TEST: Apple MacBook Pro 16” M3 Max (2023)

Da Apple presenterte sin egen M1-prosessor i 2020, var det en liten revolusjon, med utmerket ytelse og lavt strømforbruk. De fulgte opp året senere med M1 Pro og Max, som hadde samme oppbygning, men bare mer av alt. Til slutt kom M1 Ultra 2022 og tok antall kjerner til et bisart nivå. Like etter kom M2, som fulgtes av M2 Pro og Max i januar 2023, og i sommer kom M2 Ultra. At Apple skulle slippe M3 nå, var altså ikke uventet. Derimot virker de å ha akselerert takten på proffversjonene da de slapp Pro- og Max-versjonene samtidig! Det innebærer også at vi litt uventet fikk nye Macbook Pro-modeller mindre enn et år etter at den forrige generasjonen ble sluppet.

Alt dette ble presentert ved Apples uvanlige Scary Fast-event i månedsskiftet. Uvanlig da det ble holdt om kvelden i stedet for formiddagen i California, noe som innebar at det var midt på natten i Europa. Så for en gangs skyld var det få her som så det live. Og eventet var faktisk skremmende raskt, da det var over på en halvtime i stedet for de normale en og en halv time. På eventet snakket man i 20 minutter om de nye M3-kretsene, og så på slutten presenterte de raskt de nye MacBook Pro- og iMac-modellene. Grunnen er at det faktisk knapt er noe nytt med dem overhodet, foruten den nye systemkretsen. Denne testen vil derfor dreie seg mer enn vanlig om ytelse.

Design og byggekvalitet

De siste årenes modeller er til forveksling like, da Apple har funnet en utforming som fungerer både estetisk og praktisk. Den føles bygd som en panservogn, og selv vår fire år gamle modell ser ut som ny. Foruten en liten ripe som er resultatet av at den falt rett ned i asfalten fra midjehøyde. Noe som definivt lett hadde ført til et verkstedsbesøk for de fleste andre datamaskinene vi har testet. Som sagt – panservogn.

Tastaturet er et av de behagelige å skrive på, med bra taktil motstand og presisjon. Touchpaden er generøst stor, og en av de få som er så bra at vi ikke synes det er nødvendig å ta med en mus på reisen. Også de innebygde høyttalerne er faktisk såpass bra at vi til nød kunne spille musikk med dem på hotellrommet.

Men vent, det finnes faktisk noe nytt med årets MacBook. Foruten den normale sølvfargen kan man få den i Space Black, eller Stellarsvart som det mindre kule norske navnet er! Nei, ikke Space Gray som vi har sett på tidligere modeller, den er virkelig svart! Ifølge Apple har aluminiumet et anodisert ytterbelegg som motvirker fingeravtrykk. Og motvirker er ordet. Det blir ikke avskilte fingeravtrykk, men man kan se hvor noen har tatt på den med fettete fingre.

Tilkoblinger og oppkobling

Med støtte for Wi-Fi 6E støttes 6 GHz-båndet for trådløst nettverk, som gir høyere ytelse da man kan unngå trafikkforstyrrelsen på 5 GHz- og 2,4 GHz-båndet. Som på to tidligere modeller får vi tre USB-C-kontakter som støtter Thunderbolt 4 for å koble opp alt fra lagring til skjermer. Alternativt kan man bruke HDMI-porten som støtter 4K i 240 Hz eller 8K i 60 Hz. Den støtter også VRR (variable refresh rate) som er bra for spill på ekstern skjerm.

Skjermen

Klager mot Apples bærbare maskiner med grunnversjonen av M1/M2-chipen er at man bare kan ha en ekstern skjerm. Det samme gjelder for M3. Med M3 Pro kan man ha flere og med M3 Max enda flere. Man kan ha opptil fire skjermer (3 med 6K-oppløsning og en med 4K i 144 Hz), eller tre skjermer om man vil ha en skjerm i 8K, alternativt 4K i 240 Hz.

Den innebygde skjermen er veldig lik foregående modeller. Det eneste vi har oppdaget, er at man i SDR-modus nå får 20 prosent høyere lysstyrke. Med det sagt er MacBook Pro-skjermen fortsatt en av de bedre laptop-skjermene, og det er nesten vanskelig å tro at det ikke er en OLED-skjerm. Med 2554 lokale dimmingsoner får man ytterst presis lyskontroll, og med P3-fargerom går det helt utmerket å stole på resultatet når man redigerer bilder. Skjermen klarer opptil 1000 nit kontinuerlig, og kan toppe 1600 nit med HDR-materiale. Om man tar et skritt tilbake og sammenligner med siste Intel MacBook Pro-modellen, er forskjellen håndfast.

