Vanlige kompaktkameraer er blitt stadig bedre. Noe av dem er også godt utstyrt, men Canons nye PowerShot G11 stiller i en klasse hvor utvalget er lite, prisen høy og utstyrsnivået på nivå med mange speilreflekskameraer. Derfor er kameraer som G11, Panasonic Lumix LX3, Nikon P6000 og Leica D-Lux 4, attraktive for alle som vil ha funksjonsnivået til speilrefleksen i en liten, diskret og reisevennlig innpakning.

Disse kravene oppfyller G11 langt på vei. Kameraet har naturligvis muligheten til å lagre bilder i både JPEG- og råfiler, og fotografen kan ta full kontroll over eksponering, lysmåling, fokus og hvitbalanse i tillegg. Noe som svært få kameraer i kompaktklassen kan oppvise maken til. Med unntak for de allerede nevnte modellene. Canon G11 etterfølger G10, og for å gjøre nykommeren attraktiv, har Canon tatt to smarte grep på G11 som de fleste vil sette pris på.

Bildebrikken er byttet ut og har fått lavere oppløsning. Nå er den 10 megapiksler mot forgjengerens 14,7. Tapet av oppløsning veies langt på vei opp av en bildebrikke med bedre plass til sensorer, som er mer følsom enn den forrige bildebrikken som støttes av en ny bildeprosessor (DIGIC IV), og som derfor ikke gir like mye bildestøy på høy lysfølsomhet som G10s bildebrikke. Canon har lagt til en vipp- og vribar skjerm, med samme høye oppløsning, med 0,2 tommer mindre enn 3-tommers skjermen på G10. Den legger på ekstra vekt og tykkelse sammenlignet med G10, men er langt mer praktisk enn den håpløse optiske søkeren som dekker lite av bildeflaten og ikke en gang dekker sentrum av bildene på alle brennvidder.

Betjening
G11 har arvet 5 x zoom med brennvidder fra 28 – 140mm og optisk bildestabilisator fra forgjengeren G10. Største blenderåpninger er derfor de samme, f2,8-4,5. Innstillingsrattet på baksiden er litt mindre, men foruten at strømbryteren nå er blir sirkulær og at utskriftsknappen ikke lengre er belyst, er kontroller, ratt og knapper lik på G11. Maksimal lysfølsomhet er økt 3200 ISO, kameraet har fått HDMI-utgang – men ikke HD-video – og nå er korteste lukkertid med blitssynk 1/2000 sekund.

Hvilket betyr at betjening og brukeropplevelsen er den samme som på G10, altså meget bra. Skjermen vipper forresten ikke ut 180 grader, av en eller annen grunn stopper den rundt 175 grader. Hvis man må, er det også mulig å kjøre lysfølsomheten opp til 12800 ISO i Low Light-modus, men da faller oppløsningen til 2,5 Mp, slik at bildene ikke egner seg til forstørrelser i særlig grad.

Til fart og spenning er fremdeles et speilreflekskamera å foretrekke. En G11 har hverken autofokus- eller skuddhastighet til å holde følge med bevegelige objekter. Men et unntak for normal gange, men junior på fotballtrening foreviges best med et speilreflekskamera.

Bildekvalitet
Derfor blir det reise, reportasje, portretter, fest- og feriebilder som sannsynligvis blir vanlig føde for et G11. Og det egner det seg svært godt til. Kameraet er riktignok ikke særlig lommevennlig. Det er stort og klumpete til kompaktkamera å være, men mindre enn for eksempel Olympus PEN E-P1 og Panasonic Lumix GF1. Som er kompakte microFourThirds-kameraer med utskiftbar optikk og større bildeflate på bildebrikken enn G11.

Bildekvaliteten ligger da også et sted mellom kompaktkameraer og microFourThirds-kameraer. Oppløsningen er merkbart lavere enn på G10, som får fram bitte små detaljer i bildet bedre enn G11 på lave ISO-verdier. Men bildestøyen er mindre fremtredende på G11. Der G10 frembringer synlig bildestøy på 800 ISO, må man passere 1600 ISO på G11 for at kornstøyen skal bli like fremtredende. Et lite fremskritt, som har enda større verdi fra 80-400 ISO, hvor støynivået hele tiden ligger unna G10s bildefiler.

Fargegjengivelsen er også en liten forbedring. Side om side kan man se at G11 har bedre fargemetning og litt mer nøytral fargebalanse. Skarpheten i bildene er ikke noe dårligere, men lavere oppløsning gir dusere detaljgjengivelse på forstørrelser. Sammenlignet med bildefiler fra Olympus E-P1 er resultatet full seier til Olympusen, hvis mye større bildebrikke har langt mindre bildestøy, større fargemetning og finere gradering av fargetoner.

Konklusjon
Canons nye G11 leverer litt finere bildefiler en forgjengeren og da er det spesielt kontroll over bildestøy som er klart forbedret på G11. Den vippbare skjermen er praktisk – og bare det å ha kontroll over de viktigste funksjonene utenpå kameraet i stedet for i skjermmenyene, er grunn god nok til å foretrekke G11 fremfor andre kompaktkameraer. Men, G11 er ikke særlig kompakt. Det ser ut som en kjempe ved siden av PowerShot S90, og er omtrent like stort og dyrt som et Olympus E-P1. Man kan derfor lure på om G-seriens dager er talte. Foruten at objektivet kan felles inn i kameraet, har det ikke mange andre fordeler sammenlignet med de kompakte mFT-kameraene med utskiftbar optikk. Men like fullt er G11 et fremragende.kamera, bare på sine egne premisser.

Også i denne testen:

Test av Canon Powershot G11 og Canon Powershot S90