Search
Generic filters

: Fujifilm X100F

Forbedret favorittkamera

Kast ut alt innvendig, og fyll på med den råeste teknologien. Det er oppskriften i et av de beste kompaktkameraene vi har testet.

Mars 2017Fujifilm X100F

Lyd & Bilde mener

Klassens beste bildekvalitet, høy skuddtakt, kjapp autofokus og nydelig søker. Et av de morsomste kameraene å fotografere med.
Prisen har steget, solblender er fremdeles ekstrautstyr, og du får ikke 4K-video.
Type:            24 Mp kompaktkamera med APS-C bildebrikke
Optikk:         Fujinon 23mm f2.0 - tilsv. 35mm
Skjerm:        7,6 cm LCD, 1 Mp billedpunkter
Søker:            2,36 Mp hybrid
Høydepunkt:        X-Trans CMOS III, 1080p HD-video, 51200 ISO, Wifi, 1/32.000s, 8 bilder/s, 91 fokuspunkter, styrepinne, 390 bilder/lading.

Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 13998 kr

En gang i tiden var kompaktkameraer små og enkle, nesten simple, i sin utforming og funksjon. Det var kameraer for knipsere. De som tok 10 bilder i året, og ikke var nevneverdig opptatt av rette horisonter eller korrekt eksponering.

I dag er kompaktkameraene stort sett erstattet av mobiltelefonen, med én viktig forskjell: Knipserne tar ikke lengre 10 bilder i året, kanskje 1000, men de er heller ikke i dag opptatt av rette horisonter eller korrekt eksponering.

Man trenger ikke å tilbringe mye tid på sosiale medier, for å se at de fleste gir blaffen i bildekvalitet.

En sideeffekt av mobilknipsingen, er det store fallet salget av kompaktkameraer har hatt de siste årene. Færre og færre ser nytten av et lommekamera, når mobilen gjør samme nytten.

Men det finnes en stor og voksende gruppe mennesker som er opptatt av kvalitet. Det er de som holder kamerabransjen i live, og de kjøper bedre og dyrere kameraer enn før, og de gjør det ofte nok til at det finnes enkelte kamerasegmenter som er i vekst.

Proffkompakter for eksempel

De skiller seg fra de vanligste kompaktkameraene, ved at de er langt mer avanserte, med bedre teknikk og optikk. Som Fujifilms snart legendariske X100-serie. Her er det i sin fjerde utgave, siden den første modellen med uhemmet retrodesign ble lansert i 2010.

Kameraet er litt for stort til å kalles lommekamera. Det går fint ned i en jakkelomme, men aller helst bør det henge rundt halsen. For dette er en kameratype som bringer glede til fotograferingen, selv om fraværet av zoom setter noen begrensninger.

Men en skarp 35mm vidvinkel, en superb søker, og lettvint betjening, er det et kamera som det enkelt å få gode bilder med.

Den nye X100F (Fourth), er den største oppgraderingen hittil i serien. Med den samme eksepsjonelt gode 24 megapiksler bildebrikken vi kjenner fra X-Pro2 – og Årets Kamera 2016; Fujifilm X-T2.

Ny generasjon bildebrikke

Den spesielle bildebrikken er det bare Fujifilm som bruker. Den har et uregelmessig pikselmønster og kalles X-Trans III i denne utgaven. Pikselmønsteret er ikke arrangert i samme strenge orden som en Bayer-sensor, men ser mer tilfeldig ut for at man skal kunne unngå å bruke lavpassfilter. Uten ulempene det har på en Bayer-sensor. For eksempel moaré.

For uten lavpassfilteret kan man oppnå høyere detaljskarphet. Det har gitt Fujis 16 Mp bildebrikker – som den i X100T, en oppløsning i nærheten av 24 Mp bildebrikker.

Her er det altså 24 Mp, som tilsvarer 36 Mp oppløsning om man sammenligner APC-brikken her, med en fullformat 24 x 36 mm bildebrikke. Som den i Nikon D810, for eksempel.

Bedre autofokus

Så det viktigste er forbedret i den fjerde utgaven av X100. Omtrent det eneste som er beholdt, er den fine 23mm vidvinkelen, med lysstyrke 2, som vi kjenner som en 35mm sammenlignet med fullformatkameraer.