Systemkretsene

Det Apple gjør med sine M-systemkretser, er i prinsippet å doble det enkleste kretsoppsettet for å skape sine Pro-, Max- og Ultra-modeller. Og for hver generasjon av M-systemkretsene bygger de på med stadig flere kjerner i både prosessor og grafikkprosessor. Den kraftigste M3 Max-prosessoren har nå hele 12 ytelseskjerner, men faktisk bare fire energibesparende kjerner.

	M1 Max	M2 Max	M3 Max
Prosessor	10-kjerner	12-kjerner	16-kjerner
Grafikk	32-kjerner	38-kjerner	40-kjerner
Minne	64 GB	96 GB	128 GB

Utviklingen av Apples kretser går virkelig raskt. (Tabell: L&B Home)

Foruten dette er Apple først ute med 3-nanometersteknikk i sine prosessorer, noe som gjør det mulig å pakke inn flere transistorer på samme flate, med lavere energiforbruk og varmeutvikling. Ryktet sier at Apple i prinsippet kjøpte opp hele produksjonskapasiteten for denne nye teknikken for å kunne rulle ut M3-sortimentet. Noe som vi gjetter på ikke var helt billig.

Ytelse

Det har resultert i en 20-prosentforbedring i ytelse for de enkelte kjernene, ifølge Geekbench. Veldig bra, men ikke hakesleppende. Det er derimot resultatet for flerkjernede beregninger, som har økt 50 (!) prosent. Det er faktisk like raskt som M2 Ultra som sitter i den veldig påkostede proffmaskinen Mac Studio. Vi har veldig store forhåpninger til hvilket resultat en M3 Ultra kan komme til å prestere i fremtiden.

Når det gjelder grafikk, kjørte vi GFX Bench Aztec på de mest krevende innstillingene, og klemte da ut utrolige 440 bilder per sekund. Det er riktig nok ”bare” 20 prosent raskere enn M2 Max, men 60 prosent raskere enn M1. Vi så lignende takt med andre grafiske Benchmark-tester. Det må imidlertid noteres at M2 Ultra er 30 prosent raskere, men da har den nesten dobbelt så mange grafikkjerner. Vi våger nesten ikke å drømme om resultatet med M3 Ultra.

I den nylige Cinebench R24-testen kan man sammenligne hvor raskt det går å rendre en krevende 3D-scene med prosessoren eller grafikkretsene. Med prosessoren var M3 Max 60 prosent raskere enn M2 Max. Imponerende. Til man tester grafikken og den er 116 prosent raskere … Grafikkretsen i M3 Max er helt enkelt den beste!

Av en eller annen grunn brukte Apple veldig mye tid i presentasjonen med å sammenligne ytelsene med den siste Macbook Pro-modellen med Intel-prosessor. Da vi tilfeldigvis har en slik for hånden, kunne vi ikke la være å kontrollere tallene. Apple sammenlignet mye med rendringsytelsen og andre oppgaver som lener seg kraftig mot grafikk-prosessoren og Neural Engine. Det er derfor ikke rart at de får 3–5 ganger høyere ytelse. I våre målinger var imidlertid M3 Max dobbelt så rask i single-core-ytelsen og faktisk tre ganger så rask med flere kjerner. Selv grafikkytelsen mente testene var 3–4 ganger høyere. Når det gjelder rendring i Cinebench er de seks ganger raskere! Så Apple overdrev faktisk ikke. Sitter man med en gammel Intel-Macbook må man definitivt oppgradere.

Som tidligere er batteritiden hakesleppende dobbelt så lang som mot Intel-modellen, til tross for ytelsesovertaket. Apple angir den til 22 timers videotitting eller 15 timers surfing. Vi lyktes ikke å tømme batteriet nevneverdig til tross for hardtesting med veldig krevende applikasjoner. Og skulle det skje, kan 140-wattsladeren som følger med lade batteriet til 50 prosent på 30 minutter.

Konklusjon

Årets Macbook Pro er påfallende lik den foregående modellen, noe som innebærer at den er fantastisk bra. Og så kan man nå få den i en veldig fiffig matt svart farge om man vil fortelle at man har den siste. Derimot har ytelsen tatt et skikkelig steg oppover med ny teknikk og enda flere prosessorkjerner. Denne maksutrustede modellen vi har testet, er faktisk så rask at vi lurer på hva man skal med så mye ytelse i tillegg til en bærbar datamaskin. Det kommer dessuten en pris i tillegg, da den er dobbelt så dyr som grunnmodellen som allerede har en saftig pris. Har man ytterst krevende jobboppgaver, og budsjettet er sjenerøst, er det imidlertid ikke tvil om at dette er det heftigste man kan få for penger akkurat nå.