TEST: Sony RX1R III

Sony RX1R III er kameraet vi aldri trodde vi skulle få se. Det superkompakte fullformatkameraet lanseres nemlig 10 år etter at forgjengeren så dagens lys. Og 13 år etter at Sony lanserte den aller første utgaven av verdens minste fullformatkamera. 

Originalen vakte berettiget oppsikt. Et kamera med en 24 Mp fullformat bildebrikke bak skarp 35mm Zeiss-optikk, som attpåtil gikk i lommen, var nesten revolusjonerende i 2012.

Dessverre var kameraet bakpå på flere områder, allerede ved debuten. 

Kameraet manglet søker, batteritiden var en vits, og selv om bildekvaliteten absolutt var godkjent, var det mye penger for et kamera med så mange mangler. Det hjalp ikke at Sony lanserte en oppfølger – RX1R – året etter, bare uten optisk lavpassfilter for å vinne litt bedre detaljoppløsning. 

Da RX1R II så dagens lys i 2015, hadde Sony tatt grep på flere områder. En ny 42 Mp bakbelyst bildebrikke med variabelt optisk lavpassfilter tok bildekvaliteten til nye høyder. En oppfellbar søker og vippbar skjerm var etterlengtede oppgraderinger, men batteritiden var om mulig enda dårligere. Sony insisterte fremdeles på å bruke et bittelite 1240 mAh batteri fra deres kompakte Cyber-shot-kameraer.

Samtidig var det blant de dyreste fullformatkameraene på markedet.

Det er for så vidt også Sony DSC-RX1R III, som det heter. Det er bare slått av Leica Q3, som også er det eneste andre kompakte fullformatkameraet i dagens marked. 

Uvanlig kompakt og lett

Det nye RX1R III har fått Sonys Exmor R bakbelyste CMOS bildebrikke i fullformat. En Bionz XR gjør prosessorjobben, og i den andre enden sitter et Zeiss-merket Sonnar T* objektiv med 35mm brennvidde, lysstyrke på f2, og en makroinnstilling som gir 20 cm nærgrense.

Rundt denne viktige kjernen i kameraet, har Sony gjør det de er best i klassen på: Miniatyrisering. Kameraet er knøttlite for et fullformatkamera med så lyssterk optikk. Det har gitt seg et par uheldige utslag. 

Søkeren er liten, lavoppløst og ikke særlig lyssterk, eller fargekorrekt. Pekeskjermen kan hverken vippes eller vris, og det er ingen innebygget blits her. 

Sony har endelig funnet plass til et større batteri, men det er bare på 1020 mAh, så batteritiden er ikke all verdens forbedret.

Men autofokusen – som har såkalt AI-prosessering, er i en klasse for seg. Lydløst og lynraskt finner kameraet fokus, og selv om det ikke er noe actionkamera med en skuddtakt på anemiske 5 bilder/s, følger det bevegelige motiver med perfekt presisjon.

Sammen med det hendige formatet utgjør det en ytterst kapabel kamerapakke. 

Kameraet er lynraskt og responderer på fotografens minste vink. Selv uten et formet håndgrep, ligger det godt i hånden, og diskret gatefotografering er en fryd. 

Man kan leke seg med Sonys 12 ulike kreative innstillinger – Creative Looks – ikke så ulikt Fujifilms filmsimuleringer og kreative innstillinger. Men det er ikke like velpolert på Sony-kameraet, som det er hos Fujifilm. Som også har flere muligheter for fintuning av jpeg-kvaliteten. 

Kameraet kan ta opp video også, som alle RX1-modeller før det, men her er det 4K30p opp til 10-bit 4:2:2 med All-I-koding som gjelder. Det har også mikrofonkontakt, så en mikrofon på toppen vil gjøre kameraet til et fint reportasjekamera i et hendig format. 

Men tenk så nyttig det hadde vært i kombinasjon med en vippbar skjerm …

Tilbehør 

Det finnes allerede en del tilbehør tilgjengelig for RX1R III. Foreløpig finnes det ikke noe avtakbart håndgrep, for eksempel med Arca Swiss-feste, men det finnes et oppsiktsvekkende kostbart tommelgrep – TG-2 – som festes i kameraets Multi Interface blitssko, og et svinedyrt etui i halvformat kalt LCS-RXL. 

Foruten et par ekstra batterier, vil nok mange gå for solblenderen LHP-1 i lettmetall, som klikkes fast på objektivets bajonettfatning. Filterdiameteren er forresten 49mm.

En nettadapter for lading er ekstrautstyr, det samme er en skjermbeskytter i glass, men det følger med en avtakbar øyemusling som skrus fast rundt søkeren.

Bildekvalitet 

I likhet med sine forgjengere har ikke RX1R III bildestabilisering. Det vil si, på video kan man velge stabilisering, da får man også en 1,3x beskjæring med på kjøpet. 

Beskjæring er også hva man får hvis man bruker kameraets Step Crop Shooting-funksjon.

Da veksler man med en tildelt knapp, mellom full oppløsning på 35mm brennvidde, til 29 Mp og beskjæring tilsvarende 50mm brennvidde, og 70mm brennvidde med 15 Mp oppløsning. Det er en funksjon som jeg selv brukte en del, og som i mange tilfeller er kjekk å ha.

Bildebrikken i kameraet kjenner vi fra andre Sony-kameraer. Den har et antirefleksbelegg på den ene siden, og som alltid, er den uten et optisk lavpassfilter. I våre tester viser den at Sony er blant de beste på sensorteknologi, og etter hvert er de blitt blant de beste på bildeprosessering også. 

For makan til kvalitet skal du lete lenge etter, i et så kompakt format.

Uten en test av Leica Q3 i arkivet, er det ikke godt å si hvilken av dem som leverer den beste bildekvaliteten, men Leicas 28mm f1.7 foran en tilsvarende bildebrikke, vil garantert gi Sony-kameraet noe å bryne seg på.

Det eneste kompakte kameraet vi faktisk har testet, som leverer høyere detaljoppløsning og større fargedybde, er Fujifilm GFX 100RF. Men det er som kjent et mellomformatkamera med en større 44 x 33 mm bildebrikke.

Sony-kameraets fargegjengivelse og tonalitet, er likevel noe av det beste vi har sett. 61 Mp gir en ekstrem oppløsning, og bildedynamikken er tilsvarende høy. Personlig synes jeg fremdeles at Sonys jpeg-prosessering ligger litt bak de beste på fargegjengivelse, men du verden for noe råfiler.

Her har man mye å gå på og filene lar seg strekke i alle retninger under etterbehandling. Der kan man også kompensere litt for objektivets avtagende skarphet i hjørnene på blender 2, en skarphet som er på sitt aller jevneste fra f4, men svært jevn allerede fra f2.8.

Uansett, her er det fint lite å utsette på bildekvaliteten, som er så høy som man kan drømme om i et kompaktkamera.

Konklusjon

Hvis vil skulle ønsket oss noe i et RX1R IV, så hadde en vippbar skjerm, større høyoppløst søker, bildestabilisering, og bedre batteritid helt klart stått på ønskelisten. Den høye prisen får man neppe gjort noe med, så kan man leve med prislappen og manglene, får man et fantastisk kamera i Sony RX1R III. Man kan knapt klage på bildekvaliteten, og bærbarheten er unik for et fullformatkamera. Skyter man stillbilder på råformat, får man mye glede av bildefiler som tåler å strekkes mye, og det er bare de kreative evnene som setter begrensinger på hvor flotte bilder man kan ta med et RX1R III. Et kamera vi aldri trodde vil skulle få se, men som vi er meget glade for at eksisterer.