: Marantz forsterkersett

Grønt gull

Tørr i munnen og våt i øyekroken, måtte jeg konstatere at mine forventinger ikke bare var overgått; livet ville rett og slett ikke bli det samme igjen.

Lyd & Bilde mener

Nærmere virkeligheten kommer du ikke Uanstrengt dynamikk Silkeglatt raffinement Sammenhengende og ufarget lydbilde
Ingen platespillerinngang Smaker det, så koster det …
Mono-effektforsterker
300 W 8 ohm/600 W 4 ohm
Fullbalansert
60 000 kroner stykk
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 60000 kr

I årene som har gått etter testen av Marantz’ dyreste forsterkersett, har jeg titt og ofte tenkt på hvor sinnssvakt flott det lød. Tester av mange eksotiske forsterkere senere, har ikke svekket mine varme minner om det gylne forsterkersettet. Som både kostet skjorta, buksa og litt til. Siden den gang har Marantz oppgradert forsterkersettet i det stille, og føyd til et totall der ettallet pleide å være. Nå heter forsterkerne S2, som i serie to, og selv om de er oppgradert, er prisen senket.
Noe som er godt gjort, for Marantz har ikke bare modifisert dette forsterkersettet i high-end-klassen for å gjøre forsterkerne grønnere ved å tekkes strengere miljøregler (RoHS-direktivet kalles det) for elektronikk, de har også tatt seg bryet med å revidere forsterkeren og oppgradert elektronikken samtidig. De har lyttet seg fram til – sier de selv – en annen klangkarakter enn originalene fra 2004, og slik sett forfinet og ytterligere raffinert lyden av high-end til (nå) 180 000 kroner.
Uten å ha de eksakt samme høyttalerne, rommet og tilbehøret som i vår første test av Marantz-settet, var det vanskelig å finne hørbare forandringer uten å bruke tid til å sette seg godt inn i klangkvalitetene til forforsterkeren SC-7S2 og monoforsterkerne MA-9S2, som de nå heter. Men etter en stund, og eksperimentering med ulike høyttalere, skjønte jeg at livet mitt ikke ville blir det samme igjen.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
for å lese videre.

NYHET - nå kan du betale med Vipps!

Prøv Lyd & Bilde i 30 dager for 3 kr

Få full tilgang til alle +artikler, Nordens største testarkiv, guider, anmeldelser og ukentlig nyhetsbrev. Se flere muligheter her
Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.

Mono-effektforsterker

Gyllen magi
Man sparer ikke bare 35 000 sammenlignet med prisen for originalene, man får også noe ekstra. Ingen store forandringer eller forbedringer, for det er heller ikke nødvendig, men små endringer her og der, som til sammen gjør dette til et av de mest prisverdige high-end-forsterkersettene vi har testet. I denne klassen finnes det mange lekre og velspillende forsterkere fra mange oppegående produsenter, men få steder finner man kombinasjonen av så gedigen byggekvalitet, nesten endeløst med krefter og et klangbilde som bergtar deg gang etter gang.

Og det spiller så uanstrengt og organisk at det blir vanskelig å sette pekefingeren på ett område for å beskrive særegenheter ved forsterkersettet. For de finnes ikke. Hvis jeg skal karakterisere lyden, er naturlig og levende det mest treffende jeg kan si om Marantz-settet. Et lite spark på leggen til andre produsenter: Her er det ingenting som skiller seg ut, ingen ekstreme kvaliteter på ett område, eller noen soloprestasjoner i lydbildet som skygger for det viktigste av alt. Ren og uforfalsket musikkgjengivelse.

De to siste albumene fra Ryan Adams er egentlig et godt eksempel på dette. Innspillingene er teknisk langt fra perfekte, uten å være like trøstesløst elendige som Metallica-innspillinger, men forsterkerne fokuserer ikke på feilene eller tendensen til forvrengt hardhet øverst i mellomtonen på begge platene. Noe som gjør for eksempel elgitarer litt enerverende å lytte til når man spiller høyt. Men det er på billigere elektronikk enn dette. For forsterkerne framhever ikke artefaktene, i stedet åpner den opp lydbildet og river ned alle stengsler. Som resulterer i at jeg i stedet for å sitte å irritere meg over at artefaktene skygger for musikkopplevelsene, koser meg med den enorme bredden og dybden i lydbildet.

Som omsluttet meg totalt. Trommene og bassgitaren driver musikken framover som et hurtigtog, i Adams rå vokal hører jeg nyanser som gjør mannen langt mer levende gjengitt, og rytmegitarenes klangfarger framstår krystallklart og fokusert i lydbildet. Tredimensjonaliteten er til å ta og føle på, når den fremragende Mirror Canon med Tor Espen Aspaas på klaver fra Sofienberg kirke i Oslo (Lindberg Lyd 2008), flyter ut i rommet. Sammen med elektrostathøyttalerne fra Martin Logan sitter jeg og lytter til den kanskje mest ufargede lyden jeg noensinne har hørt. Mange vil karakterisere Sonus fabers høyttalere som varme i klangen, men med disse forsterkerne er det vanskelig å være enig. Høyttalerne åpner seg mer i øvre mellomtone og diskant enn for eksempel med McIntosh eller muligens også Electrocompaniet-forsterkere.

