annonse
annonse
Sommertilbud: Få tilgang til Lyd & Bilde digitalt i en måned for 1 kr! Prøv Lyd & Bilde
annonse
annonse
annonse

Lyd, lyd fra veggen der

Hvorfor skal du godta middelmådig lyd, bare fordi du ikke ønsker store, prangende høyttalere i stua?

Det er mye fint man kan si om en lydplanke. Den er kompakt, glir fint inn i miljøet rundt TV-en, og de beste av dem gir en god opplevelse av filmer og TV-programmer. Med simulering av surroundlyd og jeg vet ikke hva.

Les: Lydplanker – topp 5 under 6.000 kr

Men det en lydplanke ikke gjør, er å gi skikkelige hi-fi-opplevelser på musikk. Visst kan man høre på musikk gjennom en lydplanke, og de beste av dem gir en helt grei opplevelse. Men du vil aldri få det distinkte lydbildet som du får med et par ordentlige høyttalere.

Så hver gang noen sier til meg at de har solgt stereoanlegget sitt for å flytte inn hos sin bedre halvdel, og trenger en lydplanke til å fylle tomrommet, så anbefaler jeg gladelig noen alternativer, men tar forbehold om at man aldri vil få den samme lydopplevelsen som det gamle anlegget ga.

Best mulig lyd

Så hvorfor ikke tenke litt annerledes? Ok, så må de svære støvmagnetene av noen gulvhøyttalere bort. Men det betyr ikke at du må helle babyen ut med badevannet. I stedet for å løpe etter det første grønne eller oransje pristilbudet du ser på en lydplanke, pust med magen og tenk deg om. Ønsker du best mulig lyd, også på musikk? Vil du ha noe som tar seg pent ut i stua?

Og hva gjelder film, så skal du heller ikke undervurdere hva et par skikkelige stereohøyttalere kan gjøre. Så kanskje man skal blåse i hele liksom-surroundbiten og fokusere på ordentlig lyd i stedet.

Den perfekte løsningen kan være et par vegghøyttalere. Behold din gamle forsterker, eller kjøp en ny. Uansett blir det lydmessige resultatet mye bedre enn fra noen lydplanke. Det kan du være trygg på. Du får riktignok ikke like dyp bass, men til gjengjeld får du bedre bass enn med de aller fleste lydplanker. Ja, det koster litt ekstra, men du kommer ikke til å angre. Og det er alltids mulig å kjøpe en subwoofer siden, for ekte dypbass!

Vi har testet sju par vegghøyttalere, som rangerer i pris fra godt under 10.000 kroner, til nesten 20.000 kroner, som alle gir bedre lyd enn nesten hvilken som helst lydplanke. Så her er det bare å velge og vrake.

Vi tester syv par vegghøyttalere. Fotokollasj: Geir Gråbein Nordby

Produkter i testen
Bring the beat!

Hvis du vil smelle til med fet og heftig bass og spille høyt med selv moderat effekt, trenger du ikke lete lenger.

FR-1 er Lyndorfs toppmodell blant vegghengte høyttalere. Den er høyere men smalere enn Dali Opticon LCR, og noe tynnere. Den er voksen av størrelse, men ikke utagerende eller vulgær. Lyngdorf har gjort plass til tre høyttalerelementer: diskant, mellomtonebass og et stort 8-tommers slaveelement som gjør jobben til en bassrefleksport. Altså, den utligner over- og undertrykk i kabinettet, som oppstår i takt med at basselementet beveger seg ut og inn. Men uten forvrengningen man assosierer med bassrefleks.

FR-1 monteres ved at man skrur et lite, plant feste i veggen med fire skruer. Høyttaleren har et tilsvarende feste på ryggen, som det bare er å hekte på.

Slagkraftig lyd

Noen få rytmer med Lyngdorf FR-1, og jeg bare gliser. For et bassmonster! Ariana Grandes Break Up With Your Girlfriend har saftige rytmer, som man kjenner i kroppen. Det er ikke ekte dypbass, men kruttet i mellombassen er såpass at en subwoofer ikke er noe savn. Jeg bare ler når jeg tenker på at en lydplanke skal kunne gjøre dette. Dette er så tøft, at det er tullete! Følsomheten er også såpass at man får alt dette med en moderat forsterker.

