Sonys dyreste Blu-ray-anlegg er et lekkert designanlegg med tannpirkertynne høyttalere av aluminium. For å oppnå mest mulig membranflate på disse tynne stengene, har hver høyttaler fått to mellomtoneelementer på 1,6 x 12 cm. Membranflaten av de to elementene tilsvarer omtrent den til ett sirkulært element på 3 tommer.

I dette anlegget benyttes trådløs lydoverføring til bakhøyttalerne. Det vil si, det er kabler, men disse er koblet til en ekstra forsterker som plasseres midt imellom disse høyttalerne. Denne får trådløs overføring fra hovedenheten foran. Dermed slipper man å dra lange kabler over rommet fra front til bak.

Anlegget har autokalibrering, som ved hjelp av den medfølgende målemikrofonen måler avstand til hver høyttaler og deres innbyrdes lydnivå, og prosessoren justerer deretter.

Anlegget i bruk
Positivt er det at man kan sette skjermmenyen til å snakke norsk, mens bruksanvisningen har svensk og dansk som nærmeste morsmål. Etter litt plunder med skrutrekker for å skru sammen høyttalerne og alt er koblet opp, er det enkelt å kalibrere det. Autokalibreringen går lynkjapt! Brukermessig er det likevel et par skavanker. Knappene på fjernkontrollen er små og uoversiktlig mange. Noen av dem har lilla skrift mot svart bakgrunn, som er vanskelig å se. Dessuten er slett ikke alt like intuitivt. Knappen ”Sound mode” er ikke knappen for å velge mellom stereo og surroundlyd. Det er derimot knappen ”Decoding mode”, som er gjemt bak et deksel. Innstillinger må også foregå ved hjelp av skjermmenyen på tv-en, for man ser ikke i tegnruta hva man holder på med.

Lydkvaliteten
Musikk i stereo gjengis med åpne og tydelige sangstemmer. Ordene kommer veldig tydelig frem, takket være et godt artikulert overtoneområde. Her skiller Sony seg ut fra mange andre småanlegg, og viser hvorfor dette anlegget koster litt ekstra. Det er imidlertid litt vel friskt i toppen, slik at s-er og andre harde konsonanter blir litt vel pågående. Det mangler også litt guffe i nedre mellomtone, slik at mannsstemmer blir vel slanke.

Bassområdet er satt altfor høyt av autokalibreringen. Det rumler i bunnen som en tørketrommel, ødeleggende for bassinstrumentene så vel som resten av lydbildet. Vi setter det ned til – 6 dB (minimum). Dette gjør bassen mye mer balansert og bringer frem detaljene fra bassinstrumentene, samtidig som hele lydbildet blir mer riktig.
Lydbildet er litt slankt dybdemessig, og instrumentene plasseres litt uryddig holografisk sett. Men til å være et designsystem med så syltynne høyttalere som her, overrasker det oss positivt.

Film og musikk i surround tatt opp i HD låter generelt fint. Dialoger er tydelige, og lydbildet er stort og åpent, takket være nokså god oppløsning i overtonene. Men mange HD-innspillinger har masse informasjon i bassen, som er problematisk for subwooferen. Både den og høyttalerne skurrer på de mest kravstore partiene, og det er tydelig at anlegget ikke takler dynamikken veldig bra. Det burde være mulig å spille litt høyere uten at det er noe problem. Men igjen, til designanlegg å være, ikke gærent. Close, but no cigar.

Bildekvalitet
Bildekvaliteten på Blu-ray er meget imponerende ved første øyekast. Det er skikkelig smell og trøkk i bildene, som er knivskarpe. På litt avstand og på en ikke for stor skjerm er det en blendende skarphet vi ser. Detaljene i skjeggstubber, hår, skog og gress er meget tydelige.

Går vi innpå bildet, ser vi imidlertid at det er litt pikselstøy, det er et litt hardt lys i ansikter. Konturene er veldig skarpe, som gir et glimrende skarphets- og dybdeinntrykk. Men duse sjatteringer på himmel, skyer og hav er noe grovsteget. For i det hele tatt å reagere på dette, må man sette spilleren opp mot en annen spiller på hver sin likt kalibrerte skjerm, og man må se forskjellene i sanntid. Det er nemlig ikke mye som skiller to Blu-ray-spillere fra hverandre.

På vanlig DVD ser vi imidlertid at spesielt ansikter ser litt flate ut. Det er litt få nyanser i hudfarger. Sony har en litt grov gråtoneskala i de mørke områdene, som gjør at det mangler litt på nyansene. Ellers må vi si at oppskaleringen av lavoppløste bilder til 1080p skjer problemfritt. Skarpe kanter i bildet, som fort kan se sagtannet ut, gjengis jevne og fine.

Også i denne testen:

HD-opplevelser i "designklær"