Og om du trodde at et billig HD-kamera gir like godt bilde som et dyrt, tar du skammelig feil. Bare med stort nok objektiv og kraftig nok prosessering kan man virkelig begynne å snakke om å få utbytte av den seks ganger høyere oppløsningen enn hva PAL-standarden tilbyr. Høyere oppløsning krever nemlig mer lysinnslipp, samtidig som flere piksler krever kraftigere prosessor, spesielt ved raske kamerapanoreringer eller når man filmer objekter i bevegelse. Et dårligere kamera vil da slite med en del bildestøy.
3D som ekstrautstyr
Panasonic har et seriøst HD-alternativ i form av den nye 900-serien. Den tar over som toppserien for konsumenter, etter fjorårets 700-serie. Ønsker du dessuten å kunne filme i 3D, er alternativene få. I skrivende stund er det bare Panasonic som tilbyr 3D-linse til sine seriøse konsumentkameraer. Sony og JVC er rett rundt hjørnet med hvert sitt dedikerte 3D-kamera (de er lansert når du leser dette), og det er omtrent det. 3D gir en ekstra dimensjon i form av dybde, og kan være veldig gøy om kvaliteten er på stell. I tillegg til motivet får du også avbildet mellomrommet mellom objektene. I stedet for flate bilder, gjenskapes 3D-følelsen fra virkeligheten.
Tre modeller
I 900-serien finnes tre modeller, hvor eneste forskjell er hvordan video lagres. Basismodellen HDC-SD900 lagrer video på SD-kort på inntil 64 GB (SDXC). HDC-TM900 gjør også dette, men har i tillegg et innebygd minne på 32 GB. Dermed har du en god del lagringsplass, selv om du ikke skulle ha et minnekort tilgjengelig. HDC-HS900 har også minnekortlagring, men har i tillegg innebygd harddisk på 240 GB, for den som virkelig trenger lang opptakstid! For ordens skyld: I full 1080p/50 (maksimal kvalitet) gir 32 GB plass til omtrent 2t 45min opptakstid. Deretter finnes flere steg, ned til laveste kvalitet som gir 14 timers opptak. Multipliser kapasiteten med 7,5 for harddiskkameraet.
Format og oppløsninger
Her tester vi det minnebaserte kameraet HDC-TM900. Kameraet lagrer video i formatet AVCHD, som veldig mange andre HD-kameraer. Dette formatet er imidlertid ikke kompatibelt med progressive HD-bilder, så for kvaliteten 1080/50p lagrer kameraet i MPEG-4. Mens forgjengerserien 700 kun lagret i ulike HD-modi, har Panasonic nå tatt konsekvensen av at man innimellom ønsker å filme i lavere oppløsning, for å gjøre redigering enklere. Derfor har 900-serien mulighet til å ta opp i såkalt iFrame, som gir en oppløsning på 960 x 540 progressive linjer, altså litt lavere enn standard PAL-oppløsning. Vær oppmerksom på at iFrame bruker nøyaktig like stor datastrøm som høyeste oppløsning (1080/50p), altså 28 Mbps, og dermed gir under tre timers opptakstid på det innebygde 32 GB minnet. Vi anbefaler med andre ord å skaffe ekstra minnekort!
Nye funksjoner
Foruten å ha fått en litt større berøringsskjerm og kanskje et enda litt mer intuitivt menyoppsett, har HDC-TM900 en nyere optisk bildestabilisator. I likhet med forgjengeren kommuniserer kameraet med optikken, slik at objektivet vrir på seg i takt med at hånda skjelver. Dette i stedet for digital bildestabilisator, som forringer bildekvaliteten. Med den nye stabilisatoren reagerer kameraet enda litt tregere på panoreringer og bildebevegelser, for å gi et enda roligere bilde. Det kan virke litt i overkant når man filmer, men når opptaket spilles av på en skjerm, setter vi virkelig pris på det roligere bildet. Det holder seg dessuten skarpere under raske panoreringer. Om ønskelig, kan selvsagt funksjonen skrus av. Dette kan spesielt være en fordel når kameraet står på stativ.
Nærmest identisk
Bortsett fra dette, er det ikke mye nytt å snakke om. Som hos forgjengeren har kameraet tre CMOS-bildebrikker; én til hver farge, for best mulig fargedybde. Kameraet har et vell av innstillingsmuligheter for både bilde og lyd (mikrofonen tar faktisk opp i 5.1 surround). Eller velg auto. Da stiller kameraet hvitbalanse etter miljøet, og det har dessuten ansiktsgjenkjennelse for best mulig gjengivelse av hudfarge. Inngang for ekstern mikrofon er på plass, og det finnes også hodetelefonutgang.
Bildekvaliteten
Som forgjengeren har kameraet eksepsjonelt bra bildekvalitet. Fargegjengivelsen er dyp og naturtro, og bildene er knivskarpe både inne og ute. Bildestøy er det imponerende lite av, i hvert fall i 1080/50p-modus, og i det hele tatt er det ekstremt bra. Alle andre 1080-modier er linjeflettet (1080i), noe som kan gi litt oppbrudd i linjene ved raske panoreringer og objekter i bevegelse. Bildestabilisatoren minimerer dette problemet, men det blir likevel klart best i 1080/50p. Da er etterslep nærmest fraværende, og bildet har vesentlig mindre støy. Støy blir et større problem jo mer du går ned på kvaliteten til fordel for å få plass til mer video. Vi anbefaler derfor ikke laveste kvalitet.
