Search
Generic filters

: Kompaktkamera

Ett kamera til alt

Du verden så kjekt med et kamera som kan alt. Et med mye zoom, god oppløsning, og som ikke mangler noen funksjoner. Som videoopptak.

Lyd & Bilde mener

God videokvalitet Mekanisk bildestabilisator Betjeningsvennlig Prisen
Avvikende farge-metning Synlig bildestøy fra 1600 ISO
Bildesensor/oppløsning CCD/10,0 Mp effektivt
Optikk 27,6-414 mm
Zoom 15 x
Lagring SD/SDHC-kort
Skjerm 2,7” LCD, 230 000 punkter
Bildestørrelse - største 3648 x 2432 punkter
Følsomhet ISO 64 - 1600 (6400 5 Mp)
Serieopptak 1,1
Video fps maks 30, 1280 x 720 punkter
Lukkertider 4 - 1/1000 s
Blenderåpning - største f3.5-5.4
Bildestabilisator mekanisk sensor
Minste fokusavstand cm 1
Søker elektronisk LCD 0,2”
Blits maks 8,8 m
Tilkobling USB 2.0 Hi-Speed, komp.
Batteri 4 x alkaliske AA, 300 bilder*
Mål mm (bxhxd) 111 x 79 x 76
Vekt gram 425
Annet HD-videopptak i bredformat
* CIPA-standard
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 2990 kr

Midt mellom de minste kameraene, og speilreflekskameraet, finner vi superzoomene. Kameraer som ligner en speilrefleks, men med langt større zoom og som samtidig er mindre og lettere. Men ikke blottet for funksjoner og utstyr. De så kalte superzoomkameraene, forener enkel betjening med mange av speilrefleksens muligheter, som valget mellom automatisk eller manuell eksponering, og en fysikk som ligger bedre i hånden.
Kameraene i denne testen, fra FujiFilm og Olympus, er utstyrt med seriøs zoomrekkevidde, begge kan ta opp video, og de har forent avansert automatikk med full fotografisk kontroll for de som liker å skru selv. FujiFilm og Olympus små superzoomer, ser på papiret ut til å være det perfekte kompromiss mellom kompakt og speilrefleks. Men som så ofte med kompromisser, finnes det klare begrensninger.

Zoomoptikk
Den umiddelbart største fordelen med kameraer som dette, er den enorme rekkevidden zoomobjektivet har. Men byr på store utfordringer. Så mye zoom skaper nemlig optiske problemer, som fallende skarphet i hjørner, synlig fortegning og økt fare for fargebrytning. Som arter seg som fargestikk langs kontraststerke konturer i bildet. Lysstyrken, altså hvor mye lys som kan slippe gjennom objektivet, blir dessverre mindre ved lang brennvidde (tele), noe som kan føre til upresis og tregere autofokus på lange brennvidder.

Bildestabilisator
Med så lange brennvidder som her – 414mm på FujiFilm og 520mm på Olympus – blir det vanskeligere holde kameraet så stille at bildene blir skarpe. Derfor har begge innebygget bildestabilisator, som kompenserer for bevegelser, og sørger for skarpere bilder i lite lys og på lange lukkertider. Og ved de lengste brennviddene. En annen måte å løse problemet med bevegelser på, er å øke kameraets lysfølsomhet, for å få kortere lukkertider og redusere faren for uskarpe bilder. Kameraer som har både mekanisk bildestabilisator og automatisk økning av lysfølsomheten (ISO), er ofte merket med dobbel stabilisator, mens de i virkeligheten bare har én stabilisator.

Funksjoner
Disse to har alt de fleste trenger, ikke bare lang zoom. FujiFilm FinePix S2000HD har ikke bare videoopptak i VGA-oppløsning med 480 linjer som Olympus SP-565 UZ, men 720 linjers HD-opptak med høyere oppløsning i 16:9 bredformat. Fuji-kameraet lagrer dessuten videoopptakene i MPEG4-format, som gir bedre bildekvalitet kombinert med små filer. Foruten videoopptak, har begge elektroniske søkere, flere motivprogrammer å velge blant og nesten identisk plassering av knapper og ratt. Begge gir deg valget mellom fullautomatisk lysmåling og eksponering, hel eller halvautomatikk og har egen knapp for eksponeringskompensasjon. Ingen av dem leveres med ladbare batterier, men til gjengjeld kan de bruke enten alkaliske AA-batterier, eller ladbare AA-batterier.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre.

NYHET - nå kan du betale med Vipps!