Dette manifesterer seg også på jazz, bassgitaren til Esperanza Spalding har en fylde og et groove som få andre klarer. Basstromma har dessuten en liten ekstra fedme som kler den godt.

FR-1 låter fint oppover i tonene, men uten samme dynamikk som i bassen. Stemmen til Esperanza kommer ikke skikkelig ut. Det samme med Norah Jones’ stemme på Robert Glasper Experiments Let It Ride, og hi-hat-en skulle jeg gjerne hatt litt krispere. Jeg opplever også at all musikk nesten låter som den er tatt opp og mikset i samme studio.

Lyngdorf FR-1 har bedre dynamikk enn Audioform Jern w8000, og den er mer åpen enn Audiophysic Classic On Wall, som er enda litt mørkere. FR-1 er nemlig ikke mørk, bare litt tam i toppregisteret sammenlignet med for eksempel Dali Opticon LCR og Audiovector QR Wall. Lyngdorfs egne forsterkere med avansert romkorreksjon vil nok fikse dette, men så starter de også på nesten 30.000 kroner.

Konklusjon

Med Lyngdorf FR-1 blir det aldri et kjedelig øyeblikk. Bassrytmene er så saftige og kontante, at det er umulig å ikke glise. Spesielt elektronisk og hiphop låter steintøft. Høyttalerne er altetende og funker fint på akustisk musikk, men de sparker ikke fullt så mye fra seg oppover i toneregisteret. Sangstemmer og instrumenter kommer ikke helt langt nok ut i rommet.

Allround-egenskapene er der i godt monn, og det er ekstra kjekt at høyttalerne er lett å drive med selv en moderat forsterker.

picture2
<
>
(Foto: Produsenten)
Stort, rått og luftig

Dalis velvoksne Opticon LCR har kraftfull lyd, rik på bass og med en nydelig oppløsning i tonene. Hva mer kan man ønske seg?

Selv om du kan få små, snertne Dali-høyttalere, er produsenten mest glad i store. Jeg kan godt huske sjefskonstruktør Lars Worre sa til meg en gang: «Det eneste bedre enn en stor høyttaler, er en enda større høyttaler.»

Og til å være vegghøyttaler er Opticon LCR stor. Den klokker inn på nesten halvmeter’n i høyden og 30 cm i bredden. Og omtrent et CD-cover i dybden (12,8 cm). Men kabinettet er smakfullt utformet, med slipte kanter og fin høyglans pianolakk. På papiret virker høyttaleren slank i bassen (ruller av ved 72 Hz), men montert på vegg får du god hjelp av rommet til å grave dypere.

Høyttaleren har to diskanter: en domediskant som tar hele overtoneområdet, mens en bånddiskant bare skal jobbe i det aller lyseste frekvensområdet. Et konsept Dali har hatt god suksess med. LCR står for øvrig for Left Center Right, da den er tenkt å skulle fungere i et hjemmekinooppsett med mange identiske høyttalere. Derfor selges den også stykkevis.

Stor lyd

Opticon LCR viser seg som alt annet enn noen pingle i bassen. Bare hør på de fete rytmene til Please Me av Cardi B. Bassgangen er heftig, tromma smeller hardt og fysisk, dette er virkelig underholdende å høre på! Den høye følsomheten (90,5 dB) gir virkelig mye moro ut av en moderat forsterker som Bluesound Powernode 2i. La gå, det finnes høyttalere i denne testen som har enda mer krutt lenger ned i bassområdet (50 Hz), men Dali balanserer det godt. Den sylharry teksten kommer klokkeklart frem, med Cardi i midten godt akkompagnert av Bruno Mars’ soulstemme. Og der hvor jeg ofte føler Dali ikke helt har mellomtonen til å følge opp i bassen og overtonene, er den både stor og klar her.

Diskanten er mer distinkt og luftig enn med jernhøyttalerne fra Audioform, og det er generelt mer liv her. A cappella solistkor gjengis med mer luft og dynamikk med Dali. På dette området er Dali også bedre enn både Lyngdorf FR-1 og de nesten dobbelt så dyre Audio Physic Classic On Wall.

Konklusjon

Med sine store fysiske mål tar Dali Opticon LCR litt plass på veggen, men vi synes de er lekre å se på. Den kan også brukes som senterhøyttaler, om du vil montere den liggende kan diskantelementet snus 90 grader.