Det skal sies at selv om bildekvaliteten er utsøkt, er den ikke noe bedre enn hos forgjengeren. Bildet er så å si identisk. Unntaket er at hvitbalansen i automodus oppleves som et lite hakk bedre hos det nye kameraet. Det gir en mer naturtro grønnfarge, hvor forgjengeren er litt mer gulaktig. Dessuten oppleves rødt og rosa som litt dypere hos HDC-TM900. På den annen side heller blått litt mer nøytralt hos forgjengeren, hvor den heller noe mer mot lilla hos nykommeren. Under normale omstendigheter ser vi så å si ikke forskjell på de to, men når vi filmer mot et statisk testbilde, kommer de små forskjellene frem. Her finnes det imidlertid bildejusteringsmuligheter nok til å skru seg inn riktig – eller helt bort i natta.
Kort fortalt er det hyggelig at den nye 900-serien har like imponerende bildekvalitet som den forrige 700-serien, samtidig som det er litt skuffende at bildene ikke har blitt enda bedre.
AVCHD og MPEG-4
AVCHD har etter hvert blitt det vanligste kompresjonssystemet for videokameraer i konsumentmarkedet. Formatet var en gang veldig dårlig kompatibelt med ulike redigeringsprogrammer, men i dag støttes det av de fleste programmer. Likevel kan det oppstå problemer, og er du Mac-bruker, vil du oppleve at AVCHD er ukjent for Quicktime, og det er ikke problemfritt å importere det til iMovie eller Final Cut for redigering. En annen ulempe er at formatet ikke støtter opptak i 1080p, men har 1080i eller 720p som maks kvalitet. Panasonic har løst dette ved å ta opp 1080p i formatet MPEG-4. MPEG-4 er faktisk nøyaktig samme kodek som brukes i AVCHD-kompresjon, så de to er veldig like. Forskjellen er at AVCHD inkluderer mye ekstra data for mediepresentasjon, som gjør at videoklippene er større med mer informasjon. MPEG-4-klipp kan som regel dras rett fra kameraet over til datamaskinen for avspilling – ingen importeringsprosess og spesiell mediespiller er nødvendig.Også iFrame-filene lagres i MPEG-4-formatet. Alle HD-filmfilene, enten det er AVCHD eller MPEG-4, er navngitt mts, mens iFrame heter mp4.
3D-kvaliteten
3D-objektivet som Panasonic tilbyr til sine nye kameraer er det samme som var pakket sammen med HDC-SDT750, som vi testet i fjor. Det heter VW-CLT1 og koster ca 3.000 kroner. Det er det ikke verdt, for å si det sånn.
Som vi skrev i fjor, er de to linsene foran på objektivet litt for tett sammen til å gi den helt store dybdefølelsen. De burde vært omtrent like langt fra hverandre som øynene til et menneske, for den mest naturlige dybden.
Vi liker heller ikke at objektivet gjør at du ikke får zoomet med kameraet eller benyttet bildestabilisator. Man kan heller ikke ta stillbilder med dette på. Det ville nok gjort det mer komplisert, men vi nevner det for det.
Det største problemet er imidlertid at de to linsene er så små at de slipper inn svært lite lys. Det gjør at kameraet må kompensere ved å dra opp lysfølsomheten (ISO). Dette medfører mye støy, spesielt ved filming i innendørs belysning. Det var blant annet dette vi håpet at det nye kameraet skulle takle bedre enn det forrige. Det gjør det ikke. Er du ute i dagslys, fungerer det tålelig greit, men ikke bra nok etter undertegnedes skjønn. Det ellers supre kameraet reduseres til et leketøy som ikke er egnet for seriøse videofotografer.
Konklusjon
HDC-TM900 er et meget seriøst kamera i et ganske kompakt format. Det har mange fine funksjoner å by på, men fungerer i de aller fleste tilfeller utsøkt i automodus. Med 32 GB minneplass trenger du ikke et ledig SD-kort, men en leser for dette finnes også. SDXC gir støtte for inntil 64 GB (enda større minnekort finnes, men kameraet er ikke garantert for det).
En ny funksjon er at du kan filme i lav oppløsning (540p) for å spare datamaskinen for prosessorkraft og dermed gjøre redigeringsjobben raskere. En ny bildestabilisator er også enda mer effektiv enn den forrige. Ellers er kameraet faktisk så å si identisk med forgjengeren, det gjelder også bildekvaliteten. Særdeles bra, men ingen egentlig forbedring.
Det valgfrie 3D-objektivet er fremdeles kun for lek, da bildekvaliteten ikke blir god nok for seriøse videofotografer. I så måte er 3.000 kroner altfor dyrt for dette.
Les videre med LB+
Juletilbud - 50% Rabatt!
50% På LB+ Total i 1 år! (Spar 925,-)
Prøv LB+Total i 1 måned
Tilgang til ALT innhold i 1 måned for kun 79,-
LB+ Total 12 mnd / 156,-
Tilgang til ALT innhold i 12 måneder
- Tilgang til mer enn 7500 produkttester!
- Store rabatter hos våre samarbeidspartnere i LB+ Fordelsklubb
- Ukentlige nyhetsbrev med siste nytt
- L&B TechCast – en podcast av L&B
- Deaktiver annonser