: Test av 9 bordradioer

Trådløs musikk på alle måter

Radio fra hele verden eller musikk fra alle hjemmets datamaskiner – her er bordradio-apparatene som kobler seg opp via nettet.

Lyd & Bilde mener

Radioinnspilling
Unaturlig lyd Vanskelig håndtering

I fjorårets test fokuserte vi mest på internettradio – da det føltes som det mest interessante. Men med nye standarder som gjør nettverksmusikk enkelt, vil vi også gjøre plass til disse bordradioene. Dette er ganske enkelt apparater som kan spille musikk enten den gjemmer seg hos radiostasjoner på andre siden av jorden, eller på harddiskene i hjemmets datamaskiner.

De aller fleste radiostasjoner legger i dag sendingene sine ut på nettet i sanntid. Man kan enten koble seg opp med datamaskinen og lytte, eller skaffe seg en internettradio. Disse kobler seg opp via det trådløse nettverket og ut på Internett. Et sentralt register holder rede på alle stasjoner og sender dem over til apparatet slik at man kan bla mellom dem via region eller musikksjanger. Mange stasjoner legger også ut podcaster – noe som kort fortalt er et arkiv over de mest populære programmene deres slik at man kan høre på dem i ettertid.

Medieserver
Foruten å spille radiostasjoner, kan de fleste apparatene også spille av musikk fra enheter i nettverket. Mange greier å spille direkte av fra datamaskiner som deler mapper i nettverket. De fleste kan også spille direkte fra medieservere som benytter uPnP (Universal Plug-and-Play) eller DLNA (Digital Living Networking Alliance). Serveren kan enten være programvare i datamaskinen, som Windows Media Player 11, eller et apparat som en nettverksharddisk med innebygd støtte for å dele ut medier i nettverket.

DAB og DAB+
Etter at det analoge tv-nettet ble stengt og man gikk over til digitale sendinger, er det bare et tidsspørsmål før det samme skjer med radio. Da snakker vi ikke om internettradio, men etersendinger i DAB-formatet som noen av apparatene i testen støtter. I Norge er DAB etablert, og det har blitt solgt hundretusentalls apparater siden 2004 da salget eksploderte i julehandelen. I Sverige sendes DAB først og fremst i storbyene, men det forsøket har vært nær nedleggelse. Nå satser imidlertid Sveriges Radio på DAB+, som gir mange fordeler sammenlignet med DAB. Gjennom å erstatte MP2-kodingen med AAC+ får man bedre kvalitet med høyere bitrate og kan klemme inn flere kanaler i et frekvensområde. Feilkorrigering gir bedre lyd og det går raskere å bytte kanal. Vi hørte på testsendingene i Stockholm og kan samtykke i at det høres meget bra ut. Det er imidlertid uklart når dette innføres for alvor, og i Norge finnes det foreløpig ingen planer om DAB+.

 

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
for å lese videre.

NYHET - nå kan du betale med Vipps!

Prøv Lyd & Bilde i 30 dager for 3 kr

Få full tilgang til alle +artikler, Nordens største testarkiv, guider, anmeldelser og ukentlig nyhetsbrev. Se flere muligheter her
Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.

Futuristisk klokkeradio

Med utmerket lyd, enkel brukervennlighet og støtte for sosiale nettverk og fototjenester, er dette en klokkeradio som imponerer.

Lyd & Bilde mener

Bra lyd Lekre ekstrafunksjoner Bred formatstøtte
Ingen fjernkontroll Ingen FM-radio Krav om Squeezecenter


For et år siden ga vi høye karakterer til Squeezebox Boom som var den første nettverksspilleren fra Logitech med innebygde høyttalere. Radio er enkelt uttrykt samme sak i mer kompakt monoformat og med fargeskjerm. Skjermen brukes ikke bare for menyer, men kan lekkert nok vise statusoppdateringer fra Facebook eller nye bilder fra Flickr. Det er et velbygd apparat som man gjerne lar stå fremme på kjøkkenet eller soverommet ettersom den også har vekkerklokke. Derimot mangler den FM-radio, så dersom nettverket svikter kan du bare glemme morgennyhetene.