Lyden er rett og slett imponerende heftig, med tøff og slagkraftig bass samtidig som det er god sammenheng i lyden. Diskanten er luftig, sangstemmer skinner og instrumenter likeså. Dette er virkelig bra, spesielt når man tar prisen i betraktning. Bravo, Dali!

picture1
<
>
(Foto: Produsenten)
Liten og lekker

Audiovector QR Wall er blant de minste i sin klasse. Det merkes i bassen, men det finnes andre grunner til å vurdere dem.

QR er Audiovectors nyeste og rimeligste høyttalerserie. Jeg likte veldig godt den gulvstående QR3, og jeg elsket kompakthøyttaleren QR1. En særdeles friskspillende, spenstig og oppløst høyttaler, som er relativt enkel å drive og låter meget bra med de fleste forsterkere.

QR Wall er markedsført hovedsakelig som en bakhøyttaler, selv om den er identisk bestykket med QR1. Det eneste som tilsynelatende skiller dem er at kabinettet er litt under halvparten så tykt, og ørlite lavere. Mindre kabinettvolum vil naturligvis gå utover evnen til å spille dypbass, så Audiovector anbefaler å bruke denne sammen med en subwoofer hvis du vil bygge et stereooppsett rundt den.

QR Wall er testens mest kompakte og hektes på en enkelt skrue, som skal være solid forankret i veggen. Følsomheten er oppgitt til 86 dB, samme som Audioform Jern w8000, men jeg opplever QR Wall som et hakk mer følsom, spesielt i overtoneområdet.

Lyden av QR Wall

Det slår meg hvor klar lyd som kommer ut av høyttalerne. Spesielt diskantområdet er flott og distinkt, med kvinnevokaler som kommer godt ut fra bakgrunnen. Samtidsjazz-musiker Esperanza Spalding synger råflott på sangen Unconditional Love, og QR Wall får frem trøkket fra stemmebåndet og luften i konsonantene. Hun spiller dessuten også bass. Og selv om overtonene fra bassgitaren låter flott, så er det i bassregionen svakhetene kommer frem. For QR Wall låter slankere i bassen enn de andre, og bassgitaren låter litt ujevn. Den mangler kropp, og enkelte toner kommer bedre frem enn andre. Basstromma låter også litt hult.

Du får en god lydplanke med subwoofer inkludert for lavere pris enn QR Wall. Lydplanken vil da gi fordelen av mer bass. Men den har ikke nubbsjans i resten av toneområdet, som tross alt er det viktigste. Dialoger på film er mye renere med QR Wall, og selv med en forsterker uten simulering av surroundlyd får man et mye åpnere lydbilde.

Mens akustiske instrumenter avslører litt ujevn og slank bass, synes jeg elektronisk musikk hvor det er lagt til fedme i bassen funker bra. Ariana Grandes Break Up With Your Girlfriend funker fint, her er det både taktfast samtidig som det er fylde nok.

Konklusjon

Vi er enig med Audiovector at QR Wall funker best med subwoofer. Men ikke tenk på den som en bakhøyttaler, den fungerer fint som en stereohøyttaler. QR Wall og Audioform Jern w8000 er på en måte hvert sitt ytterpunkt kvalitetsmessig. Jernhøyttalerne har mer fylde og varme, QR Wall har bedre oppløsning og dynamikk oppover i tonene. Så blir det opp til den enkelte hva man foretrekker.

picture1
<
>
(Foto: Produsenten)
Jern overrasker i bassen

Audioforms høyttalere i jern har mer fylde i bassen enn forventet.

Audioform Jern w8000 er et par kompakte vegghøyttalere, men hver av dem har likevel en ganske heftig egenvekt på 8 kg. Kabinettene er nemlig i tungt støpejern! Bruk derfor en godt dimensjonert skrue eller gipsanker i veggen.

Som min kollega John Hvidlykke skrev da han testet høyttalerne i fjor, ligner høyttalerne på et par svarte kakebokser på veggen, der de er fullstendig bekledt i svart stoff. Hvitt er også mulig.

De 32 cm kabinettene huser hvert sitt 5 1/4-tommers basselement og en ganske alminnelig diskant, begge fra Wavecor. Det er ingen bassrefleksport her, som betyr mindre forvrengning i bassen og at bassresponsen rulles sakte av. Men også at følsomheten er relativt lav, 86 dB (2,83V 1m).