De store monoforsterkerne virker grenseløse i måten de hamrer ut dypbass på. Her deler de bassegenskaper med det beste jeg har hørt fra Krell, Burmester, Ayre og McIntosh. Instrumenter og vokaler i det svære lydbildet lyder så raffinert og silkeglatt på samme tid, og man hører stadig små klangnyanser som blir fullstendig borte på andre anlegg. Bob Dylans The Man In The Long Black Coat, (SACD, Oh Mercy, 1989), er et yndet demospor fordi lydbildet er så stort, men jeg har ikke hørt etterklangen fra gitarene så tydelig fokusert tidligere. Her kan jeg meg letthet høre tonene klinge helt ut. Noe som også gjelder Renee Flemings klokkeklare sopran, hvor jeg sitter og klør meg i hodet over at forsterkerne ser ut til å hente ut klangdybde i vokalen som jeg aldri trodde var med på opptaket til å begynne med.

Disse egenskapene gir også strykere en ekstra dybde. I stedet for å høre bare klangen fra strengene, kommer også klangfargene fra instrumentets kropp tydeligere fram i lydbildet. Konsertklaveret er intet unntak, det være seg om det er Keith Jarrett-innspillinger på ECM eller Leif Ove Andsnes på EMI, uansett innspilling hører jeg plutselig hvor kraftfullt og digert et tremeters flygel kan låte, selv i et moderat stort rom. Denne uvanlige egenskapen som ribber opptakene for den hermetiske følelsen man kan få på enklere anlegg, hører bare hjemme i high-end-sfæren.

Konklusjon
Alt høres mer naturlig og troverdig ut med Marantz-settet. Glem surround, det er juks og bedrag, for dette er slik vi vil at musikk skal gjengis. Som om man er på konsert og får presentert framførelsen – uansett musikk – fra en scene foran seg. Musikken omslutter deg og drar deg inn i lydbildet på en måte som bare ekte high-end klarer, og Marantz-forsterkerne er noe av det mest troverdige du kan lytte til i denne prisklassen.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Forforsterker

Gyllen magi
Man sparer ikke bare 35 000 sammenlignet med prisen for originalene, man får også noe ekstra. Ingen store forandringer eller forbedringer, for det er heller ikke nødvendig, men små endringer her og der, som til sammen gjør dette til et av de mest prisverdige high-end-forsterkersettene vi har testet. I denne klassen finnes det mange lekre og velspillende forsterkere fra mange oppegående produsenter, men få steder finner man kombinasjonen av så gedigen byggekvalitet, nesten endeløst med krefter og et klangbilde som bergtar deg gang etter gang.

Og det spiller så uanstrengt og organisk at det blir vanskelig å sette pekefingeren på ett område for å beskrive særegenheter ved forsterkersettet. For de finnes ikke. Hvis jeg skal karakterisere lyden, er naturlig og levende det mest treffende jeg kan si om Marantz-settet. Et lite spark på leggen til andre produsenter: Her er det ingenting som skiller seg ut, ingen ekstreme kvaliteter på ett område, eller noen soloprestasjoner i lydbildet som skygger for det viktigste av alt. Ren og uforfalsket musikkgjengivelse.

De to siste albumene fra Ryan Adams er egentlig et godt eksempel på dette. Innspillingene er teknisk langt fra perfekte, uten å være like trøstesløst elendige som Metallica-innspillinger, men forsterkerne fokuserer ikke på feilene eller tendensen til forvrengt hardhet øverst i mellomtonen på begge platene. Noe som gjør for eksempel elgitarer litt enerverende å lytte til når man spiller høyt. Men det er på billigere elektronikk enn dette. For forsterkerne framhever ikke artefaktene, i stedet åpner den opp lydbildet og river ned alle stengsler. Som resulterer i at jeg i stedet for å sitte å irritere meg over at artefaktene skygger for musikkopplevelsene, koser meg med den enorme bredden og dybden i lydbildet.