Brukervennlighet
Med sin store skjerm, tydelige knapper og brukervennlige programvare, er det i likhet med andre Squeezebox-produkter meget enkelt å bruke apparatet. Radioutvalget er kanskje ikke like stort som hos de andre apparatene, men vi hadde ingen problemer med å finne våre favoritter. Da er det mer begrensende at man må ha Squeezecenter-programmet installert på datamaskinen for å spille av musikk via nettverket. Ingen delte mapper eller medieservere av standardtype, altså.

Lydkvaliteten
I likhet med storebror, byr Squeezebox Radio på overraskende bra lyd. Mellomregisteret er klart, diskanten over forventning og bassen så markert den kan bli i et apparat av denne størrelsen. Internettradio er selvsagt begrenset av den ofte middelmådige sendingskvaliteten, men streamer man musikk fra Squeezecenter, låter det utmerket. Spesielt siden man kan spille alle mulige musikkformater, inkludert ukomprimerte filer. De fleste andre apparater klarer bare vanlig MP3.

Konklusjon
Squeezbox Radio er et kompakt apparat med fargeskjerm som til tross for navnet ikke har FM-radio. Derimot har den lettnavigert internettradio og nettverksavspilling. At man må bruke programmet Squeezecenter på datamaskinen til dette, gjør den mindre fleksibel enn de andre apparatene. Derimot blir formatstøtten bedre og lydkvaliteten meget bra. Ekstra pluss for at skjermen kan vise statusoppdateringer fra Facebook og foto fra Flickr.

Luksuriøs kvalitet

Det er lett å forelske seg i Tivolis apparater, som til å være småelektronikk har en så uvanlig luksuriøs trefinish. Networks kan fås i valnøtt- eller kirsebærtre. De har dessuten en ren form gjennom at man har gjemt mye der det ikke synes. På baksiden sitter navigeringsknapper og plass for USB-minne. Under apparatet sitter tilkoblingen til høyrehøyttaler samt en mengde andre inn- og utganger. Man kan nemlig også bygge på med CD-spiller og subwoofer for å få et komplett anlegg.

Brukervennlighet
Å bruke knappene på apparatet blir faktisk litt vanskelig når de er plassert på baksiden. I dette tilfellet har form gått foran funksjon. De er heller en nødløsning når man ikke finner den lille fjernkontrollen. Den er på den andre siden meget enkel å bruke, og har bedre plasserte og grupperte knapper enn noen annen i testen. Skjermen er stor og tydelig, noe som gjør det lett å bruke de velstrukturerte menyene som selvsagt fås på skandinavisk.

Lydkvaliteten
De uvanlig store og stabile kabinettene domineres av høyttalerelementene. Det finnes ikke bare plass til store elementer, men også rom i budsjettet for kvalitet. Tivoli spiller ganske enkelt rumpa av de andre apparatene i testen. Ren lyd, uvanlig dyp bass og en distinkt diskant gjør at alle musikksjangere låter meget bra. Man kan til og med skru opp volumet et godt stykke før dypbassen får kassen til å vibrere vel mye. Altså mer enn godkjent.

Konklusjon
Det er ikke så mye å snakke om. Tivolis apparat har overlegen finish, bra skjerm, fungerer utmerket og lyden feier de andre apparatene av banen. Men dessverre selges Networks bare i pakke med stereohøyttaleren i Skandinavia, og da blir prisen tre ganger så høy som konkurrerende apparater. Det er eneste grunn til at vi ikke deler ut best i test som den egentlig fortjener.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Form og lyd i kubikk

Det er morsomt at så mange apparater i denne testen faktisk ser så bra ut at de kan stå fremme. Noxon er ikke noe unntak med sin stramme og rene kubeform. Den føles solid og påkostet til tross for den rimelige prislappen. På baksiden gjemmer det seg foruten antennetilkobling, en nettverkskontakt og en linjeutgang. Foruten internettradio finnes vanlig FM-radio, nettverksavspilling samt klokkeradio – noe som gjør den spesielt egnet for nattbordet.

Brukervennlighet
De innfelte, skjulte knappene har god følelse selv om de er i minste laget. Det fiffige navigeringsrattet gjør det likevel enkelt å bruke apparatet uten fjernkontroll. Vil man styre det på avstand, ligger fjernkontrollen godt i hånden, og knappene er bra plassert, men enkelte har en litt uklar funksjon. Skjermen er stor og meget tydelig, noe som gir det lett å se menyer og få overblikk over valgmulighetene. Jevnt over er det lett å finne og spille av media uansett kilde.