Bildeprosessoren er ny, den hybride autofokusen bruker 91 fokuspunkter som dekker store deler av bildeflaten, og autofokusen er kjappere (0.08s) som resultat av det.

Du kan selv gruppere fokuspunkter, og bestemme størrelsen på en gruppe.

Brukervennligheten

Grupper eller fokuspunkter kan flyttes rundt med den nye styrepinnen på baksiden, og kameraet har fått et trykkbart innstillingsratt foran også, som øker brukervennligheten.

Fokusringen kan forresten programmeres. Du kan for eksempel endre hvitbalanse, eller filmeffekt ved å vri på fokusringen. Eller du kan la være, og bare bruke den når du trenger manuell fokus. Da kan du velge mellom splittbilde, fokusmarkering (peaking) og forstørrelse, for at det skal være lettere å stille skarpt. Det ser du på skjerm og søker, sistnevnte er også forbedret her.

Den hybride søkeren er både optisk og elektronisk, og rett og slett en nytelse å bruke. Den elektroniske har fått kortere slukketid mellom bildene, og du bruker bryteren til høyre for objektivet, til å veksle mellom optisk og elektronisk søkerbilde.

Bryteren har også en programmerbar knapp, og de finnes det flere av. På toppen, og baksiden. Et par ting som er verdt å nevne, er C-markeringen på hjulet for eksponeringskompensasjon. Den flytter innstillingen til et av innstillingshjulene, noe man av å til kan foretrekke, særlig dersom man trenger funksjonen ofte.Kameraet har også fått et større batteri, som øker batteritiden til 390 bilder per lading, et velkomment fremskritt på X100F.

Ikke fullt så brukervennlig

En annen ting er plasseringen av ISO-skalaen. Den er plassert på lukkertidshjulet, og man må dra opp mansjetten rundt hjulet for å stille ISO-følsomhet. Veldig retro, men ikke så brukervennlig, siden det krever litt fikling, og i tillegg har ISO-skalaen svake markeringer.

Digital telekonverter

Men en ting vi liker veldig godt, er den digitale telekonverteren. Hvis man velge jpeg-opptak, kan man med et tastetrykk endre brennvidden digitalt til 50 eller 70mm. Det er innmari praktisk på et kamera som optisk dekker 35mm, og det kan man gjøre uten betydelig tap av oppløsning. Fuji sier at prosessoren oppskalerer til 24 Mp, når den digitale telekonverteren brukes, og synes du ikke det er godt nok, finnes det optiske konvertere til kameraet. En TCL-X100S II som gir 50mm optisk brennvidde, eller en WCL-X100S II som gir 28mm brennvidde.

Noe 4K-video har kameraet ikke fått, men solid 1080p HD-video, skulle man ønske å lage en filmsnutt. I likhet med X100T, har det også ND-filter som demper lysgjennomslippet og muliggjør korte lukkertider og full blenderåpning. Er ikke det nok, finnes det elektroniske lukkertider opp til 1/32.000s, og med en skuddtakt på åtte bps, kan man få forbløffende skarpe bilder av bevegelige motiver.

Klasseledende bildekvalitet

Hvilket leder meg til bildekvaliteten. Jeg var litt spent på om den sju år gamle 23mm-eren på kameraet, var skarp nok til å yte en X-Trans bildebrikke med 24 Mp rettferdighet.

Objektivet er fremdeles litt mykere på full blender enn jeg liker, og der er det også synlig vignettering i hjørnene. Men begge deler er marginalisert på blender 2,8, og derfra og opp til f11, er skarpheten fenomenalt god.

Den er ikke like kirurgisk skarp som de beste Fujinon-objektivene på X-T2 kan være, eller Sony a7r II med 35mm f1.4, men banker Sony RX100V, Nikon Coolpix A og Sony RX1r II på fargegjengivelse, bildedynamikk og bildestøy.

For støyomfanget på høy ISO-følsomhet er så beskjedent at du fint kan bruke opp til 6400 ISO, selv 12800 ISO, er fullt brukbart. Fordi kornstøyen er så finkornet, og fargestøyen så beskjeden.

Sammenlignet med X100T, gir de ekstra pikslene merkbart bedre detaljskarphet – som ventet – men også mer dybde i bildene.

