: 10 digitalkameraer

Når bildekvalitet er viktigst

Når man trenger noe bedre enn mobilen, er et godt kompaktkamera eller et systemkamera et godt valg. Her er 10 av de beste akkurat nå.

Få ting kan åpne sinnet som musikk og gode bilder. Begge krever konsentrert innsats, og vil gi deg mange ganger innsatsen tilbake. Fotografiet er et særlig sterkt medium, ikke bare fordi det kan bevare øyeblikket som et musikkopptak kan, men fordi det visuelle inntrykket blir så forsterket i betrakterens bevissthet.

Evnen til å se potensielle motiver krever ikke noe spesielt kamera, men den tekniske kvaliteten er avhengig av utstyret. Derfor er kombinasjonen av et våkent sinn og et godt kamera, like nødvendig for viderekomne og proffer, men også nybegynnere. Som kanskje har ekstra god nytte av et godt kamera, som kan gjøre det enklere å lykkes med bildene. Og som har vokst fra knipsingen og ønsker å utvikle sine kreative evner med et bedre kamera.

Kompakt og avansert
Denne gangen har vi valgt å dele testen i to grupper. I stedet for de vanlige kompaktkameraene under 2.000 kr, har vi konsentrert oss om de beste kompaktene. Som også kalles proffkompakter. Årsaken til det er at de er rettet mot viderekomne fotografer som forlanger mye bedre bildekvalitet enn man vanligvis får i et kompaktkamera. Proffkompaktene har bedre zoomoptikk med høyere lysstyrke, flere funksjoner som blenderverdi- og lukkertidsvalg, mulighet for råfilopptak for etterbehandling av bilder, og er gjerne mer solid bygget enn vanlige kompaktkameraer. Kort sagt, bedre kvalitet.

Men de koster også mer. I denne testen fra 2.500 kr, men snittprisen i testen er 3.900 kr, nesten det samme som et systemkamera. Mens proffkompaktene har sine åpenbare fordeler i kombinasjonen av størrelse og funksjonsnivå, har de fire kompakte systemkameraene i del to av testen, utskiftbar optikk, bedre bildekvalitet og høyere funksjonsnivå. De er også raskere både til å fokusere, og på serieopptak, og leverer overlegent mye bedre videokvalitet enn kompaktkameraer gjør. En annen fordel med de kompakte systemkameraene, er at de er avanserte nok til at kameraet kan vokse med fotografens ambisjonsnivå og ferdigheter.

Kompaktkameraene i testen
Testens billigste kamera er Casio ZR1000 til 2.500 kr med 12,5 x zoom, vippbar skjerm og rask skuddtakt, kombinert med slow motion-video. FujiFilm XF1 er kanskje testens lekreste, og minste, men har flere fikse detaljer og den største bildebrikken blant kompaktene i testen. Olympus XZ-2 etterfølger en av våre favoritter – XZ-1 – og har fått vippbar skjerm og bedre bildebrikke, men har heldigvis beholdt det lyssterke zoomobjektivet.

Samsung EX2F er det eneste av kompaktene i testen som har integrert trådløs overføring av bilder. Kombinert med lyssterk optikk og vribar skjerm, er det en potent pakke. Nikon P7700 har både relativt lyssterk optikk og stor rekkevidde, med 7 x zoom, vribar skjerm og fortreffelig ergonomi. Sist, men ikke minst, Canon G15, testens eneste med optisk søker. Her får man også lyssterk optikk, men G15 er uten den vribare skjermen forgjengeren G12 har.

Systemkameraene i testen
I denne testen finner man Samsung NX210, som er en oppdatert utgave av NX200, men med integrert trådløs overføring av bilder til smartmobiler eller nettbrett. Det samme har Olympus PEN E-PL5 med vippbar pekeskjerm, men da må man bruke Toshibas trådløse FlashAir minnekort i kameraet. Da kan man overføre bilder direkte til iPad-en mens man tar bilder. Trådløs overføring får man også i Sony NEX-6, som har vippbar pekeskjerm, men også har en fenomenalt god elektronisk søker integrert. Canon EOS M har også pekeskjerm, men er dårligere utstyrt enn særlig Sony-kameraet. Teknisk sett er Canons første kompakte systemkamera basert på det velprøvde speilreflekskameraet EOS 650D, noe som betyr svært høy bildekvalitet.