Lydkvaliteten
Til å være så liten, klemmer Noxon ut meget bra lyd. Forklaringen er det store høyttalerelementet som gjemmer seg på innsiden. Skal man være pirkete, blir lyden riktignok litt innestengt og man kan ikke skru opp volumet spesielt mye før det skingrer. Men det er likevel over snittet og klart godkjent for apparatets bruk. Den duger ikke bare til radiosendinger, men kan også spille av MP3 over nettverket.

Konklusjon
Leter man etter et lite apparat til nattbordet med en design man ikke trenger å skamme seg over, er Noxons apparat ikke noe dumt valg. Den store, lettleste skjermen gjør det enkelt å navigere i menyene og få oversikt. Både apparatets knapper og fjernkontrollen er meget bra. Den har både FM- og internettradio, og greier nettverksmusikk uten problemer. Hvis man ikke har urimelige krav til lydressurser eller finlytting, greier den seg bedre enn forventet.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Grøfteblomst i rosebedet


Radio One mangler internettradio ettersom Audio Pro mener at lydkvaliteten er for dårlig. Den har den ikke trådløst nettverk og kan ikke kobles til medieserver. Derimot er den alene om å ha bluetooth. Dermed kan den spille av musikk enten fra mobiltelefon eller fra en datamaskin så lenge de er noenlunde nye og klarer å sende stereolyd med bluetooth. Dessuten har den en utmerket RDS FM-radio og vekkerklokke, noe den passer bra som med tanke på det smidige formatet. Konstruksjonskvaliteten er meget bra, og kabeldekselet får den til å se luksuriøs ut. På baksiden finnes linjeinngang, høretelefonutgang og subwooferutgang.

Brukervennlighet
Det er samlet noen få knapper for å velge kilde, bla og stille inn alarmen rundt et navigasjonsratt som man foretar alle valg med. De kunne vært tydeligere merket, men man lærer seg raskt hvordan de fungerer. Skjermen er liten, men brukes jo ikke til så mye. I stedet for å sitte og navigere på den lille skjermen, kan man sitte ved dataen og raskt finne riktig låt i favorittprogrammet sitt. Eller sitte i sofaen og styre musikken med mobilen. På mange måter er det faktisk mer behagelig å spille av musikk på Radio One enn på en mediespiller med nettverk.

Lydkvaliteten
Ettersom Audio Pro har gitt blaffen i kompliserte nettverksdingser, har de kunnet legge energien og pengene i å klemme ut god lyd i stedet. Selvsagt er det ikke bass i et så lite apparat, men synes man det er viktig, har man jo faktisk muligheten til å koble inn en subwoofer. Så lenge man ikke har tenkt å fylle dansegulvet med radioen, er det faktisk ikke mye den ikke klarer. Klassisk musikk kan nytes, poplåter fra radioen er fengende og man kan til og med presse den til rock uten at den kneler. Imponerende.

Konklusjon
Radio One mangler riktignok internettradio, og kan ikke kobles i nettverk. Men derimot har den en utmerket FM-radio og fremfor alt bluetooth. Dermed kan man bruke den som en hi-fi-høyttaler til mobiltelefon eller datamaskin selv om den står i rommet ved siden av. Utsiden er dekket av lær og gjør den til en lekker dings uansett hvor den står, og den har dessuten meget bra lyd til tross for sin nette størrelse. Kompletter med subwoofer og vips så har du et komplett trådløst musikkanlegg.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Mageplask for Sangean

Sangean deltar i år med en mindre og enklere modell. Dette apparatet i tradisjonell klokkeradiostørrelse er dessverre ikke like påkostet. Prisen er riktignok lavere, men ikke så lav at den unnskylder det klart plastaktige inntrykket og den billige følelsen designen gir. På baksiden finner vi både inn- og utganger for eksterne apparater, høretelefonutgang samt en nettverkskontakt. Mer interessant er det at man kan ikke bare kan koble til USB-minne, men også SD-minnekort. Man kan altså stappe inn en betydelig mengde MP3-filer direkte i apparatet, men man har ikke dratt like mye nytte av minnekortet som Scott har.