Bildedynamikken er på nivå med det vi har sett fra X-Pro2 og X-T2, altså fullt på høyde med de tidligere nevnte fullformatkameraene fra Sony og Nikon. Kameraet leverer den hittil fineste og mest tiltalende fargebalansen fra noen X100, med svært jevne toner og god fargedybde. Som vanlig for et moderne Fuji-kamera, kan man bruke filmsimuleringer som Velvia og Provia – for ikke å glemme min favoritt: Acros-innstillingen.

Den skaper sorthvittbilder med mykere gråtoner og dypere sort, og du kan legge inn gul, rød eller grønn filtereffekt, for å tilpasse tonaliteten til landskap eller portretter.

Vår mening

Få kameraer er så tilfredsstillende å bruke, som Fujifilm X100F. Man trenger ikke engang være særlig god for å få fine bilder med kameraet, men man blir bedre av å bruke det. For det inspirerer til mer fotografering, på tross av eller kanskje på grunn av, at det bare har én brennvidde. Og ingen zoom. Her er det ikke bare designet som er attraktivt, søkere, autofokusen, betjeningen og bildekvaliteten er førsteklasses. Det er egentlig bare den økte prisen som trekker ned.

picture1 picture2 picture3 picture4 picture5 picture6 picture7
<
>
Legg merke til fortegningen i høyre bildekant, slik blir det gjerne med 35mm brennvidde.
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Lyd & Bilde,
se våre abonnementstilbud her .
Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
forfatter

Lasse Svendsen

(f. 1965): Ansvarlig redaktør. Lasse har jobbet for Lyd & Bilde siden 1999. Han har også skrevet om foto for magasinet Fotografi, om hi-fi i bladet Audio Video, og har erfaring som biljournalist i bladet Drive. Det hele startet i 1980 med en Garrard platespiller, en Tandberg receiver og Jamo høyttalere, Han har også lang erfaring fra hi-fi-bransjen, og skriver i dag mye om hi-fi, foto, computere, lyd, men også om bil.
Kommenter

Legg igjen en kommentar

    Les også

    Samsung Galaxy Z Fold 2 er den brettbare mobilen du alltid har ønsket deg.
    Skal du drepe støyen? Her er de beste hodetelefonene til formålet akkurat nå, til tykke og tynne lommebøker.
    Vi har lurt på når high-end-klassen skulle få sine første støydempende hodetelefoner. Det er selvsagt Bang & Olufsen som er først, og Beoplay H95 gir mersmak!
    Den nyeste iMac-en er den beste stasjonære Mac-en for mange, tross en ikke uvesentlig ulempe.

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    TAG Heuer Connected er mer enn en smart treningsklokke, den er også et pent armbåndsur.
    JBL melder seg inn i ANC-hodetelefonenes toppklasse med en hodetelefon som er artig å lytte til og fjerner støyen effektivt.
    Panasonics toppmodell er en godbit for de virkelig kresne TV-entusiastene: HZ2000 gir superlekre bilder i vaskeekte studiokvalitet!
    HP Sprocket Select har absolutt ingen nytteverdi. Og den mobile fotoprinteren leverer faktisk halvdårlige bilder. Likevel er den ganske fantastisk.
    Etter en tur i Honda e virker det meste annet gammeldags.
    Asus ZenBook 14 UMA425 er en lekker og stilfull maskin som vil være perfekt til studier eller som arbeidslaptop på farten.
    Shure Aonic 50 har kanskje den beste lyden vi har hørt blant støydempende hodetelefoner.
    Nikons rimeligste fullformat Z-kamera er best i klassen på ett område, men har noen mangler og koster for mye.
    Samsungs toppmodell Q950TS byr på rålekker design, knivskarp bildekvalitet og imponerende lyd – men det koster!
    Asus har rykket helt opp i high-end-klassen med en tungvektsmobil som kan konkurrere på lik linje med de beste på markedet. Er dette Asus sitt øyeblikk?
    Her er testen av Canon EOS R5, det første kameraet med 8K-video. Et tveegget sverd, viser det seg.
    Acer ConceptD CP7 er en fantastisk skjerm på alle måter. Men det er ikke alle funksjoner du trenger.