Nikon 1 V2 og FujiFilm X-E1, er ikke med i denne gruppetesten, ettersom de ikke rakk frem til testbenken i tide, men de finner du testet i neste utgave av Lyd & Bilde.

Testkriterier og karakterer

Alle kameraene gikk gjennom den samme sjekklisten. Gripevennlighet, hvor god er tilgangen til de viktigste funksjonene, responstid, fokushastighet og presisjon, og kvaliteten på kamera, skjerm og optikk, er nøye vurdert. 

Testbilder ble tatt i råfilformat og JPEG med laveste komprimering. Vårt faste oppsett av testplansjer og fargekart ble som alltid benyttet under kontrollerte lysforhold. De dannet grunnlaget for test av skarphet, oppløsning, optisk kvalitet, fargegjengivelse og bildestøy. Bildekvaliteten og videoopptak ble vurdert på en kalibrert 27-tommers iMac-skjerm, og på en Philips 60-tommers PFL9706 LED-TV. Utskrifter ble kjørt gjennom en Epson R3000 fotoskriver i A3-format.

Alle karakterer er satt etter en totalvurdering av egenskaper hvor bildekvalitet er vektet tyngst. Og hvor brukervennlighet, funksjonsnivå, kvalitetsinntrykk og ytelser, utgjør de andre komponentene som totalvurderingen bygger på. Kvaliteten på videoopptakene, er ikke vektlagt i karaktersettingen.

Ingen av kameraene i testen leverer dårlig bildekvalitet, men de har ulike egenskaper og fordeler og ulemper som nøye vurderes, før den endelige karakteren settes. Det er likevel viktig å lese testen, ikke bare se seg blind på karakterene. Kun da kan man virkelig finne det kameraet i testen, som passer ditt behov best.

 

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
for å lese videre.

NYHET - nå kan du betale med Vipps!

Prøv Lyd & Bilde i 30 dager for 3 kr

Få full tilgang til alle +artikler, Nordens største testarkiv, guider, anmeldelser og ukentlig nyhetsbrev. Se flere muligheter her

Komplett kameravidunder

Integrert søker og trådløs bildeoverføring er bare noe av alt det som gjør Sony NEX-6 til testvinner.

Lyd & Bilde mener

Meget skarp detaljgjengivelse God ergonomi Strålende søker Godt utstyrt
Mangler bare pekeskjerm Hjørneskarpheten på 16mm
  • Type: 16,1 Mp systemkamera med 1080 HD-video
  • Optikk: 3 x zoom 24-75mm f3,5-5,6
  • Skjerm: 7,6 cm vippbar LCD, 921K billedpunkter
  • Objektivutvalg: Ni objektiver fra 15 til 300mm
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 7795 kr

Testbildene viser at det er fint lite å utsette på bildekvaliteten, som er helt i toppklasse for kompakte systemkameraer. I likhet med Canon EOS M, har Sony-kameraet kombinert fase- og kontrastbasert autofokus, men her er den mye raskere. Det samme er skuddtakten på 10 bps. Den ekstremt skarpe OLED-søkeren får i hvert fall ikke meg til å savne optisk søker, og på sekseren har Sony lyttet til kritikerne og gjort vesentlige forbedringer. NEX-6 er blitt kameraet vi alltid har kritisert Sony for at de ikke laget. Med integrert wi-fi kan du sende bilder trådløs til andre enheter. Ikke nok med det, i NEX-6 er det mulig å laste ned apper til kameraet, som kan brukes til for eksempel bilderedigering i kameraet.

Bildekvalitet
Hvis vi ser bort fra fortegning og markert tap av skarphet i hjørner på vidvinkel, er det ikke mye å utsette på bildekvaliteten fra Sony-kameraet. Detaljgjengivelsen og skarpheten er bedre enn fra Samsung NX210, med flere megapiksler. Det kompakte kitobjektivet med elektronisk zoom, har utmerket skarphet og moderat fortegning på alle andre brennvidder enn vidvinkel. Bildestøy er ikke noe tema før 6400 ISO, hvor moderat kornstøy dukker opp, alt under det er meget godt kontrollert uten at det går ut over detaljskarphet og oppløsning. Velg for all del portrett-modus i fargeoppsettet, ellers får du Sony-farger med alt for mye rødt, grønt og blått. Imponerende å se på, men ikke like naturlig som portrett-modus.

