test: Canon EOS M50

Her er Canon-kameraet som for alvor kan sette en spiker i kisten  for speilreflekskameraet. Det kompakte EOS M50 skiller seg ikke fra et speilreflekskamera på ytelse, men er mindre, lettere, mer brukervennlig, og slett ikke kostbart.

Det er kort sagt et svært godt kamera for alle med nyvunnet interesse for fotografering, og som ser etter et enkelt kamera med god bildekvalitet.

Hittil har Canons satsing på speilløse hybridkameraer som dette, virket ganske halvhjertet. Men nylig slapp de EOS M100 som er et overbevisende nybegynnerkamera, og dette er slett ikke noe dårlig alternativ for de som ønsker seg litt flere funksjoner.

 

Som 4K-video, endelig får man si, og for første gang i et vanlig konsumentkamera. Det eneste andre Canon-kameraet som har 4K-video, er det mange ganger dyrere proffkameraet EOS 5D Mk IV.

Canon EOS M50 er bygget rundt den samme 24 megapiksler bildebrikken, som vi kjenner fra mange andre Canon-kameraer. Canon EOS M6 og M100, blant andre, men her er den paret med en ny – Digic 8 – bildeprosessor, som gir videoopptak opp til 4K/25p, men også vanlig HD-video.

Det har også en vribar pekeskjerm, elektronisk søker med 2,36 Mp oppløsning, Wifi og Bluetooth for trådløs bildeoverføring, og en skuddtakt opptil 10 bilder/s. Eller 7,4 med fokus mellom hvert bilde. Det er meget respektabelt for et så rimelig kamera.

De nærmeste konkurrentene i denne klassen, er Fujifilm X-T20, Olympus OMD EM10 III og Sony a6300.

 

Brukervennlighet

Kameraet er ikke store saken. Det er en mellomting mellom et kompaktkamera og et speilreflekskamera, og er lett å få plass til i en veske eller bag. Det leveres med en 15-45mm zoom med optisk bildestabilisator (tilsv. 24-72mm), og koster mindre enn mange speilreflekskameraer.

Det er ikke mange knapper man trenger å forholde seg til, og med pekeskjermen er det enkelt å endre innstillinger i menyene. Canon har også lagt inn en veiviser i menyene, som lærer nybegynnere hvordan de ulike funksjonene fungerer.

Jeg anbefaler å bruke Q-menyen (som vist på bildet) fordi man har oversikt over de viktigste innstillingene på skjermen, og så kan man enkelt og raskt endre på noen av dem når det behøves. Søkeren er kjempefin for et kamera i denne klassen, og jeg foretrekker å bruke den på stillbilder.

 

4K-video

På videoopptak derimot, er den praktiske vribare skjermen å foretrekke. Det gir et stødig grep når man filmer, og man kan enkelt flytte fokus bare med fingeren på skjermen. Dessverre har Canon kjipet vekk Dual Pixel-fokus på 4K-opptak. Den fungerer bare på stillbilder og 1080 HD-video. Det er synd fordi den er raskere og mer presis enn den kontrastbaserte autofokusen som man må ta til takke med på 4K-opptak.

Mens vi klager, er det på sin plass å nevne batteritiden på drøye 200 bilder per lading. Litt mer om man unngår å bruke skjermen hele tiden, og lar den vippbare blitsen i fred.

Kameraet har ellers lynkjapp autofokus med Dual Pixel-teknologien. Da brukes opp til 143 fokuspunkter over størstedelen av bildeflaten – det er noen begrensninger med enkelte objektiver, men både følgefokusen på serieopptak, og den øyebaserte fokusen (fokus på nærmeste øye), fungerer stort sett prikkfritt.

 

Bildekvalitet

På 4K-video brukes ikke hele bildeflaten på bildebrikken, som beskjæres med en faktor på 1,6 ganger. Det betyr at den medfølgende zoomens brennvidder øker tilsvarende og at man mister bred vidvinkel på opptakene.

Canon har hatt komprimerte råfilformat tidligere, og i M50 introduseres CR3, som gir komprimerte råfiler i full oppløsning for å spare lagringsplass.

For de fleste i målgruppen, er nok jpeg-filene mer interessante. De er som ventet, av svært høy kvalitet med velkjente Canon-farger, ypperlig kontrast og god detaljskarphet. Det meste står og faller på den optiske kvaliteten til objektivet. For kameraet leverer varene, også på 4K, som selvsagt er langt skarpere enn HD-video.

Merk dog at det er noe wobbling og rolling shutter, altså geleffekten og bøyde linjer når man beveger kamerae for raskt under opptak. Men det er ikke unormalt for 4K-opptak på systemkameraer.

Det er ikke noe bildestøy å snakke om opptil 6400 ISO, noe som er meget bra sammenlignet med konkurrentenes kameraer i samme klasse. De leverer bildestøy allerede ved 1600 ISO (OMD EM10 III) og 3200 ISO (a6300), så her er Canon-kameraet et steg foran.

Konklusjon

Canon EOS M50 er et velkomment tilskudd i den rimelige enden av systemkameraer. Det er Canons første konsumentkamera med 4K-video, som tross noen mangler, er å foretrekke foran HD-video. Det er et kamera som alle får til å bruke, og selv om kameraet er lite og lett, er det ikke noe lettvekter på bildekvalitet. Den er definitivt på høyde med Canons dyrere speilreflekskameraer, bare pakket inn i et raskere og mer brukervennlig systemkamera.