Ikke bare var Hegel Röst produsentens første hvite forsterker og den første som kunne fjernstyres via nettverket, men den var også den første integrerte til under 20.000 kroner som hadde SoundEngine2. Altså den nyeste versjonen av Hegels teknologi som betraktelig reduserer støy i musikksignalet.
I følge Hegel kan du tenke på SoundEngine som en slags «støydempings-hodetelefon for det elektriske signalet». Og det var ingen tvil om at Röst var en ganske eksepsjonell forsterker, spesielt når man tar dens kompakte ytre i betraktning. Du har plass til den i enhver bokhylle eller TV-benk, og den driver omtrent hva det skal være av høyttalere med overbevisning. Inntil et visst punkt. Skal du spille øredøvende høyt, er H190 et bedre – men også dyrere – valg.
Röst var også Hegels første forsterker med et nytt og behagelig OLED-display, i stedet for den smått intense blå tegnruten med strekoppløsning.
Se Gråbeins test av Hegel H120 i videoen over.
Med digitalinnganger, AirPlay og DLNA nettverksavspilling var Röst en forsterker for alle. Altså både for de som ønsket det enkelt, brukervennlig, og med en slank og nett formfaktor. Men også for dem som var villige til å betale litt mer for bedre lyd.
Ingen ankepunkter
Jeg hadde egentlig ingen ankepunkter mot Röst, annet enn at effekten var halvert i forhold til forgjengerens 2 x 150 watt (H160). Og at bassen låt litt «tørt». Men Röst låt likevel bedre på alle måter. Kontrollen på bassen var bedre, og lydbildet hang mer vektløst i luften. På bekostning av at maksimalt lydtrykk var 3 dB lavere.
Nye funksjoner
Å lage en «forsterker for alle» har sine forpliktelser. For i dag betyr det at forsterkeren også må ta hensyn til folk som ønsker mulighet for Spotify Connect i den ene enden, og så har man feinschmeckerne som ønsker Roon-avspilling i andre enden. Röst tilfredsstilte ikke disse behovene.
Den nye H120 har derimot Spotify Connect, og vi loves en gratis Roon-oppdatering i nær fremtid, som forvandler forsterkeren til et fullverdig Roon endpoint over nettverket. Altså, man slipper å bruke USB-kabel imellom PC-en og H120, bare koble den til nettverket med ethernet-kabel. Denne oppdateringen har dessverre blitt forsinket, og ikke noe jeg har fått testet. I stedet har jeg for det meste brukt USB ut fra PC, med Roon som avspiller. Maksimal oppløsning er da 96 kHz.
Ellers veldig lik
Med H120 har man beholdt effekten til Röst, og går man gjennom spesifikasjonene på papiret ser de to faktisk identiske ut. Også utseendemessig er de skvett like. Unntaket er at av/på-bryteren nå er litt mindre og midtstilt, i underkant av frontpanelet – hvor bryteren på Röst satt under venstre side. Big deal. Når jeg ser de to oppå hverandre, ser jeg også at H120, som vi fikk i hvitt, har en hvitere hvitfarge. «Vårt» eksemplar av Röst har til sammenligning et lite gulstikk.
Effektforsterkermodulen er den samme som i Röst, men Hegel har puttet inn en ny og bedre DAC, og forforsterkertrinnet skal også være forbedret. Det er likevel med de digitale inngangene de største forskjellene vil melde seg.
Hodetelefonutgang
Hodetelefonutgangen er også markant oppgradert. Denne låter en god del bedre på H120 enn på Röst. Bedre basskontroll, og mindre forvrengning når man spiller høyt. Har du et par skikkelige hodetelefoner, vil H120 få det frem dem.
La musikken strømme!
Siden de fleste nok vil bruke H120 til å drive et par skikkelige høyttalere, så fokuserer jeg mest på dette.
De trofaste Audiovector R3 Arreté får prøve seg først. Sangen From This Place fra Pat Methenys nyeste album av samme navn er en rolig jazzballade, med en flott strykeintro, deilig akustisk gitarspilling og med stemmen til Meshell Ndegeocello i midten av det hele. Spilt fra Tidal i Roon (96 kHz MQA, software-dekodet) er lyden med Hegel H120 nydelig luftig, og strykerne får bre seg gjennom luften som gass, akkurat som de skal. Stemmen til Meshell har nyansene i orden, og selv om kontrabassen ikke er instrumentet med størst fokus her, er det viktig å understreke fundamentet i denne for å gi lydbildet grunnmur. Det klarer H120 på imponerende vis, og låter i det hele tatt som en mye større forsterker.
Det er ikke like lett å høre forbedringen fra Röst til H120, enn det var å høre forbedringen fra H160 til Röst. For når jeg spiller gjennom Röst, har den mye av det samme å by på. Men lyden er ikke fullt så oppløst og gassaktig med Röst.
Rap
Når man så begynner å guffe opp lyden med Eminems Without Me så blir det klart, at selv om H120 ikke kan spille noe høyere, så låter den tøffere i bassen. Kontrollen er nok mye av den samme, men med bedre oppløsning i bassen får man mer fokus på de raske startene og stoppene i rytmeseksjonen.
Tilbake til Pat Metheny hører jeg nå også at lyden av kontrabassen er litt mindre gjennomsiktig og «analog» med Röst. Vi snakker nyanser her, og har du en Röst fra før, ville jeg ikke tenkt på det. Men, ja, du får noe ekstra med H120.