I bruk
Det meste stemmer i NEX-6. Et sjenerøst gummiert grep og tommelgrep, og stor OLED-søker, gir fortreffelig ergonomi. Legg til et ekte programhjul og innstillingsratt plassert i tandem, og kjapp tilgang til de fleste menybaserte funksjoner med et tastetrykk på Fn-knappen, og du har et komplett kamera i NEX-6. Det er eneste kamera i testen med integrert blits, og har Sonys nye multifunksjonskontakt integrert i blitsskoen. Smart.

Sony NEX-6 koster bare 800 kr mer enn Canon EOS M, og for de fleste med litt fotoerfaring er NEX-6 et bedre kjøp. Kombinasjonen, wi-fi, god (endelig!) ergonomi, svært god bildekvalitet, og en fantastisk søker, gjør NEX-6 til et meget godt kjøp. Særlig for viderekomne fotografer, også de som foretrekker en optisk søker.

Full pakke

Nikon P7700 gir den mest gjennomførte brukeropplevelsen av alle seks.

Lyd & Bilde mener

Svært god skarphet Bra zoomområde Gjennomført brukervennlig
Optisk fortegning på vidvinkel Relativt treg lagring Stort og tungt
  • Type: 12,2 Mp kompaktkamera med 1080 HD-video
  • Optikk: 7,1 x zoom 28-200mm f2,0-4,0
  • Skjerm: 7,6 cm vribar LCD, 921K billedpunkter
  • Høydepunkt: Gummiert håndgrep, trådløs blitsstyring
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 4000 kr

Bildekvaliteten er det heller ikke mye gærent med. Med zoom fra 28 til 200mm, rekker det også lengre når man trenger å komme litt nærmere, enn noen av de andre kameraene i testen. Samtidig er objektivet relativt lyssterkt med blender 2,0 på 28mm vidvinkel. Kameraet er også svært godt utstyrt, med godsaker som trådløs blitsstyring, opp til 8 bps serieopptak, og to innstillingsratt for hurtig endring av valgte parametere.

Bildekvalitet
Bortsett fra en tendens til å ville overeksponere på kontrastrike motiver, er det ikke mye galt med bildekvaliteten fra P7700. Den optiske ytelsen skjemmes litt av markert tønneformet linjefortegning på vidvinkel, og vignettering på største blenderåpning. Men bildene blir fremfor alt skarpe, jevnt skarpe. På 80 ISO leverer P7700 de reneste og skarpeste bildefilene blant kompaktene i dette selskapet. Bildestøy er heller ikke sjenerende før ved 6400 ISO. Da er kornstøyen fremtredende, men holder man seg til 3200 eller lavere, er støy knapt et problem. Fargegjengivelsen er meget jevn bare med et moderat rødgult fargestikk i hudtoner.

I bruk
Bortsett fra 8 bps, er ikke P7700 overbevisende kjapp i bruk. Autofokusen er ikke like kjapp som på XZ-2 i alle situasjoner, og som forgjengeren P7100, sliter P7700 med å lagre råfiler raskt nok til minnekortet. Men, resten av kameraet er en fryd å jobbe med. Kontroller og ratt er intuitivt plassert og de gummierte grepene foran og bak gir perfekt grep om kameraet. Så er det også testens største proffkompakt, med god plass til grep, knapper og ratt. Det er så mye å like med P7700, og ingen ting å mislike, at det seiler opp som et av våre favoritter i kompaktklassen.

Sylskarp og fleksibel

Ved siden av FujiFilm X10 og Sony RX100, var forgjengeren XZ-1 et av de aller beste proffkompaktene. Etterfølgeren XZ-2 er enda bedre, men er ikke helt uten ulemper. Olympus har takk og lov beholdt det skarpe 28-112mm objektivet, med svært god lysstyrke på f1,8-2,5. Så har de satt inn en ny 12 Mp (CMOS) bildebrikke og bildeprosessor. Multifunksjonshjulet rundt objektivet kan programmeres til foretrukken modus, og en spak foran gir fotografen hurtig veksling mellom for eksempel blenderjustering og zoom. Dessverre bygger den ellers fine, vippbare pekeskjermen så pass mye i dybden, at XZ-2 ikke er like lommevennlig som forgjengeren.