Brukervennlighet
Det finnes dessverre ingen fjernkontroll, og man henvises til knappene som sitter fordelt på apparatets frem- og overside. De er tilsynelatende fokusert mot radio og vekkerklokke, noe som gjør at man opplever det litt knotete å bruke andre funksjoner. Ettersom tegndisplayet er så lavoppløst, får man bare plass til én menylinje om gangen, og dette gjør navigeringen vanskelig. Men fremfor alt var vårt eksemplar veldig ustabilt og foretok omstarter titt og ofte – til tross for oppdateringen til siste programvare.

Lydkvaliteten
Det billige inntrykket som utsiden gir, holder seg under lyttetesten vår. Da vi til slutt fikk en stabil oppkobling til nettverket, nektet den å spille enkelte av filene. De som fungerte, hørtes ikke spesielt bra ut. Lyden er tynn og boksaktig, og har en buldrende bass og skingrende overtoner. Vi ga derfor opp musikksamlingen på nettverket og fokuserte på de mindre krevende internettradiostasjonene. Til det fungerer apparatet helt greit, men lyden er fortsatt ikke bra nok.

Konklusjon
All den kvaliteten og lydgleden som fjorårets modell bød på, finnes det ikke et spor igjen av nå. Dette er mer eller mindre en liten plastaktig klokkeradio med internettradio og nettverksavspilling. Det vil si – når man får den til å fungere – da apparatet slo seg av og på titt og ofte. Selv når man får lyd ut av den, er det ingen behagelig opplevelse – den låter like billig som utsiden gir inntrykk av. Hadde den kostet halvparten, hadde det vært begripelig, men nå er den ganske enkelt ikke kjøpeverdig.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Vellydende loff

Philips’ spiller har et litt merkelig lofformet format da den er både lengre og bredere enn de andre apparatene i testen. Den føles solid og ser tiltalende ut med typisk Philips-design. På baksiden finnes kontakt for nettverkskabel, høretelefon og RCA for eksterne kilder. Hyggelig nok finner vi også en digital lydutgang slik at man kan koble den til forsterkeren. Foruten internettradio kan man spille av musikk fra universale plug-and-play-enheter som musikkservere og Windows Media Player. Takk og lov har Philips gått bort fra sin egen musikkprogramvare og kjører nå med standarder.

Brukervennlighet
På apparatet sitter det bare volumknapper og en strømbryter, og dermed henvises man til fjernkontrollen. Forhåpentligvis finner man den når man skal bruke den. Knappene på denne er ganske gode og sitter logisk gruppert. Det finnes bare så altfor mange av dem. Den store skjermen gjør det enkelt å navigere i de tydelige og logiske menyene. Å finne radiostasjoner og koble seg til nettverket for å spille musikk, gikk helt smertefritt.

Lydkvaliteten
Som vanlig har vi litt vanskelig for alle lydbehandlingsteknikker som Philips hardnakket holder på. Hva er poenget når de fleste gjør lyden verre enn når de er avslått? Har man likevel slått dem på, låter Streamium faktisk veldig bra. Muligens avhenger dette av at de gjemte diskantene faktisk gir den fire høyttalerelementer. Det er kanskje ikke en nøytral lyd, men den er fyldig og håndterer både bass og diskant på en meget god måte. Vi lot faktisk radioen stå på etter avsluttet test – og det sier litt om lydkvaliteten.

Konklusjon
Vi liker formatet på Streamium. Dette gjør den enkel å plassere uten at den føles prangende. Dessuten har de lykkes i å klemme inn stereohøyttalere som faktisk låter meget bra. Den store skjermen og den praktiske fjernkontrollen gjør det lett å bla blant internettradiostasjoner og musikkfiler i nettverket. Helt klart en av våre favorittapparater i testen. Dersom den bare hadde kostet litt mindre, hadde den vært en kandidat for en utmerkelse.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Jensen Media:Link 1143

Media:Link eller iRadio Extreme som den også kalles, er et overraskende velbygd apparat. Normalt forbinder vi nemlig Jensen med prisgunstighet fremfor toppkvalitet. iRadio virker robust og vi liker den gummiaktige finishen som gjør den vanskelig å miste. Den er nemlig bærbar med opptil 4,5 timers batteridrift. Den er også det eneste apparatet med mottak for DAB+. Dessuten har den FM-radio, internettradio og nettverksavspilling. På baksiden finnes høretelefonutgang og linjeinngang for eksterne kilder.

