Sonys lille ZV-1F er til forveksling lik den suksessrike RX100-serien, som lenge har vært blant de beste kompaktkameraene. Men denne utgaven er basert på det mer videosentriske ZV-1, et kamera som først og fremst er laget for videoopptak.

Man kan ta stillbilder også, men bare i jpeg-kvalitet, og ikke i RAW-kvalitet, som på ZV-1. 

Kameraet er som det mer avanserte ZV-1, rettet mot videobloggere, og kan ta opp video i riktig fin 4K-kvalitet fra den 1-tommers CMOS-bildebrikken på innsiden av det knøttlille kamerahuset. Som i motsetning til den lyssterke 24-70mm zoomen vi kjenner fra ZV-1, har en fast 20mm f2 vidvinkelbrennvidde. Zooming er kun digital her, det samme er bildestabiliseringen. 

Sony har åpenbart forsøkt å gjøre kameraet så enkelt å bruke som mulig, og har lyktes godt med det. Knappene er veldig små, men man reddes av en fin svingbar pekeskjerm, som faktisk gir kameraet god brukervennlighet.

I likhet med ZV-1, har kameraet en trehoders mikrofon på toppen, og ved siden av den en multikontakt som kan brukes til blits, videolys eller en ekstern mikrofon. Kameraet har mikrofoninngang på siden, men ingen tilkobling for hodetelefoner.

På et RX100VII er det en programmerbar funksjonsring rundt objektivet. Den mangler her, og kameraet har heller ingen søker. Så ZV-1F er ikke bare en enklere utgave av RX100-serien, det er også en enklere utgave av ZV-1. Blant annet mangler kameraet ND-filteret, som er fint å ha når man trenger lengre lukkertider for eksempel.

Forenklet funksjonsnivå 

Skuddtakten er redusert fra 24 til 16 bilder/s, og den lynraske 315-punkters autofokusen som imponerte oss på ZV-1, er erstattet av en konvensjonell kontrastbasert autofokus som ikke er i nærheten av like kjapp eller presis. Den sliter med å følge ansikter når personene beveger seg fort, eller snur seg vekk fra kameraet et lite sekund.

Men kameraet har Sonys tretrinns sminkefunksjon hvor man kan velge hvor mye digital sminke man vil ha. Den fungerer etter hensikten, og fjerner rynker og glatter ut huden, uten at øynene blir uskarpe – og den kan slås av når man ikke trenger den. En annen funksjon, som for mange er langt nyttigere, er den digitale bokeh-effekt som gir mykere bakgrunner og aktiveres med en knapp på toppen av kameraet.

Kameraet har også objektfokusering som aktiveres med Fn-knappen. Den bytter fokus mellom ansiktet til influenseren, og objektet vedkommende viser fram, med hovedfokus på objektet.

Sony tilbyr et kamerastativ som også fungerer som Bluetooth fjernkontroll – GP-VPT2BT – som gjør kameraet langt mer anvendelig som videokamera. 

Videofunksjoner

Som på de fleste kameraer med pekeskjerm, betjener man også autofokusen med lette berøringer på skjermen. I godt lys fungerer det fint, og autofokusen følger objektets bevegelser, men som nevnt er ikke sporingen av ansikter og øyne alltid like presis. 

Kameraets digitale bildestabilisering beskjærer bildeflaten med en faktor som gir litt smalere brennvidde på cirka 25mm. Den digitale stabilisatoren sliter med å dempe bevegelser, og hvis man er vant til videostabiliseringen i en iPhone 13 eller 14 Pro, er stabiliseringen i ZV-1F bent ut elendig.

Videokvalitet

Bilde- og videokvaliteten er heldigvis meget god. Selv om man ikke får råfilopptak på stillbilder, er bildene skarpe, fri for støy og med meget god bildedynamikk. Hvertfall for et kompaktkamera. 

Men det er som videokamera ZV-1F er på sitt beste. Det leverer svært god 4K-kvalitet med 30 fps, og støtter S-Log2, S-Log3 gradering av opptak i etterbehandling, og hybrid log gamma som gir bedre dynamikkomfang (HLG 1, 2 og HLG 3). Det tar opp video kun i 4:2:0 8-bit opptil 100 Mbps, men med samme XAVC S profil som Sonys profesjonelle videokameraer.

Vloggere vil utvilsomt sette pris på muligheten for vertikale videoopptak som kan overføres til mobilen og brukes som Reels på sosiale medie. Opptakene kan også redigeres i Sonys Imaging Edge og Movie Edit app.

Konklusjon

Sony ZV-1F har for mange begrensninger til at vi synes det verdt å anbefale kameraet. Det er ingen ting i veien med bilde- eller videokvaliteten, selv om vi ikke forstår hvorfor Sony fjernet RAW-opptak på kameraet. Det finnes flere argumenter for ZV-1F, som at det er lite og lett og at batteritiden er forbedret sammenlignet med ZV-1. Men det er ikke til å komme fra at mange mobiler gjør en bedre jobb med video enn dette kameraet klarer, og når prisen på et Sony ZV-1 har falt til samme nivå som prisen på et ZV-1F, ser vi ikke helt poenget med å kjøpe et Sony ZV-1F.