Bildekvalitet
Men bildekvaliteten er merkbart bedre. Bildestøy var akilleshælen til forgjengeren, her er den bedre kontrollert og full brukbar til1600 ISO, men heller ikke mer. Fra 3200 ISO er kornstøyen så påtagelig at detaljer viskes ut og fargegjengivelsen blir mattere. 6400 og 12800 ISO er nærmest ubrukelig til større utskrifter, men holder man kontroll over ISO-verdiene selv, kan man glede seg over et enestående skarpt objektiv. Det er jevnt skarpt over hele bildeflaten på nesten alle blendere, unntaket er et marginalt tap av skarphet i hjørnene på 28mm og blender 1,8. Linjefortegningen er marginal, selv på vidvinkel, og detaljskarpheten er fremragende. Hudtoner er vakkert gjengitt når bildene er tatt i fargerommet tilpasset portretter, og de mange kunstfiltrene, gjør XZ-2 til et kamera som virkelig setter kreativiteten din på prøve.

I bruk
Selv om man fjerner det avtakbare grepet, er XZ-2 ikke like kompakt som FujiFilm XF1 og Casio ZR1000. Men for mange er det en liten kamel å svelge, for å få skarpheten og den praktiske kombinasjonen av multifunksjonshjulet og pekeskjerm. Kameraet har også trådløs blitsstyring, det kan bruke Olympus fine elektroniske søker, og man kan overføre bilder trådløst med et FlashAir-kort fra Toshiba. Legg til strøken bildekvalitet under 3200 ISO, og det er klart at vi har en sterk utfordrer blant proffkompaktene i denne testen. Den relativt høye prisen er det eneste som virkelig trekker ned.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Trådløs multikunstner

Med testens høyeste oppløsning, plukker NX210 detaljer med største letthet. Godt forklarte menyer og funksjoner gjør det velegnet til nybegynnere, men det kunne trengt en pekeskjerm. Her får man nemlig integrert trådløs overføring til Samsungs kamera-apper installert på smartmobil og nettbrett. Pekeskjerm ville økt den ellers fine brukervennligheten ytterligere. NX210 er lett å like og bruke, skuddtakten på 8 bps fører jeg på plussiden, treg lagring og autofokus trekker litt ned, men har man det ikke grisetravelt, er dette et hyggelig og praktisk fotoverktøy.

Bildekvalitet
Det er overveiende mye godt å si om bildefilene fra NX210. Oppløsningen er som ventet, ekstremt god. Med god detaljskarphet. Men hvor god avhenger av objektivets skarphet, og den er varierende med brennvidde og blenderåpning. Samsungs 18-55mm er et godt, men ujevnt objektiv. For eksempel er skarpheten merkbart avtagende i hjørnene på vidvinkel og full blenderåpning. Da får man også synlig fortegning og mer vignettering, enn for eksempel fra Olympus PL5s 14-42mm zoom. Bildestøy er godt kontrollert opp til 1600 ISO, derfra og opp dukker synlig kornstøy opp. 6400 og 12800 ISO har betydelig farge- og kornstøy som kan skjemme store utskrifter. Fargegjengivelsen er meget fin, med jevne hudtoner og god fargedynamikk. NX210 passer altså utmerket både til portretter og landskap.

I bruk
Designet er ikke bare attraktivt. Det er praktisk også, med unntak for det plastkledde håndgrepet. Knapper og ratt er nennsomt plassert på kamerahuset, og enten man velger NX210 med 18-55mm zoomen, eller den kompakte 20-50mm zoomen, får man Samsungs iFN-funksjon på kjøpet. Med den stiller man hurtig inn de vanligste funksjonene, som for eksempel ISO-følsomhet, men også blender eller lukkertid.

