Search
Generic filters

: Test av Mark Levinson NO532 og NO 326S

Raffinert stålkontroll

Monsterforsterkere er ikke bare for masochister. Mark Levinsons 400-watter er rå potens og finkornet raffinade på samme tid.

Lyd & Bilde mener

Silkeglatt raffinement Eksplosiv dynamikk Stabil under belastning Balansert lydbilde Bunnsolid byggekvalitet
Koster litt
Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre.

NYHET - nå kan du betale med Vipps!

Prøv Lyd & Bilde i 30 dager for 3 kr

Få full tilgang til alle +artikler, Nordens største testarkiv, guider, anmeldelser og ukentlig nyhetsbrev. Se flere muligheter her
Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.

Mark Levinson No 326s

Den slanke forforsterkeren No. 326S  er også fullbalansert og bruker også Arlon-kretskort. 326S er basert på Mark Levinsons dyreste forforsterker No. 32, som var en todelt forsterker med separat strømforsyning, mens No 326S har alt integrert i ett kabinett.

Strømtilførselen er isolert fra lydsignalet og Mark Levinson benytter også et strømfilter internt i forforsterkeren, for å holde støy fra stikkontakten borte fra kretsløpet. Lyddelen har dessuten sin egen strømforsyning, som er isolert fra strømforsyningen som fôrer kontrolldelen og inngangsvelger.

Inngangene kan konfigureres slik at man kan tilpasse inngangsfølsomheten og navngi inngangene, slik at de har omtrent samme nivå og ikke heter input 1, input 2 osv., men SACD, radio osv. Den har også en SSP-merket inngang, slik at man kan koble den til en surroundforforsterker og kombinere hjemmekino og stereo. På baksiden finner man tre balanserte XLR-innganger og fire ubalanserte RCA-innganger, og den kan leveres med platespillerinngang mot et tillegg i prisen.

Silkeglatt perfeksjon
Til å begynne med er det lite som imponerer med forsterkersettet fra Mark Levinson. Lydbildet er stort, dønn stabilt og det virker som det er nok krefter til stede til å fyre av gårde et romfartøy. Men det er ingenting ved lyden som utmerker seg spesielt. I stedet flyter musikken uanstrengt og ufarget ut av høyttalerne. Ingen av forsterkerne virker å sette sitt preg, en slags signaturklang, på det som kommer ut av høyttalerne.

Strykere og vokaler, eller elgitarer og trommer, det spiller ingen rolle. Musikken lyder sammenhengende og balansert, fantastisk rik på detaljer og med en frapperende glatt gjengivelse av mikrodetaljer og klangnyanser. Her finnes ikke antydning til hørbar forvrengning, ikke i bassen engang, og klangene virker å være ekstremt finmasket med silkeglatt tekstur.

Effektforsterkeren er noe av det mest raffinerte og samtidig potente jeg har hørt. Den virker mye kraftigere enn man skulle tro, med en bunnsolid og forvrengningsfri kontroll som får små høyttalere til å innbille seg at de er PA-høyttalere på en stor arena. De ovale sidemonterte basselementene i Burmester B30-høyttalerne ble strammet opp og totalkontrollert selv når lydvolumet var faretruende høyt. Samme med Naim Ovator S-600, som har guts i bassen av en annen verden (se test i neste utgave). De to bassene i hver høyttaler lød mer som 20 stykker, og satte løse objekter i rommet omtrent i selvsving. Man kjenner det på kroppen når en 532 banker bassen gjennom høyttalerne.

Men historien handler om mer enn muskler og kraft. Pat Methenys Orchestrion på den ene siden, og Skunk Anansie på den andre siden, lød befriende uanstrengt selv med høyt lydvolum. Mellomtonens fargeløse gjengivelse avslører nådeløst alle lyter i innspillingen, uten å fremheve dem. Krevende vokalprestasjoner sitter som et skudd, med sublim diskantgjengivelse på toppen. Hvor gjennomsiktigheten synes å være total.

Tor Espen Aspaas’ traktering av klaveret på Mirror Canon kles naken i den dønn ærlige og praktfulle presentasjonen av opptaket, som er gjort i Sofienberg kirke av Lindberg Lyd, med støy utenfra hørbart på opptaket. Hvilket i større grad får en til å føle at man er til stede under en live-forestilling. Samme effekt har avspillingen av Leonard Cohens Live in London. Basstakten på Tower of Song og First We Take Manhattan holdes hele tiden i et fast grep, trommene hamrer med perfekt presisjon og samtidig kan jeg høre smånyanser i det smått kaotiske opptaket (lydmessig), som også her forsterker livefølelsen.

Man plasseres litt bak i salen hva perspektiv angår. Lydbildet oppleves som svært dypt, takhøyden og bredden skaper en nær perfekt illusjon av lyd i 3D, og den ekstreme oppløsningen forsterker følelsen at Mark Levinson-settet makter å bringe musikkens innerste harmonier enda nærmere lytteren.

