TEST: MSI RadiX AXE6600

En internettforbindelse i gigabitklassen er ikke lenger noe spesielt. Men det betyr ikke at du dermed er sikret godt internett. Enten behovet er gaming eller strømming av TV-serier i 4K-kvalitet til alle i husstanden, er en god router en absolutt nødvendighet. Og det er ikke den routeren som fulgte med internettabonnementet!

MSI RadiX AXE6600 er et alternativ til en så rask router. Bokstavene AXE står for at routeren følger Wi-fi 6-standarden (802.11ax) – og den ekstra E-en på ”baklommen” betyr at den også oppfyller den utvidede Wi-fi 6E. Det betyr kort og godt at routeren dekker frekvensbåndene 2,4 GHz, 5 GHz og 6 GHz. Tallet 6600 er den maksimale samlede netthastigheten for de tre frekvensbåndene.

MSI Radix AXE6600 markedsføres som en gaming-router, men kan naturligvis brukes alle steder hvor det er behov for en rask trådløs nettforbindelse. Det må imidlertid være et sted hvor en 33 cm bred, kullsvart og kantet kasse med seks lysende antenner faller naturlig inn i innredningen …

Oppsettet gjøres via MSIs mobil-app, og gir ingen spesielle problemer. Når man i appen har logget seg på routerens nettverk, kan man velge brukernavn og adgangskode (standardnavn og -kode står på en etikett på undersiden av routeren). Man kan selvfølgelig more seg med å sette opp filtre, protokoller og videreføring av porter. Og kobler man til en ekstern disk til USB-porten, kan routeren fungere som server.

Men man kan også nøye seg med å klikke ”OK”, og la router-appen gjøre resten. Og så får man et utmerket oppsett. Det skal MSI ha ros for.

Livet i forbikjøringsfeltet

Forskjellen på Wi-fi 6E og den ”gamle” Wi-fi 6 er det tredje frekvensbåndet i 6 GHz-området. Takket være den høyere frekvensen (og mindre trafikk da det til nå bare er relativt få enheter som støtter det), er det mulig å overføre data med langt høyere hastighet. MSI lover opptil 4,8 gigabit i sekundet. Til sammenligning er makshastigheten på 5 GHz-båndet 1,2 gigabit per sekund, mens trafikken på det gamle 2,4 GHz-båndet tøffer av sted med ydmyke 574 megabit i sekundet.

Hastighetene er vel å merke under ideelle forhold. Og i takt med frekvensen stiger ikke bare makshastigheten, men også følsomheten overfor forstyrrelser. For å oppnå full netthastighet på den bærbare maskinen må det helst kunne trekkes en direkte siktelinje mellom den og routerens antenner. Enhver hindring setter hastigheten ned. Og er det en solid vegg mellom, kan forbindelsen forsvinne helt.

2,4 GHz-signalet er langt mindre skrøpelig, og kan nå ut i selv de fjerneste hjørnene av hjemmet, selv om det er opptil flere betongvegger mellom.

Virkelig rask tett på

Målt på kontoret, fire meter i fuglefluktslinje fra routeren, oppnådde jeg en nedlastningshastighet på 873 megabit i sekundet på 6 GHz-båndet. Og den kunne sannsynligvis ha vært enda høyere med en raskere internettforbindelse enn den 1000/1000 fiberforbindelsen jeg råder over. Til sammenligning ga en Google Wifi 7 Pro mesh router 835 megabit i sekundet under samme betingelser.

Handlet det bare om å få høy hastighet på datamaskinen, kunne et billigere alternativ til begge imidlertid ha vært en ethernetkabel.

På kjøkkenet, som er nabo til kontoret, men med en betongvegg mellom, varierte forbindelseshastigheten på 6 GHz voldsomt (mellom 10 Mb/s og 500 Mb/s!), men over en rekke målinger oppnådde jeg et gjennomsnitt på 50 Mb/s. Faktisk ga MSI-routerens 5 GHz-kanal bedre forbindelse, nemlig hele 609 Mb/s. Mesh-nettverket ga til sammenligning stabile 835 megabit i sekundet. Noe som ikke er merkelig da det også er en node i kjøkkenet.

5 GHz rekker lenger

Siste måling fant sted i leilighetens fjerneste hjørne, mange meter og romskiller vekk. Her var 6 GHz-signalet like dårlig som på kjøkkenet – men imidlertid ikke verre: 57 Mb/s. Ved å skifte til 5 GHz-båndet fikk jeg en forholdsvis stabil forbindelseshastighet på 127 Mb/s, mens 2,4 GHz-båndet ga en fjellstø, men langsom overførselshastighet på 42 Mb/s. 6 GHz-signalet er altså betydelig mer påvirkelig enn 5 GHz-signalet.

Mitt eget mesh-nettverk ga en forbindelseshastighet på 53 Mb/s i soverommet. Moralen er at det ikke hjelper å ha flere noder hvis ingen av dem står i nærheten. Og at under like betingelser vinner den routeren som har størst antall synlige antenner.

Konkurrenter

Den sterkeste konkurrenten til lynraske MSI er ikke en annen luksusrouter, men derimot billige mesh-nettverk. For samme pris som en MSI RadiX AXE 6600 kan man kjøpe et mesh-nettverk med to eller tre enheter. Det kan for eksempel være den nevnte Google Nest Wifi Pro, som også støtter Wi-fi 6E. Og selv om man ikke får fullt så høy hastighet under ideelle forhold (det vil si like ved siden av routeren), vil et mesh-nettverk gi en betydelig jevnere dekning av hele boligen.

Konklusjon

MSI RadiX AXE6600 er en router i det tyngre sjiktet, som byr på funksjoner og en hastighet som burde tilfredsstille avanserte brukere. Og den holder det den lover. Takket være Wi-fi 6E kan AXE6600 gi deg en netthastighet som overgår alt du kan bestille hos en internettleverandør i dag. Begrensningen ligger i radiobølgenes natur. Ikke engang seks selvlysende antenner kan få et 6 GHz-signal til å trenge gjennom murvegger. Så de høye hastighetene oppnås bare tett på routeren. Har du et stort hus, eller bare en moderat stor leilighet i et betongbygg, vil et mesh-nettverk gi bedre dekning i en større del av boligen. Det gjør forholdet mellom pris og ytelse litt komplisert. Og de første Wi-fi 7-routerne er dessuten tilgjengelige på markedet i dag.