Brukervennlighet
Knappene på fremsiden er elegant innfelte, men gir likevel bra respons når man trykker på dem. Det samme gjelder for navigeringsrattet. Merkingen er bra og man trenger aldri å lure på hvor man skal trykke. Fjernkontrollen er derimot vel liten og følelsen i knappene er ikke den beste. Det eneste problemet er egentlig at tegndisplayet bare har to rader, så det er vanskelig å få noe overblikk når man forsøker å finne riktig stasjon eller låt. Vi hadde ingen problemer med verken internettradioen eller å spille av musikk fra nettverket.

Lydkvaliteten
Dersom det øvrige var bedre enn forventet, er imidlertid lydkvaliteten ikke den beste. iRadio låter som man forventer at en billig, liten musikkspiller skal gjøre. Lyden er boksaktig og uten finesse, og mangler både bass og uttrykt diskant. Man må altså utelukke all lytting til jazz og klassisk musikk, og å streame høykvalitetslyd via nettverket er bortkastet. Blåser man i det og bare vil høre på internasjonal internettradio der lydkvaliteten likevel er så som så, gjør den imidlertid jobben.

Konklusjon
Media:Link virker velbygd og den sklisikre overflaten er praktisk når man kjører den på batteri. Den klarer mange kilder og er den eneste som har mottaker for DAB+. Knappene på apparatet er gode, men fjernkontrollen imponerer ikke, og tegndisplayet er vel lite. Verre er det imidlertid at lyden er halvdårlig. Men til tross for dette kan vi ikke la være å synes at det er ganske herlig å kunne ligge i badekaret og høre på hitlåter fra Karibia uten å måtte strekke ledninger.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Skarp design - og diskant

Cosmopolit har en tøff metallfront som likevel klarer å håndtere fingeravtrykk. Dessuten har den en kul, blå belysning rundt høyttaleren og blå bakgrunnsbelysning av tegndisplayet. En annen pen løsning er at antennen skjules i nedfelt modus når man ikke hører på radio. Apparatet virker pålitelig bygd og utstråler kvalitet. På baksiden finner vi en linjeinngang for eksterne lydkilder, høretelefonutgang, nettverksuttak og USB-kontakt for minnepinner. Cosmopolit kan ta imot både FM- og DAB-radio, spille av musikk fra medieserver eller delte mapper i nettverket, eksterne kilder eller USB-minnet samt selvsagt internettradio.

Brukervennlighet
Med så mange lydkilder blir det lett rotete i menyene. Men de har jevnt over lyktes med å strukturere alt på en logisk måte. Det finnes knapper oppå og på siden av apparatet. De på sidene har doble funksjoner avhengig av hva man gjør – noe som kan være litt forvirrende i begynnelsen. Fjernkontrollen er mye tydeligere og fungerer bra, men vi mangler en tydelig tilbake-knapp for menyene. Oppkoblingen til Internett og i nettverket gikk uten problemer.

Lydkvaliteten
Med et forholdsvis stort høyttalerelement for denne typen apparater, hadde vi ventet oss en hyggelig gjengivelse av bassen. Men dessverre er den i tammeste laget, muligens ettersom man til forskjell fra de andre apparatene ikke har bassport. Dessuten er det ikke mye bedre i andre enden av spekteret, for diskanten er vel skarp. Til sammen gir det en lyd som er ok for radio, men ikke for konsentrert lytting til favorittmusikken.

Konklusjon
Vi liker den tøffe og moderne formgivningen av Cosmopolit, noe som får den til å passe utmerket i et kjøkken fylt av de populære kjøkkenapparatene i rustfritt stål. Dessverre henvises den også dit på grunn av lydkvaliteten som gjør at den passer best som radio – enten det er via FM, DAB eller Internett. Streamer man favorittmusikken via nettverket til den, blir man skuffet over den skarpe diskanten og mangelen på dybde i bassen.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Kassettbåndenes arvtager

Scotts apparat både ser og føles mer påkostet enn det faktisk er. Det eneste som skurrer i forbindelse med prisen, er at skjermen ikke er spesielt stor. På baksiden finner vi en nettverkskontakt og ingenting mer. Alle øvrige tilkoblinger sitter på fremsiden – noe som er bra når det gjelder høretelefonuttaket. Men linjeinngangen, porten for USB-minne og SD-kortleseren kunne godt ha vært gjemt for å gi et renere inntrykk. De siste har den unike funksjonen at man faktisk kan spille inn FM-radio og internettradio.