Prøv Lyd & Bilde i 30 dager for 3 kr

Få full tilgang til alle +artikler, Nordens største testarkiv, guider, anmeldelser og ukentlig nyhetsbrev.
Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
forfatter

Lasse Svendsen

(f. 1965): Ansvarlig redaktør. Lasse har jobbet for Lyd & Bilde siden 1999. Han har også skrevet om foto for magasinet Fotografi, om hi-fi i bladet Audio Video, og har erfaring som biljournalist i bladet Drive. Det hele startet i 1980 med en Garrard platespiller, en Tandberg receiver og Jamo høyttalere, Han har også lang erfaring fra hi-fi-bransjen, og skriver i dag mye om hi-fi, foto, computere, lyd, men også om bil.

FujiFilm FinePix S2000HD

HD-video blir stadig vanligere på kameraer. FujiFilms S2000HD har sågar en fjernkontroll, slik at man kan styre videoavspillingen fra sofaen. Dessverre har de bare en vanlig videoutgang på kameraet, riktignok med komponentutgang (tre plugger) slik at man får 720 linjers HD-video på flatskjermen. Fuji har gitt kameraet et stort håndgrep, en fordel også fordi det gjør det mulig å holde kameraet i stødig med forskjellige grep, når man for eksempel filmer. Videoopptakene har lyd, og man kan bruke kameraets digitalzoom for å velge utsnitt på den 2,7-tommer store skjermen. Eller i den elektroniske søkeren.

En fiffig detalj er at man ikke trenger å trykke utløseren helt ned for å stoppe opptaket. Det er nok å berøre utløseren svakt, så slipper man rystelser når utløseren ellers måtte trykkes helt ned. En annen morsom detalj, er muligheten til å ta tre bilder i rask rekkefølge med tre forskjellige utsnitt, zoomet 1,4 eller 2 x ganger, i tillegg til originalutsnittet.

Bildekvalitet
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Oversiktelig arbeidsflate og god ergonomi
For alle som vektlegger videokvalitet på et kamera, er S2000HD et godt valg. Her får man bedre videokvalitet i bredformat, enn fra de fleste andre kameraer, i tillegg med akseptabel lydkvalitet. Så lenge motivet ikke er for langt unna, og det ikke blåser kraftig. Bildekvaliteten fra stillbilder er bra med visse forbehold. Den optiske ytelsen er ikke særlig overbevisende. Kraftig fortegning som synes på bildene er ikke positivt, og objektivet er følsomt for fargebrytning.
Skarpheten er god på de fleste brennvidder, men overveiende i sentrum av motivet. Kameraet kompenserer delvis for skarphet selv, ved å oppskarpe JPEG-bildene i prosesseringen i etterkant. Lysmåling og eksponering viste seg å fungere bra, med relativt nøyaktig hvitbalanse under de fleste forhold. Bildestøyen er godt kontrollert, men med kraftig fall i oppløsning og fargemetning når bildestøyen øker. Noe man sjelden ser på utskrifter, før ved 1600 ISO lysfølsomhet. På skjerm er dette synlig allerede ved 800 ISO.

Konklusjon
FujiFilms 15x zoom er et synlig kompromiss, noe som er vanlig for superzoomer. Det merkes også på autofokusen, som selv om den har hjelplys i lite lys, ikke er noe lyn til å fokusere under dårlige lysforhold. I dagslys går det kjappere unna, med god presisjon, men fallende kontrast på lange brennvidder og ditto fokusjaging fordi kameraet strever med å finne nok kontrast i motivet til å fokusere skarpt. FujiFilm S2000HDs gode videokvalitet er et fortrinn for de som er opptatt av video, men det er intet oppsiktsvekkende med bildekvaliteten på stillbilder.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Olympus SP-565 UZ

Her får man også videoopptak, om enn i moderat VGA-kvalitet. For Olympus har lagt større vekt på fotomulighetene i SP-565UZ. Derfor kan man for eksempel lagre bildene sine enten som råfiler for etterbehandling, eller sammen med en JPEG-kopi som man kan skrive ut direkte. Akkurat som på et speilreflekskamera. I menyene som også er norskspråklige (OG SVENSKE SVERKER) kan man justere kontrast, skarphet og fargemetning. Støyreduksjonen kan også slås av, men den anbefales det at man har på til en hver tid.
Kameraet kan også bruke konverterlinser som sammen med en 1,7x telekonverter gir hele 884mm optisk brennvidde. Her får man også trådløs styring av ekstern blits, ingen ulempe, siden det ikke finnes blitssko på kameraet. Skjermen på 2,5-tommer er ørlite mindre enn på FujiFilm S2000HD, men her får man i det minste diopterjustering på den elektroniske søkeren. Håndgrepet er mindre på SP-565 UZ, som for det meste er basert på den dyrere SP-570 UZ. Men uten zoomringen rundt objektivet. Det er verdt å merke seg at enkelte funksjoner som panoramabilder og enkelte bildeffekter kun kan brukes sammen med xD-minnekort.