Lyden av jern

Det som er bra med jernkabinetter med sin høye massetetthet er at de har svært lite sjenerende resonanser og «misfarginger» i lyden. Jern w8000 gir troverdig lyd til sangstemmer, uten noen sjenerende svulster eller maskeringer i noen deler av toneområdet. Man tror i stor grad på det man hører. Dette kommer selvsagt også godt med når man skal se TV og film, hvor dialogene er fyldige men likevel klare.

Lydbildet er stort, og jommen er det mer bass her enn jeg på forhånd hadde trodd. Jeg hadde sett for meg en slank bassrespons av såpass kompakte høyttalere, men i stedet har w8000 en from og fyldig gjengivelse basstonene på Ariana Grandes Break Up With Your Girlfriend. Det låter heftig og taktfullt, og aldri skarpt. Litt på den mørke siden av nøytralt, for den som liker sånt.

Den fine, elektroniske balladen «From Inside a Car» av Iris er typisk nordisk noir, med luftige synthlandskaper, som låter meget innbydende med jernhøyttalerne. Igjen er bassen fyldig og deilig.

Følsomheten er ikke all verden, og du trenger noe kraftigere enn en 60-watter for å få skikkelig trøkk i lyden. Jeg biter meg dessuten merke at lydbildet er litt diffust. For selv om jeg er enig med min kollega John at «orkesterverk fyller hele veggen», så klarer jeg ikke å plassere hvert enkelt instrument i orkesteret med like høy presisjon som med Dali Opticon LCR eller Audiovector QR Wall. Det er mindre luft og rom mellom hvert instrument, når jeg hører på solistkor.

Konklusjon

Med kabinetter i støpejern er Audioform Jern w8000 et par høyttalere besnærende frie for sjenerende resonanser. Musikken låter fyldig og innbydende, med mer bass enn man skulle tro.

Høyttalerne krever noe mer forsterkerkraft enn de andre i sitt felt, skikkelig moro blir det ikke med mindre enn 100 watt. Og selv om lydbildet er stort, kunne plasseringen av instrumentene godt vært enda mer presis.

picture3 picture1
<
>
Jern w8000 i hvitt. Foto: Audioform
Varm og lun lyd

Fra Audio Physic får vi høyttalere i vakkert glass, og med en lyd som smelter på tungen.

Classic On-Wall 2 er slanke, stylteformede høyttalere bekledt i glass. Vårt par er i svart, men de kommer også i hvitt. I svart er de et friskt pust, hvor glassfinishen kommer ekstra godt frem. Virkelig nydelig.

Høyttalerne har høyden til en 65 tommers TV, og vil ta seg godt ut i TV-stuen. Legg merke til at diskantelementet sitter 27 cm lavere enn veggfestet, det må tas hensyn til når du skal feste skruen i veggen. Det er diskanten som skal være i ørehøyde – ikke skruen.

Basselementet er lite, men med hjelp fra veggen går høyttalerne likevel ned til 50 Hz. Følsomheten er derimot på moderate 86 dB, som gjør at man trenger mer forsterkerkraft for å drive den, enn noen av de andre høyttalerne i denne testen.

Fyldig lyd

Lyden av Audio Physic er varmere enn gjennomsnittet. Bassgitaren til jazzartist Esperanza Spalding har en fin varme, og låter fett. Basstromma har også en fin fylde, som er lett å like. Stemmen hennes er derimot ikke like fremtredende og glassklar som med Elac og Dali. Audio Physic har en litt v-formet frekvenskurve, med dempet mellomtone i forhold til snittet.

Det groover bra i bassen med popartister som Ariana Grande og Cardi B, og til tross for at basselementet er lite føler jeg ikke behov for subwoofer. Men fylden går noe utover dynamikken, det mangler litt attakk.

Klapperytmer låter litt mørkere enn med Elac, Dali og AVshop KEF, og ting smeller ikke ordentlig ut oppover i toneområdet. Det blir i rundeste laget. Også i forhold til Lyngdorf. Audio Physic minner i så måte mer om Audioform Jern w8000, bare noe mer oppløst oppover i tonene. Det skulle da også mangle, til over dobbel pris.