Brukervennlighet
Skjermen må være liten, men den er faktisk ganske høyoppløst, eller i det minste avhenger mye av den ettersom de bruker veldig små tegn. Menyene blir derfor vanskelige å lese på avstand. Knappene på apparatet er ikke spesielt mange, men navigeringsrattet gjør menyvalgene raskere. Fjernkontrollen har desto flere knapper, men de sitter så rotete plassert at det er frustrerende å bruke den. Jevnt over er det derfor litt vanskelig å bruke apparatet.

Lydkvaliteten
Til tross for at kabinettet er et av de større, inneholder det ikke spesielt store høyttalerelementer. Det hadde vært bedre med en monohøyttaler med et større og mer påkostet element. Lydkvaliteten blir nemlig ikke spesielt bra. Men for en gangs skyld er det mellomregisteret vi har størst problemer med. Det låter distansert og gir stemmer en unaturlig klang som ikke bare forstyrrer musikk, men også tale. For en radio er det et større problem enn det hadde vært for en musikkmaskin. Vi fikk også hakkete avspilling av internettradio betydelig oftere enn for konkurrentene.

Konklusjon
Å kunne spille inn FM- og internettradio er en kul funksjon som gjør at man kan overraske vennene med ”mikskassetter” på minnekort. Men apparatet er litt for vanskelig å bruke og skjermen er så liten at det er vanskelig å lese teksten på litt avstand. Verre er det at oppkoblingen til nettet er litt hakkete og at lyden er dårligere enn gjennomsnittet. Ikke nok med at musikken låter tynn, men stemmer får en unaturlig tone slik at man ikke engang kan lytte på radiodebatter med god kvalitet.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.
Kommenter

Legg igjen en kommentar

    Les også

    Sony A85 er en jevnt over glimrende OLED-TV med flott bilde og usynlig, men tydelig lyd!
    Denons jubileums-spiller kan ta seg kjærlig av CD-ene dine i mange år fremover. Men strømmingen får en kald skulder.
    Vi spurte, leserne svarte. Med nesten 4500 stemmer er iPhone 11 kåret som vinner av kamerablindtesten.
    Sonus faber Lumina III er det opplagte valg av høyttalere til mindre rom

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    Samsung HW-Q950T er den nyeste toppmodellen, og den skuffer ikke. Denne lydplanken er det krutt i!
    Med sin saftige kontrast og fargestrålende Ambilight-lys, gir Philips OLED805 en virkelig heftig bildeopplevelse.
    OnePlus 8T er et kompromiss. Derfor må man holde tungen rett i munnen hvis man vurderer et kjøp. For de fleste er OnePlus 8T blant de beste mobiltelefonene på markedet, mens forbrukere med spesielle behov bør se etter noe annet.
    Endelig et Wi-Fi 6 meshnettverk som folk flest har råd til. Er det bare å spenne sikkerhetsbeltet og gjøre klar for superhastigheter?
    Dyson Lightcycle Morph er noe helt for seg selv. Den kan det meste, men samarbeider dårlig.
    Hvis du er villig til å gi avkall på Dolby Atmos og DTS:X, finnes det neppe noen bedre lydplanke til prisen, enn Samsung HW-Q66T.
    Det er få lydplanker som klarer å simulere surroundlyd som Sony HT-G700.
    TCL C815 byr på flott bildekvalitet og flust med smarte finesser til en fornuftig pris. Her får du til og med glimrende lyd!
    Endelig en interiørvennlig subwoofer som gir skikkelig fysisk bass! Ja, det koster, men betaler tilbake i form av nydelige basstoner på musikk og heftige basseffekter på film. Fra et slankt format som du kan henge på veggen.
    Denon feirer sin egen 110-års fødselsdag med en forsterker der det er jobbet ekstra med den gode lyden.
    Det er sjelden jeg har blitt forbanna over et produkt. Spesielt et så brukervennlig et som Google Nest Audio.
    TCL Ray-Danz TS9030 benytter smarte akustiske løsninger fremfor avansert DSP, for å simulere surroundlyd.