Med bedre optikk ville NX210 hevdet seg helt i toppen i denne testen. Vi trekker litt for størrelsen på 18-55mm zoomen, og det velformede, men akk så glatte plastgrepet på fronten. Kameraet er likevel et meget godt kjøp, og er godt egnet både til nybegynneren og den viderekomne fotografen.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Kompakt og kompetent

Olympus har gjort store sprang på bildekvalitet. I E-PL5 har de lyktes med å kombinere ytelse, med et stort utvalg praktiske funksjoner. Med et FlashAir-minnekort, kan man overføre bilder trådløst til en smartmobil eller nettbrett, med Olympus Image Share-appen installert. Man kan bruke pekeskjermen til å velge fokuspunkt og ta bilde med både lysmåling og fokus, akkurat der man setter pekefingeren. Med 11 kunstferdige filtre kan fotografen legge på et kreativt uttrykk, og kameraet som skyter 8 bps bildeserier, kan også brukes med Olympus elektroniske søker. Som man setter i tilbehørsporten bak blitsskoen.

Bildekvalitet
Kombinasjonen av relativt jevnt skarp optisk ytelse, og en fremragende bildebrikke, gir strøkne bildefiler fra PL5. Objektivet er blant de beste i testen, og det vises i høy detaljskarphet, også på høye ISO-verdier. Fortegningen er moderat på vidvinkel og det er lite vignettering i hjørnene på full lysåpning. Svært bra for et kitobjektiv altså, og støyegenskapene holder god kontroll på bildestøyen ved høye ISO-verdier. Det er først ved 6400 ISO at finkornet bildestøy kan dukke opp på utskrifter. Men jeg ville vurdert nøye om det er nødvendig å bruke 12800 eller 25600 ISO, hvis jeg ikke måtte. Fargegjengivelse har alltid vært et sterkt kort i et Olympus systemkamera, og PL5 skuffer ikke. Meget god bildedynamikk og svært jevne fargetoner gjør kamerat godt egnet til alle tenkelige motiver.

I bruk
Kameraet er bare marginalt større enn kompaktkameraet XZ-2, og ligger bedre i hånden. Knappene er i minste laget og det mangler et innstillingshjul likt det Sony NEX-6 har. Når man fotograferer legger man merke til at skjermformatet som er tilpasset 16:9-video har mindre bildeflate når man skyter stills i 4:3-format, enn de andre kameraene i testen. Ulempene kommer fort i skyggen av den lynraske autofokusen, og den svært detaljerte og skarpe bildekvaliteten.

For Olympus har lykkes med det meste på PL5. Den alltid viktige bildekvaliteten er i toppklasse, og kameraets kjappe fokus og lange utstyrsliste, gjør Olympus PEN E-PL5 til vårt førstevalg i prisklassen. Et gjennomført verktøy for viderekomne fotografer.

 

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Dyrt nybegynnerkamera

Teknisk sett er EOS M basert på den velprøvde bildebrikken og bildeprosessoren fra speilreflekskameraet EOS 650D. Det betyr høy oppløsning, god detaljskarphet og fargegjengivelse. Med andre ord er det lite å utsette på bildekvaliteten. Kameraet ligner på en forvokst Canon IXUS, og har like få knapper, men utskiftbar optikk. Autofokusen er kjapp, men skuddtakten er middels bra med 4,3 bps, til gjengjeld har EOS M en svært bra pekeskjerm som gjør kameraet godt egnet til nybegynneren. Det har også støtte for EyeFi trådløse minnekort.

Bildekvalitet
Ikke uventet er bildekvaliteten svært god. Kitobjektivet til EOS M er faktisk bedre enn Canons EF-S 18-55mm, og det er definitivt et pluss for bildekvaliteten. Skarpheten er forbausende jevn i hjørnene fra f5,6 til f11 på alle brennvidder, uten vidvinkel. Da faller den som en stein på blender 3,5, og blir ikke akseptabel før blender 5,6, men den kraftige tønneformede fortegningen blir ikke borte på vidvinkel. Uansett blender. Fargegjengivelsen er god, men hudtoner får et preg av litt mye fargemetning i rødt. Bildestøy er godt kontrollert og selv om kornstøyen er merkbar allerede ved 3200 ISO, beholder bildefilene oppløsning og skarphet godt. Også på 6400 ISO. Selv ved 12800 ISO er det god kontroll på bildestøy, uten katastrofalt tap av detaljer. Meget bra.