Et a cappella solistkor låter fint, man får et bra inntrykk av rommet. Stemmene er ikke helt utagerende nok, og med den lave følsomheten må en forsterker som Bluesound Powernode 2i skrus på full guffe for at det skal bli høyt nok. Fordi innspillingen er så dynamisk at det generelle lydnivået blir temmelig lavt. Av samme grunn kan du totalt utelukke Sonos Amp, som rett og slett ikke går høyt nok.

Konklusjon

Audio Physic Classic On-Wall 2 har en nydelig utførelse, med glassbekledning. De tar seg flott ut på veggen, og lyden er også meget lett å like.

Lyden er av det fyldige slaget, med en lun varme som maler det hele rosenrødt. Bassen er også fyldigere enn man skulle tro fra de små elementene, og vi savner egentlig ikke subwoofer.

Ulempen er at alle innspillinger får den samme varmen, som dessuten går utover dynamikken. Den lave følsomheten krever også sitt av forsterkerkraft, som fort kan øke totalprisen.

picture3 picture1
<
>
(Foto: Produsenten)
Fantastisk!

Elac leverer en lyd som er like luftig som den er rytmisk og kontant.

Elac er først og fremst kjent for sine høyttalere med en såkalt JET-diskant, som er deres versjon av Heil bånddiskanten. Vegghøyttalerne WS 1665 er intet unntak. Tysk presisjon står på menyen her, hvor et finslipt lydbilde er å forvente.

Høyttalerne er ganske kompakte, med en høyde omtrent som en 43 tommers TV. Disse tar seg meget bra ut på veggen, og bygger under 10 cm i dybden.

Elac WS 1665 er en 2 1/2-veis høyttaler, hvor to 4,5 tommers basselementer sitter henholdsvis over og under bånddiskanten. Dette har fordelen av en meget god horisontal spredning.

Fantastisk lyd

Elac fremstår med en meget balansert lyd. Bass, mellomtone og diskant – alt henger nærmest perfekt sammen. Et solistkor brer seg ut i bredden som med Dali Opticon LCR, og Elac avslører ytterligere noen lag bakover i lydbildet. Bassen oppleves strammere med Elac. Det er bare AVShop KEF som har like stram bass, riktignok da enda mer slagkraftig og dyptgående, så Elac har ikke den største storslegga. Men den har plenty i mine ører, og både Rap og RnB funker som fy. Vokalene står også meget klart frem, det er stramt og det er deillig.

Nylongitaren til Melody Gardot klinger vakkert, med god bunn. Stemmen til Melody er meget klar, og har et «lag med gass» rundt seg som bare dyre høyttalere klarer det. Cymbaler er luftige og lette, og buen som koser seg mot cellostrengene gjør dette med enda flere klanglag enn med både Dali og AVShop KEF.

Let it Ride av jazzprosjektet Robert Glasper Experiment låter oppløst, og har den nødvendige hurtigheten til at det blir spennende å lytte til. Basstromma er tørr men uten å bli så slank som med Audiovector.

Metal av det «raske og masete» slaget, som Eternal Rains Will Come av Opeth kunne nok hatt enda mer slagkraft i bassen for å balansere ut overtonene. Men bevares, det funker bra, og følsomheten er god nok til å få futt i lyden selv med moderat forsterkerkraft. Lyden på klassisk er meget bra, med god plass rundt instrumentene. Og dialogene på film er naturlig nok i samme liga. Klare, og med god fylde i brystklangområdet. Det er umulig å ikke like disse.

Konklusjon

Elac WS 1665 er en vegghøyttaler som på utsøkt vis balanserer en rytmisk bass med gnistrende luftige overtoner. Den låter tøft når den skal, og bassen er utstrakt nok til at man ikke trenger en subwoofer for å underholdes.

Akustiske instrumenter låter nydelig, her er både rom og oppløsning. Og dynamikk!

Legg til at den er en vakker pryd på veggen, og denne har rett og slett våre varmeste anbefalinger.

picture1 picture2
<
>
Foto: Geir Gråbein Nordby
Styggen med den beste stemmen

De spesialbygde høyttalerne fra AVshop er store, og utenpå veggen er de ikke spesielt pene. Men du verden, som de låter!