Billie Eilish sin nydelige James Bond-ballade No Time To Die er mektig, stemmen hennes gjennom Hegel og Audiovector setter seg i ryggmargen.
Elektrostater
Når jeg skifter over til et nytt høyttalerpar, nemlig elektrostatene Martin Logan ElectroMotion ESL X, så skjer det ting. Siden panelene spiller både mellomtone og diskant, er det helt sømløs sammenheng i de lyseste frekvensområdene. Bassen er litt slappere enn med Audiovector, og høyttalerne er en vanskeligere last. De dropper ned til 1,6 ohm ved 20 kHz, som bør bety at ulike forsterkere vil ha ulik gjengivelse av overtoneområdet med disse høyttalerne.
Både Röst og H120 understreker den meget raske responsen til elektrostathøyttalere. H120 er mer finmasket, hvor stemmen til Aurora på Walking in the Air er bedre definert, og kommer lenger ut i rommet. Det er interessant at høyttalerne ikke er i nærheten av oppløsningen til de mer tradisjonelle fra Audiovector, og siden jeg synes R3 Arreté får frem forskjellene like godt som ESL X, så går jeg tilbake til dem.
Konkurrenter
Når man snakker om kompakte forsterkere i denne prisklassen er Naim Uniti Atom nærliggende å snakke om. Den er ikke like nøytral som Hegel, men låter mer engasjerende enn Röst ved lavt lydnivå. Fordi Röst kan låte litt «tørt», hvor Atom har en saftigere bass. H120 har mer av den engasjerende bassen, og når man drar opp lydnivået så blir Atom tidligere kortpustet. Dermed er H120 en mer komplett forsterker enn både Atom og Röst, hvis man da ser bort fra at strømmedelen i Atom er i en annen liga.
Vi tar også med NAD M10, som har 100 watt og dessuten har fullverdig MQA-dekoding. De 100 wattene i Klasse D gir ikke så veldig mye mer headroom, men den låter også bra. Og har du et mindre enn optimalt lytterom, kan innebygd Dirac Live romkorreksjon gjøre underverker med lydkvaliteten i akkurat ditt rom. Som gjør at Hegel H120 har reell konkurranse der.
Sin egen største konkurrent
Men den største konkurrenten til H120 er ingen av de nevnte. I stedet kommer den fra Hegel selv. For øk budsjettet med bare 5.000 kroner, så får du nå den enda bedre H190. Den har nemlig gått ned i pris siden HiFi Klubben tok over agenturet, og den kan alt H120 kan, bare bedre. Dobbel effekt, enda heftigere bass og bedre lyd. Skal du gå for H120 over H190, må det være fordi du har falt for det kompakte ytre og synes H190 blir for stor. For den er såpass mye bedre at jeg aldri ville nølt med å spa opp de ekstra 5.000 kronene, og klint til.
Konklusjon
Hegel har laget en forbedret etterkommer til den kompakte Röst, en forsterker grunn og lav nok til å passe inn i nært sagt hvilken som helst bokhylle. Men verken Röst eller etterkommeren H120 er noen pingler; her drives det meste av høyttalere med overbevisning, til tross for at effekten er på feil side av 100 watt.
Når du er ferdig med å bli imponert over den stramme basskontrollen og oppløsningen i basstonene, så kan du begynne å nyte det store, gassaktige lydbildet hos H120. Lyden er ikke akkurat et kvantesprang over Röst, men utvilsomt bedre. Nytt er også støtte for Spotify Connect, og snart blir den Roon Ready.
Tross enkelte konkurrenter i sin egen prisklasse, er det kanskje Hegel selv som kommer til å ta mest markedsandeler fra H120. For bare fem tusen mer får du nemlig H190, som er enda bedre. Men er det trangt om plassen, og du ønsker den stramme basskontrollen Hegel er kjent for, er H120 et glimrende valg.
Lyd & Bilde mener
Det kompakte og snertne ytre står i kontrast til det gigantiske lydbildet med stålkontroll over basselementene. Kombinert med svært finmaskede overtoner, og alle digitalinngangene du trenger. For noen høyttalere ¬– og lyttere – kan 2 x 75 watt bli litt knapt. Prissteget opp til den enda bedre H190 er dessuten knapt merkbart.
Veil. pris 22998 kr
Spesifikasjoner
- Utgangseffekt: 2x 75 W i 8 Ohm
- Dempefaktor: Mer enn 2000
- Innganger: 3 optiske, koaksial, USB, nettverk, XLR, 2 RCA
- Oppløsning USB: 96 kHz
- Nettverk: AirPlay, Spotify Connect, IP-styring, Roon Ready (fremtidig oppdatering)
- Linjeutgang: Variabel RCA
- Mål: 10 x 43 x 31 cm (H x B x D)
- Vekt: 12 kg
- Utførelse: svart eller hvit
1 hendelser på “Hegel H120”
Legg igjen en kommentar
Vil du lese hele artikkelen?
Med LB+ Total får du tilgang til ALT innhold på Lyd & Bilde og L&B Home.
Allerede abonnent? Logg inn her
-
Prøv LB+ i 30 dagerKun 49,-
Fornyes etter 30 dager, ingen bindingstid.
-
LB+ Total års abonnementKun 137.50 mnd
Du sparer 288 ,-
Når kommer anmeldelsen av Hegels h390?