I bruk
Kvalitetsfølelsen på EOS M overgår donorkameraet EOS 650D. Materialer og særlig objektivet, gir inntrykk av å være av bedre kvalitet. Størrelsen til tross, ligger kameraet godt i hendene, og det føles godt i hånden. Foreløpig finnes det bare to tilpassede objektiver til EOS M, men en EF EOS M-adapter gjør det mulig å bruke over 120 Canon EF og EF-S-objektiver på kameraet. Det gjør EOS M interessant for de millioner av EOS-brukere der ute, som kan tenke seg et kompakt nummer to-kamera.

Canon EOS M er et godt kjøp for nybegynneren, som får enkel og god  brukervennlighet og høy bildekvalitet. Men EOS M er slett ikke uten konkurranse, og viderekomne fotografer vil gravitere til utfordrerne fra Olympus og Sony, som gir dem enda mer for pengene.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Back to basics

Alt startet med G1, og siden har Canon ligget i førersetet på proffkompakter lenge. De har dog ikke vært uten konkurranse, og i dag finnes det mange gode alternative kameramodeller. G15 er siste modell i rekken, og her har Canon fjernet vippeskjermen forgjengeren hadde, men satt inn en skarpere skjerm og mer lyssterk optikk. Kameraet er blitt lettere og mer kompakt, men er fremdeles et av de største i klassen. Men 28-140mm zoom med f1,8-2,8, er spesifikasjoner vil liker, og det samme kan vi si om bildekvaliteten. Kameraet har også støtte for EyeFi-minnekort, slik at man kan overføre bilder trådløst fra kameraet. En fiffig funksjon i G15, er muligheten til å spille av alle videosekvensene i uavbrutt rekkefølge.

Bildekvalitet
G15 føyer seg inn i rekken av gode proffkompakter fra Canon. Det nye lyssterke objektivet er overbevisende med moderat fortegning og jevn og god skarphet. Selv med blender 1,8 på vidvinkel, er det fremdeles relativt god skarphet i hjørnene. Skarpheten faller ikke før ved 140mm, på alle blendere egentlig, men er forbausende uniform på andre brennvidder. Bildestøy er ikke noe tema før man passerer 1600 ISO. Da faller også detaljoppløsningen, og fra 3200 også fargemetningen. 12800 har bare akademisk interesse, og kan knapt brukes til noe. Fargegjengivelsen er i overkant mettet i rødt, og gir friske hudtoner, jeg anbefaler heller å velge nøytral fra fargeoppsettet i kameramenyen.

I bruk
G15 er testens tregeste kamera. 2,1 bps (10 bps hi-speed uten AF) er ikke mye å slå i bordet med, den optiske søkeren er fremdeles latterlig liten, og Canon har fjernet muligheten til å lagre bildefiler i Adobe RGB. Det underslår ikke det faktum at kameraet leverer god bildekvalitet, men det er ikke lengre klasseledende på noe område, dessverre. Den høye prisen gjør heller ikke Canon-kameraet noen tjeneste. Sonys enestående RX100 koster nå mindre enn G15, og leverer bedre bildekvalitet for pengene. Så argumentene for G15 blir færre selv om det på mange måter er et godt verktøy, det er bare ikke best i klassen lenger.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Lyssterkt wi-fi-kamera

Slikt kan det bli bra bildekvalitet av. God optikk kan være avgjørende for hvor god den tekniske kvaliteten blir. Samsung-zoomens lysstyrke er så høy som f1,4-2,7, men rekkevidden er begrenset til 24-90mm. Det er fullspekket med funksjoner, og wi-fi er en av de mest interessante. Man kan nemlig overføre bilder relativt enkelt til en smartmobil-app og laste opp på nett, eller sende på e-post. Det er også mulig å bruke smartmobilen som ekstern søker!

Bildekvalitet
Samsung har forbedret bildekvaliteten på EX2F sammenlignet med forgjengeren EX1. Den optiske ytelsen er fremdeles god, det nye objektivet har en del fortegning særlig på vidvinkel, men jevnt over svært god skarphet. Unntatt på blender 1,4 til 2,8 på 24mm, hvor også vignetteringen er synlig. Bildestøyen er svært godt kontrollert opp til 1600 ISO, derfra og opp dukker synlig kornstøy opp, men den er ikke sjenerende før ved 6400 ISO. Bra. Men med så høy lysstyrke som optikken har, trenger man ikke alltid å bruke så høye ISO-verdier. Det er en av fordelene med F1,4-2,7 som EX2F har. Fargegjengivelsen er markant forbedret på EX2F, og ga portrettbilder svært jevne og fine hudtoner uten fargestikk.