Bildekvalitet
Styrken til kameraet, foruten de sjenerøse mulighetene, er fargegjengivelsen. Som i god Olympus-ånd er fremragende. Hudtoner, grønne trær, blått hav, det spiller ingen rolle, ser mer naturtro ut fra SP-565 UZ. Den automatiske hvitbalansen er relativt nøyaktig, og legger ikke så mye fargestikk i bilder tatt i blandingslys at det er skjemmende.

Det kan derimot den optiske fortegningen være. Kameraets 20 x zoom veksler mellom tydelig tønneformet fortegning og putefortegning. Dermed er det ikke alltid like lett å få rette horisontale linjer i bildene. Som ofte skjemmes av fallende skarphet i hjørner, og lystap i hjørnene på vidvinkel med stor lysåpning.

Objektivet er ellers skarptegnende, og forholdsvis fritt for skjemmende fargebrytning. Bildestøy forekommer fra 400 ISO, men det ser man knapt før ved 800 ISO på utskrifter og ille er det egentlig ikke før ved 1600 ISO lysfølsomhet. Men, dessverre er det litt bildestøy uansett lysfølsomhet, og når man velger 800 ISO, faller både oppløsningen og fargemetningen betydelig.

Konklusjon
Med så mye zoom, blir dette ikke noe actionkamera. Mens man kan zoome kjapt mellom utsnittene, er autofokusen ofte for treg til fryse bildet i tide, særlig på lange brennvidder. I og for seg ikke unikt for denne type kameraer, Fuji-kameraet har samme problem. Bildekvaliteten blir aldri mer enn middels god fra SP-565 UZ, synd for kameraet har mange nyttige funksjoner og glimrende betjeningsvennlighet. Så lenge man er klar over begrensningene, er det fullt mulig å få fine bilder, men strålende blir det ikke.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.
Kommenter

Legg igjen en kommentar

    Les også

    Skal du drepe støyen? Her er de beste hodetelefonene til formålet akkurat nå, til tykke og tynne lommebøker.
    Vi har lurt på når high-end-klassen skulle få sine første støydempende hodetelefoner. Det er selvsagt Bang & Olufsen som er først, og Beoplay H95 gir mersmak!
    Den nyeste iMac-en er den beste stasjonære Mac-en for mange, tross en ikke uvesentlig ulempe.
    TAG Heuer Connected er mer enn en smart treningsklokke, den er også et pent armbåndsur.

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    JBL melder seg inn i ANC-hodetelefonenes toppklasse med en hodetelefon som er artig å lytte til og fjerner støyen effektivt.
    Panasonics toppmodell er en godbit for de virkelig kresne TV-entusiastene: HZ2000 gir superlekre bilder i vaskeekte studiokvalitet!
    HP Sprocket Select har absolutt ingen nytteverdi. Og den mobile fotoprinteren leverer faktisk halvdårlige bilder. Likevel er den ganske fantastisk.
    Etter en tur i Honda e virker det meste annet gammeldags.
    Asus ZenBook 14 UMA425 er en lekker og stilfull maskin som vil være perfekt til studier eller som arbeidslaptop på farten.
    Shure Aonic 50 har kanskje den beste lyden vi har hørt blant støydempende hodetelefoner.
    Nikons rimeligste fullformat Z-kamera er best i klassen på ett område, men har noen mangler og koster for mye.
    Samsungs toppmodell Q950TS byr på rålekker design, knivskarp bildekvalitet og imponerende lyd – men det koster!
    Asus har rykket helt opp i high-end-klassen med en tungvektsmobil som kan konkurrere på lik linje med de beste på markedet. Er dette Asus sitt øyeblikk?
    Her er testen av Canon EOS R5, det første kameraet med 8K-video. Et tveegget sverd, viser det seg.
    Acer ConceptD CP7 er en fantastisk skjerm på alle måter. Men det er ikke alle funksjoner du trenger.
    Elipsons Legacy-høyttalere både ser ut og låter dyrere enn de er. Hvis du bryr deg mer om nobel eksklusivitet enn tung rock.