Som omsluttet meg totalt. Trommene og bassgitaren driver musikken framover som et hurtigtog, i Adams rå vokal hører jeg nyanser som gjør mannen langt mer levende gjengitt, og rytmegitarenes klangfarger framstår krystallklart og fokusert i lydbildet. Tredimensjonaliteten er til å ta og føle på, når den fremragende Mirror Canon med Tor Espen Aspaas på klaver fra Sofienberg kirke i Oslo (Lindberg Lyd 2008), flyter ut i rommet. Sammen med elektrostathøyttalerne fra Martin Logan sitter jeg og lytter til den kanskje mest ufargede lyden jeg noensinne har hørt. Mange vil karakterisere Sonus fabers høyttalere som varme i klangen, men med disse forsterkerne er det vanskelig å være enig. Høyttalerne åpner seg mer i øvre mellomtone og diskant enn for eksempel med McIntosh eller muligens også Electrocompaniet-forsterkere.

De store monoforsterkerne virker grenseløse i måten de hamrer ut dypbass på. Her deler de bassegenskaper med det beste jeg har hørt fra Krell, Burmester, Ayre og McIntosh. Instrumenter og vokaler i det svære lydbildet lyder så raffinert og silkeglatt på samme tid, og man hører stadig små klangnyanser som blir fullstendig borte på andre anlegg. Bob Dylans The Man In The Long Black Coat, (SACD, Oh Mercy, 1989), er et yndet demospor fordi lydbildet er så stort, men jeg har ikke hørt etterklangen fra gitarene så tydelig fokusert tidligere. Her kan jeg meg letthet høre tonene klinge helt ut. Noe som også gjelder Renee Flemings klokkeklare sopran, hvor jeg sitter og klør meg i hodet over at forsterkerne ser ut til å hente ut klangdybde i vokalen som jeg aldri trodde var med på opptaket til å begynne med.

Disse egenskapene gir også strykere en ekstra dybde. I stedet for å høre bare klangen fra strengene, kommer også klangfargene fra instrumentets kropp tydeligere fram i lydbildet. Konsertklaveret er intet unntak, det være seg om det er Keith Jarrett-innspillinger på ECM eller Leif Ove Andsnes på EMI, uansett innspilling hører jeg plutselig hvor kraftfullt og digert et tremeters flygel kan låte, selv i et moderat stort rom. Denne uvanlige egenskapen som ribber opptakene for den hermetiske følelsen man kan få på enklere anlegg, hører bare hjemme i high-end-sfæren.

Konklusjon
Alt høres mer naturlig og troverdig ut med Marantz-settet. Glem surround, det er juks og bedrag, for dette er slik vi vil at musikk skal gjengis. Som om man er på konsert og får presentert framførelsen – uansett musikk – fra en scene foran seg. Musikken omslutter deg og drar deg inn i lydbildet på en måte som bare ekte high-end klarer, og Marantz-forsterkerne er noe av det mest troverdige du kan lytte til i denne prisklassen.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.
Kommenter

Legg igjen en kommentar

    Les også

    Annen utgave av den minste Citation-smarthøyttaleren.
    For prisen av et par støykansellerende hodetelefoner gir Philips Fidelio X3 uendelig mye bedre lyd.
    Xperia 5 II er ikke bare like bra som Xperia 1 II, den er i flere tilfeller bedre!
    Sony A85 er en jevnt over glimrende OLED-TV med flott bilde og usynlig, men tydelig lyd!

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    Denons jubileums-spiller kan ta seg kjærlig av CD-ene dine i mange år fremover. Men strømmingen får en kald skulder.
    Vi spurte, leserne svarte. Med nesten 4500 stemmer er iPhone 11 kåret som vinner av kamerablindtesten.
    Sonus faber Lumina III er det opplagte valg av høyttalere til mindre rom
    Samsung HW-Q950T er den nyeste toppmodellen, og den skuffer ikke. Denne lydplanken er det krutt i!
    Med sin saftige kontrast og fargestrålende Ambilight-lys, gir Philips OLED805 en virkelig heftig bildeopplevelse.
    OnePlus 8T er et kompromiss. Derfor må man holde tungen rett i munnen hvis man vurderer et kjøp. For de fleste er OnePlus 8T blant de beste mobiltelefonene på markedet, mens forbrukere med spesielle behov bør se etter noe annet.
    Endelig et Wi-Fi 6 meshnettverk som folk flest har råd til. Er det bare å spenne sikkerhetsbeltet og gjøre klar for superhastigheter?
    Dyson Lightcycle Morph er noe helt for seg selv. Den kan det meste, men samarbeider dårlig.
    Hvis du er villig til å gi avkall på Dolby Atmos og DTS:X, finnes det neppe noen bedre lydplanke til prisen, enn Samsung HW-Q66T.
    Det er få lydplanker som klarer å simulere surroundlyd som Sony HT-G700.
    TCL C815 byr på flott bildekvalitet og flust med smarte finesser til en fornuftig pris. Her får du til og med glimrende lyd!
    Endelig en interiørvennlig subwoofer som gir skikkelig fysisk bass! Ja, det koster, men betaler tilbake i form av nydelige basstoner på musikk og heftige basseffekter på film. Fra et slankt format som du kan henge på veggen.