I bruk
Den vippbare skjermen er skarp og lys, men tar mye av plassen på baksiden. Dermed blir det lite plass igjen til tommelfingeren. Kameraet reddes av et lite håndgrep i plast på fronten. Den trådløse funksjonen aktiveres fra funksjonshjulet på toppen, og så kan dele bildene på kameraet på tvers av ulike plattformer. For eksempel kan man se bildene på en nettverkstilkoblet smart-TV, uten å koble til en eneste kabel.

Samsung har forbedret bildekvaliteten mye i EX2F, og bildene blir sylskarpe i nær sagt de aller fleste tilfellene. Brukervennligheten til wi-fi-løsningen kan forbedres, autofokusen og lagringstiden kan med fordel kortes mye ned. For kameraet fremstår som veldig attraktivt på alle områder, og er et godt kjøp i denne klassen.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Ulv i fåreklær

Man kan ikke se det på kameraet, men man kan se av bildekvaliteten at XF1 har større bildebrikke enn de andre i testen. Det har også lyssterk optikk, en lang rekke nyttige funksjoner, og er svært skikkelig bygget. Objektivet felles ut av kameraet, ved å vri lett på den fremre ringen. Da er kameraet klart til dyst, og man zoomer manuelt med ringen rundt objektivet. XF1 kan skyte bildeserier opp til 10 bps, og er lynraskt til å fokusere i godt lys.

Bildekvalitet
I godt lys er også bildefilene befriende blottet for sjenerende bildestøy. Fujinon-optikken viser seg å være svært god, med meget godt korrigerte linjer, og er følgelig svært rettegnende. Også på vidvinkel. Skarpheten er fremragende, også i hjørnene mellom blender 2,8 og 11, selv på f1,8 og vidvinkel er det brukbar skarphet i hjørnene. Bildestøyen dukker opp ved 1600 ISO, men er ikke verre enn at man fint kan lage A4-utskrifter, men fra 3200 øker kornstøyen og skarpheten og oppløsningen faller (til 6 Mp) markant over det. EXR-modusen med halve oppløsningen reduserer omfanget av bildestøy ved høy ISO noe. Fargegjengivelsen er typisk nok for Fuji, meget balansert med nydelige hudtoner og fin tonalitet også i mørke partier.

I bruk
Det kantete kameraet ligger ikke så verst i hånden. Kunstskinnet gir bra grep og den nesten trinnløse zoomringen forsterker retrofølelsen XF1 gir. E-Fn-knappen nederst til høyre gir deg tilgang til en håndfull selvvalgte funksjoner, og Fn-knappen på toppen kan også konfigureres av fotografen. Et lite hjul oppe til høyre for skjermen, kan brukes til for eksempel blendervalg.

FujiFilm XF1 er et fremragende kamera. Låsemekanismen på objektivet krever litt tilvenning, resten er plankekjøring. God optisk ytelse, strålende fargegjengivelse og godt kontrollert bildestøy, er en vinnende kombinasjon, for et lommekamera som også har utseendet med seg.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Raskere enn sin egen skygge

Testens billigste kamera klarer seg bra i sammenligningen med de dyrere kameraene. Tross at bildekvaliteten ikke rekker opp til de beste, har Casio ZR1000 noen fortrinn som gjør det til et prisverdig kamera. Den vippbare skjermen slår på kameraet umiddelbart når man vipper den opp. Skjermen kan vippes helt frem, slik at man får se seg selv før man tar selvportrettet. Men det er slow motion-egenskapene som er kameraets stjernenummer. Hvis du kan klare deg med lav VGA-oppløsning, kan du skyte serier opp til 120 bilder/s. Eller svimlende 1000 bilder/s, men da med ekstremt lav oppløsning. Likevel, 120 bps holder i massevis. Med et FlashAir eller et EyeFi-minnekort, kan man også overføre bilder trådløst fra kameraet.

