: Sony SLT Alpha 57

For to år siden slapp Sony det første systemkameraet hvor det tradisjonelle vippespeilet, var byttet ut med et gjennomsiktig speil. Som ikke beveget seg når man tok bilder. Noe som hadde sine fordeler. På den ene siden var det mulig å lage kameraet litt mindre, fordi speilhuset med all speilmekanikken kunne være mindre enn vanlig. Den andre fordelen var økt skuddtakt. Alpha 55 som kameraet het, kombinerte svært kompakt fysikk, med svimlende 10 bilder per sekund, på serieopptak.

I tillegg var bildekvaliteten meget god, og kritikere verden over roste Sonys første SLT-kamera (Single Lens Translucent) med gjennomskinnelig speil. SLT-A57 er arvtageren til A55, og selvsagt er alt bedre i følge Sony. Det er hvert fall kjappere, og 700 kroner billigere enn A55 var i 2010. Men det er også større og tyngre, og fordelen A55 hadde med kompakt fysikk, er borte på A57.

Bildebrikken er ny, men fremdeles 16 megapiksler. Forbedringene på A57 ligger i bildeprosessoren, batterikapasiteten, 1080p/50/25fps HD-video, utvidet følsomhet til 16000 ISO – og en rekke nye bildeeffekter som man kan legge på bildene. Kameraets nærmeste konkurrenter er Nikon D5100 og Canon EOS 600D, men som vi skal se, kan Sony-kameraet noen triks de andre ikke kan.

Brukervennlighet
Den eneste fordelen med at A57 er større enn forgjengeren A55, er bedre plass til hendene, og et større håndgrep. Det har også gitt plass til et større batteri, og mer praktisk plassering av knapper og ratt. Ergonomien er gjennomgående bra, men en blunder har Sony begått. Den vri- og vippbare skjermen er hengslet i underkant av kameraets bakside. For egen del er vippbar skjerm oftest brukt når kameraet står på stativ. Da må man huske på å vippe ut skjermen, før man setter kameraet fast på stativet. Ellers er det ikke mulig å vippe skjermen ut.

Siden speilet står bom fast, slippes lyset gjennom speilet til bildebrikken på baksiden. Men speilet har et reflekterende belegg som sender lyset fra objektivet til en sensor som plukker opp lyset, og viser bildet på den integrerte LCD-søkeren. Som er bra, med god oppløsning og oppfriskningstakt, men akk så mørk. Selv med lysstyrken på maks, blir søkerbildet mye mørkere enn på Sony NEX-7 og Olympus OM-D E-M5s OLED- og LCD-søkere. Ikke bra.

Bildekvalitet
Sony-kameraet banker konkurrentene på hastighet. Grundig. Autofokusen er lynkjapp og skuddtakten høy, og gjør det mulig å få skarpe action-bilder, der de andre må gi tapt. Kameraet klarer – i godt lys vel og merke – å fokusere mellom hvert av de 10 bildene det makter å ta på ett sekund. Det er også mulig å klemme ut 12 bps, men da faller oppløsningen til det halve.

En annen praktisk mulighet på A57, er Clear Image Zoom, hvor man kan zoome 2 x digitalt i motivet og bevare oppløsningen ved interpolering av bildet, under prosesseringen etter at bildet er tatt. Denne funksjonen kan også endre utsnittet i kombinasjon med ansiktsgjenkjenning – Auto Portrait Framing –  og plassere objektene i bildet etter det gylne snitt, tredelsregelen hvor bildeflaten er delt inn i ni ruter.

Til syvende og sist skal man se bildene. Da er bildekvaliteten viktig. Og her skuffer ikke A57. Litt overmettede farger og kontrast ser kanskje tiltalende ut for mange, men helt nøytralt er det ikke. Oppløsningen og skarpheten er fremragende, også tatt i betraktning at det gjennomskinnelige speilet slipper gjennom mindre lys, og er et ekstra glass foran bildebrikken. Eksponeringspresisjonen er det lite å utsette på.

På høye ISO-verdier, som 12800 og 16000 ISO, er det mye bildestøy. I form av kornstøy og fargestøy. Her er både EOS 600D og D5100 bedre. Forskjellene utjevner seg på lavere ISO, og fra 100 til 3200 ISO, er det bare marginale forskjeller mellom de tre systemkameraene. Men Sonys aggressive støydemping på høy ISO, reduserer oppløsning og bildedynamikk merkbart. Sammenlignet med for eksempel Nikon D5100.

Konklusjon
Videokvaliteten er også god, og fullt på høyde med konkurrentene. Bare husk at AVCHD-formatet Sony bruker ikke er kompatibelt med alle videoredigeringsprogrammer det ute. Det er ikke mye å trekke for på Sony A57. Bildekvalitetene er i toppklasse, det banker alle på hastighet og er godt forspent med funksjoner. Prisen kan synes litt stiv sammenlignet med de nærmeste konkurrentene, men hvis man er ute etter et kompetent kamera med klasseledende skuddtakt, er A57 action-kameraet fremfor noen i denne klassen.

Praktisk vippeskjerm på A57.