Konklusjon
Forsterkersettet fra Mark Levinson rykker rett opp på listen over de beste forsterkerne jeg har hørt. De er totalt blottet for imponatoreffekter og fyrverkeri. I stedet er de fininnstilte instrumenter for musikkgjengivelse, med sublime kvaliteter fra øverste hylle. Dyrt er det, men du verden så deilig det er også. Mark Levinson No. 326S og No. 532 er sånne produkter man kjøper for at de skal vare, og de vil spille like fantastisk om 30 år som de gjør i dag. Hvem vet, kanskje får man pengene igjen dersom man selger dem om et par tiår? Det kan man knapt si om mye annen high-end.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Mark Levinson No 532

Ingenting er så moro som klokkeklar og samtidig steinhøy musikk. Dessverre helles ofte babyen ut med badevannet, for selv om forvrengningen er omvendt proporsjonal med antall desibel, er det ofte veldig høyt – og bare det. Finesser og små klangnyanser som setter musikken i et mer troverdig perspektiv – i dobbel forstand – drukner i en massiv lydmur som kan vekke de døde. Derfor er det mulig å høre forskjell på en 400 W forsterker til 20 000 kroner og en til mange ganger den prisen. Og nettopp derfor finnes det et marked for forsterkere av Mark Levinsons kaliber. I denne prisklassen, hvor en forsterkerkombinasjon fort koster 150 000 kroner eller mer, får man klemt de siste dråpene, eller skal vi si klangnyansene, ut av musikken man lytter til. Og det på en måte som gjør at mange mener det er verdt pengene. Mark Levinson – firmaet, ikke mannen – så dagens lys i 1972, og er dermed en av de eldste amerikanske produsentene av high-end-forsterkere. De har klart å beholde fokuset og utelukkende holdt seg til forsterkere, og senere CD-spillere, men aldri høyttalere. Forsterkerne og mannen med samme navn skaffet seg fort et navn i engere hi-fi-kretser, og etter bare noen få år var Mark Levinson plassert på stjernehimmelen og fikk panegyriske omtaler. Mange av de gamle forsterkerne er fremdeles ettertraktet for sin raffinerte og muskuløse klang og går for mer enn nypris på bruktmarkedet i dag. Mannen bak er for lengst ute av Mark Levinson, som nå drives av Harman-gruppen, som også eier Harman/Kardon og JBL – to andre amerikanske hi-fi-giganter.

400 W
Man skal være ganske kravstor for å trenge mer effekt enn Mark Levinson No. 532 kan levere. Effektforsterkeren, som veier solide 55 kilo, leverer 400 W per kanal. Kontinuerlig. Og mye mer enn det når det trengs. Forsterkeren er fullbalansert, det vil si at hele kretsløpet i begge kanaler har separat jord for lavest mulig støyterskel, og mest mulig musikk.

Den ser ut som den er bygget for å tåle en krig, og chassiset er laget for å isolere de steindyre komponentene fra utvendig interferens og elektrostøy. Innvendig er den delt i tre seksjoner. En inngangs- og kontrolldel i midten, og et forsterkertrinn i mono på hver side. To store og blytunge ringkjernetrafoer – en til hver kanal – leverer strøm til 24 utgangstransistorer – per kanal. Signalveien er kortet ned med cirka 35 prosent sammenlignet med forrige generasjon effektforsterkere fra M-L. Og alle komponentene er montert på Arlon-kretskort som er langt mindre følsomme for interferens og isolerer komponentene i kretsløpet bedre. Til 175 000 kroner er No. 532 M-Ls dyreste stereo-effekttrinn, No. 532h med halve effekten koster 70 000 kroner, og det finnes også mono, tre-  og femkanals effektforsterkere, foruten referansen, No. 53 på 1 x 500 W til 215 000 kroner.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.
Kommenter

Legg igjen en kommentar

    Les også

    Det er sjelden at så små høyttalere spiller så svært. Men denne kan det.
    Citation Tower beviser at convenience-lyd ikke trenger å være små diskré bordhøyttalere med mange kompromisser.
    Electrocompaniet har oppgradert sin beste integrerte forsterker. ECI 6DX MKII har knallbra streamer og alt du trenger av digital innmat.
    Samsung Galaxy Z Fold 2 er den brettbare mobilen du alltid har ønsket deg.

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    Skal du drepe støyen? Her er de beste hodetelefonene til formålet akkurat nå, til tykke og tynne lommebøker.
    Vi har lurt på når high-end-klassen skulle få sine første støydempende hodetelefoner. Det er selvsagt Bang & Olufsen som er først, og Beoplay H95 gir mersmak!
    Den nyeste iMac-en er den beste stasjonære Mac-en for mange, tross en ikke uvesentlig ulempe.
    TAG Heuer Connected er mer enn en smart treningsklokke, den er også et pent armbåndsur.
    JBL melder seg inn i ANC-hodetelefonenes toppklasse med en hodetelefon som er artig å lytte til og fjerner støyen effektivt.
    Panasonics toppmodell er en godbit for de virkelig kresne TV-entusiastene: HZ2000 gir superlekre bilder i vaskeekte studiokvalitet!
    HP Sprocket Select har absolutt ingen nytteverdi. Og den mobile fotoprinteren leverer faktisk halvdårlige bilder. Likevel er den ganske fantastisk.
    Etter en tur i Honda e virker det meste annet gammeldags.
    Asus ZenBook 14 UMA425 er en lekker og stilfull maskin som vil være perfekt til studier eller som arbeidslaptop på farten.
    Shure Aonic 50 har kanskje den beste lyden vi har hørt blant støydempende hodetelefoner.
    Nikons rimeligste fullformat Z-kamera er best i klassen på ett område, men har noen mangler og koster for mye.
    Samsungs toppmodell Q950TS byr på rålekker design, knivskarp bildekvalitet og imponerende lyd – men det koster!