Bildekvalitet
Det lille Casio-kameraet leverer god oppløsing og relativt skarpe bilder i godt lys. I lite lys økes ISO-verdiene – hvis man ikke styrer det selv – og da faller oppløsningen proporsjonalt med økningen i bildestøy. Som dukker opp allerede ved 200 ISO, og fra 800 ISO er det veldig grumsete med markant tap av detaljer og skarphet. Fargegjengivelsen er noe ujevn, med litt for mye rødt og magenta, men den optiske ytelsen og oppløsningen veier opp for manglene rent teknisk.

I bruk
Casio-kameraet er kjapt til å fokusere og treffer blink svært ofte. Den hvite versjonen er litt glatt i hendene, men knappene er store nok, og det ligger trygt i hendene. Skuddtakten på full oppløsning er lave 3 bps, og man kan bare velge mellom to blenderverdier under blenderautomatikk. Man kan ta bilder i råformat + jpeg dersom man aktiverer RAW i Best Shot-menyen. Multifunksjonsringen rundt objektivet kan praktisk nok programmeres med et par knappetrykk, og brukes til zoom, manuellfokus, eksponeringskompensasjon, ISO eller hvitbalansevalg.

Casio-kameraet er kjapt, enkelt å bruke, og leverer god bildekvalitet i de aller fleste situasjoner. Et kamera som er godt egnet til action, barnebilder eller hverdags.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.
forfatter

Lasse Svendsen

(f. 1965): Ansvarlig redaktør. Lasse har jobbet for Lyd & Bilde siden 1999. Han har også skrevet om foto for magasinet Fotografi, om hi-fi i bladet Audio Video, og har erfaring som biljournalist i bladet Drive. Det hele startet i 1980 med en Garrard platespiller, en Tandberg receiver og Jamo høyttalere, Han har også lang erfaring fra hi-fi-bransjen, og skriver i dag mye om hi-fi, foto, computere, lyd, men også om bil.
1 kommentar

Legg igjen en kommentar

    Les også

    Annen utgave av den minste Citation-smarthøyttaleren.
    For prisen av et par støykansellerende hodetelefoner gir Philips Fidelio X3 uendelig mye bedre lyd.
    Xperia 5 II er ikke bare like bra som Xperia 1 II, den er i flere tilfeller bedre!
    Sony A85 er en jevnt over glimrende OLED-TV med flott bilde og usynlig, men tydelig lyd!

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    Denons jubileums-spiller kan ta seg kjærlig av CD-ene dine i mange år fremover. Men strømmingen får en kald skulder.
    Vi spurte, leserne svarte. Med nesten 4500 stemmer er iPhone 11 kåret som vinner av kamerablindtesten.
    Sonus faber Lumina III er det opplagte valg av høyttalere til mindre rom
    Samsung HW-Q950T er den nyeste toppmodellen, og den skuffer ikke. Denne lydplanken er det krutt i!
    Med sin saftige kontrast og fargestrålende Ambilight-lys, gir Philips OLED805 en virkelig heftig bildeopplevelse.
    OnePlus 8T er et kompromiss. Derfor må man holde tungen rett i munnen hvis man vurderer et kjøp. For de fleste er OnePlus 8T blant de beste mobiltelefonene på markedet, mens forbrukere med spesielle behov bør se etter noe annet.
    Endelig et Wi-Fi 6 meshnettverk som folk flest har råd til. Er det bare å spenne sikkerhetsbeltet og gjøre klar for superhastigheter?
    Dyson Lightcycle Morph er noe helt for seg selv. Den kan det meste, men samarbeider dårlig.
    Hvis du er villig til å gi avkall på Dolby Atmos og DTS:X, finnes det neppe noen bedre lydplanke til prisen, enn Samsung HW-Q66T.
    Det er få lydplanker som klarer å simulere surroundlyd som Sony HT-G700.
    TCL C815 byr på flott bildekvalitet og flust med smarte finesser til en fornuftig pris. Her får du til og med glimrende lyd!
    Endelig en interiørvennlig subwoofer som gir skikkelig fysisk bass! Ja, det koster, men betaler tilbake i form av nydelige basstoner på musikk og heftige basseffekter på film. Fra et slankt format som du kan henge på veggen.