AVshop driver med hjemmekino, og ikke designhøyttalere. Det bærer også disse høyttalerne preg av. Elementet er et koaksial mellomtonebass- og diskantelement fra KEF, laget primært for takinnfelling. AVshop har montert det i en stor kasse, hvor funksjon og ikke utseende er vektlagt. Utenpå veggen er de slettes ikke pene, men bygger du en baffelvegg og feller dem inn, blir det ganske elegant.

Forbered deg på noe montering. Dempeskum er ferdig utskåret, og skal bare plasseres i kabinettene. En spesiell Speakon-kontakt er montert i kabinettet, herfra trekkes en kort kabelstump til elementet. Du må selv kjøpe to Speakon hannplugger, som monteres i enden av hver sin høyttalerkabel.

Vegg- og takfester medfølger, samt fôringslister for vegginnfelling.

Lyden sier alt

Utførelsen er funksjonell og egner seg vel bedre for en mørk hjemmekino eller kjellerstue, snarere enn «finstua til ho mor». Med andre ord, kanskje ikke et direkte alternativ til en lydplanke. Derimot kan dette være et plassbesparende alternativ til høyttalere på gulvstativer.

At høyttalerne er THX Ultra2-sertifisert for hjemmekino betyr ikke at de ikke funker på musikk. Tvert imot! Please Me av Cardi B har en superstram bass. Ikke fullt så saftig som med Lyngdorf FR-1, men til gjengjeld dypere og mer fjellstø. Det er også bøttevis med energi og kraft. Bassen er den strammeste, rett og slett den beste, av alle i denne testen! Og oppover avsløres et klokkeklart stemmeregister og meget distinkte cymbaler.

Nordic noir-balladen Inside a Car av Iris har knapt hørtes bedre, hvor stemmen til Iris kommer ut av høyttalerne og lydbildet henger overbevisende mellom høyttalerne. Og med en deilig, syntetisk basstromme som pumper forsiktig i bunnen.

TV og film nyter en svært homogen klangbalanse. Også utenfor sweetspot, som gjør høyttalerne som skapt for objektbasert lyd som Dolby Atmos, når mange høyttalere skal plasseres rundt i rommet og i taket, og man skal ha samme klangbalanse fra samtlige høyttalere til lyttepunkt.

Konklusjon

Dette er de beste vegghøyttalerne vi har hørt, når det kommer til fjellstø bass og glimrende dynamikk i hele frekvensregisteret. De funker som fjell til all musikk – og selvsagt også hjemmekino – og de er lett å drive. Det finnes høyttalere med litt luftigere og silkeglatte overtoner, men totalt sett er disse fra AVshop blant de beste vegghøyttalerne vi har hørt uten subwoofer!

Høyttalerne er likevel for spesielt interesserte. De krever noe egenmontering, og det industrielle utseendet gjør seg ikke spesielt godt i en vanlig stue. Med mindre du feller dem inn i veggen.

picture3 picture4
<
>
Festene er fleksible, blant annet kan man vinkle høyttalerne noe. Foto: Geir Gråbein Nordby

    Les også

    Naim Mu-so 2

    Naim Mu-so 2

    Glem de andre. Naim Mu-so 2 setter standarden for lydkvalitet.

    Legg til som favoritt
    Nydelig klang fra Sverige

    Nydelig klang fra Sverige

    Vi lyttet litt til Marten Oscar og ble forført.Legg til som favoritt
    Harman Kardon Citation One

    Harman Kardon Citation One

    Harman Kardon Citation One er et bassmonster. På en dårlig måte.

    Legg til som favoritt
    Audiovector slipper ny høyttalerserie

    Audiovector slipper ny høyttalerserie

    Den nye R-serien slektes på high-end-utgavene.Legg til som favoritt
    Dynaudio priser Confidence

    Dynaudio priser Confidence

    Ett år etter lanseringen, er Confidence-høyttalerne priset.Legg til som favoritt
    Focal feirer 40

    Focal feirer 40

    Bursdagsfest med nye høyttalere - og bilstereo!Legg til som favoritt
    Tåredryppende vakkert fra Sonus faber

    Tåredryppende vakkert fra Sonus faber

    Minima Amator er blant de glemte legendene, nå kommer en ny versjon av høyttalerne.Legg til som favoritt
    Magicos rimeligste blir flere

    Magicos rimeligste blir flere

    A-serien er high-end så det holder, bare litt rimeligereLegg til som favoritt
    Lukk meny