele frekvensområdet, koster det USD 99 (ca. 620 kr) å oppgradere til fullversjonen. Man kan argumentere med at det er nettopp i bassområdet behovet for, og effekten av, romkorreksjon er størst. Og dette område er dekket av light-utgaven. Men man kan også argumentere med at det virker litt gjerrig at man ikke får fullversjonen med i prisen, når man legger nesten førti store på disken! Også selv om det skulle bety at butikkprisen på M33 ble tilsvarende 600 kroner dyrere.

Uansett – romkorreksjonen er fortsatt en klar fordel. Eventuelle ujevnheter i frekvensgangen i bassen (og alle rom har ujevnheter i bassen!), blir temmet. Det hjelper ikke bare på bassgjengivelsen, men gjør det også mulig å høre detaljer i mellomtoneområdet som tidligere ble overdøvet. Effekten er ikke så overveldende som på Lyngdorf TDAI-3400, men det viser at romkorreksjonen kan utgjøre forskjellen på god lyd og veldig god lyd.

Konklusjon

NAD M33 er ikke bare en forbedring av en allerede vellykket high end-forsterker. Det er i praksis snakk om et helt nytt produkt. Både hva angår teknologi, funksjonalitet og lyd.

Med tilveksten av HDMI, samt innebygget BluOS-streaming og Bluetooth i (nær) CD-kvalitet, takket være aptX HD, vil de fleste ha alle de kildene de har bruk for. Samtidig har lydkvaliteten fått et løft. Og det var vel å merke fra et svært høyt utgangspunkt. Sist, men ikke minst er M33 et morsomt selskap. Den spiller med en drive og begeistring som forgjengeren, sett i bakspeilet, manglet. Romkorreksjonen er kremen på toppen av bløtkaken.

Dessverre koster forsterkeren også fryktelig mange penger, men det er nå engang betingelsen ved high end. Og man kan enkelt finne konkurrenter som gir langt færre funksjoner for en høyere pris.