På nett med tv-en!

Stadig flere tv-er leveres med internettjenester. Er dette noe vi trenger, eller er det bare tv-produsentene som har sluppet opp for salgsargumenter? Vi har sett nærmere på fenomenet.

Internett er utvilsomt en viktig del av vår hverdag enten vi liker det eller ikke. Vi kan kanskje til og med gå så langt som å si at vi har ikke vanlige liv lenger, men et cyber-life eller online-liv om man vil. Kunne du tenke deg en pc eller laptop uten internettforbindelse i dag? Tv-produsenter spår at det vil gå samme vei med tv-en. Men er det riktig at den siste skansen, selveste godstolen i stua, nå skal være startgropa for å tilfredsstille vårt stadig økende behov for tilgang til informasjon og underholdning? Holder det ikke lenger med pc-en og mobilen? Tja … det finnes utvilsomt en del nyttige tjenester som helt sikkert egner seg godt på en storskjerm. Spørsmålet er hvor nyttig vi opplever det i forhold til pc-ens enorme muligheter. Er endelig tiden inne for å gjøre tv-apparatet interaktiv?

iPhone-fenomenet
Alle som har hatt en vanlig mobiltelefon opplever et gedigent løft i tilgjengelighet og brukervennlighet med såkalte smarte telefoner. Weblesere, e-post og sosiale nettverk er tilgjengelig med noen velplasserte fingertrykk. De som ikke har en slik, ønsker seg det. I hvert fall etter å ha fått det demonstrert. Det er ingen vei tilbake her.

Nye ord dukker opp i hverdagen som ”Apps” og ”Widgets”, som bare de mest nerdete egentlig vet hva betyr. Men at det er noe mer enn bare standard telefonfunksjonalitet, klarer de fleste å begripe. Er dette noe som øker brukergleden ved et tv-apparat, eller er det middelmådige tjenester man raskt går lei og aldri bruker mer?

Ønsket lenge?
Vi husker med skrekk tilbake til tykk-tv-ens glansdager der modeller fra Philips og Finlux ble levert med pc-skjerm-inngang (VGA). Koblet man til en pc, fikk man et kraftig nedskalert bilde med enorme ikoner og en altfor dårlig skjermoppløsning som tilsa at det egentlig ikke kunne brukes til noe fornuftig i det hele tatt. Dette var nesten et skritt i feil retning, og det i en tid det var vanlig med 15’’ pc-skjerm! Internett var også i sin ungdom, og få tjenester var på plass som hadde noe på en tv å gjøre.

Dette endret seg betraktelig da flat-tv-ene tok av for alvor, og spesielt når vi fikk skjermer med høyere oppløsning (HD-ready). Man kunne da vise finere grafikk, noe som føltes som et brukermessig stort løft i forhold til bilderørsdinosaurene. Men det er innhold som gjør det hele brukervennlig, og uten tjenester som Facebook og YouTube var det ikke nok til å skape interesse blant folket.

Media Center-floppen
Pc-operativsystemene på den tiden begynte også å vri i en retning av mer stuevennlige løsninger, og vi fikk den første Media Center-utgaven med Windows 2000 i 2003. Men kompatibilitet skulle bli en stor brems for å få folk til å se mulighetene et slikt system kunne gi. Ja vel, man kunne vise bilder og filmsnutter på tv-en og spille av musikk på stereoanlegget. Men det kunne man også på den tid med en langt rimeligere streamingadapter som hentet innhold fra en pc. Media Centeret den gang var dessuten tilpasset amerikanske brukere og tv-systemer, og tjenestene fungerte knapt i Europa. Norden kunne vi bare glemme!

Så kom XP og tingene bedret seg betraktelig med 2005-utgaven av Windows XP ”2005 Media Center edition”. Drivere for flere type tv-kort var støttet, og man kunne bruke dem i Norden med noen begrensninger på både kabel- og satellittmottak. Man fikk tv-bilder opp på skjermen, men det som virkelig kunne løfte denne underholdningsplattformen opp til nye høyder var utilgjengelig på Media Center … Foruten en god elektronisk programguide (EPG) var det vanskelig å planlegge tv-kvelden. Guidene til Canal Digital og Viasat var innbakt i deres applikasjonsprogramvare, og kunne ikke leses med annet enn deres egne godkjente mottakere. Man fikk da ikke benyttet de gode opptaksmulighetene en fullblods Media Center-pc med harddisk kunne tilby. Dels skyldtes dette den pågående digital-tv-krigen mellom Canal Digital og Viasat. Forretningsmodellene tilsa at samarbeid ikke kunne finne sted, og de to valgte to helt forskjellige systemer for både applikasjonsprogramvaren og krypteringen av digital-tv-sendingene.

En nesten panisk trang til overbeskyttelse av innhold gjorde dessuten at pc-grensesnitt var uønsket som tv-mottaker. Spesielt siden HD var på trappene. Kombinasjonen av kraftige hardwareløsninger og stor lagringskapasitet kunne bli et problem for innholdsleverandørene. Når man i etterpåklokskapens navn ser hvordan fildeling har bredt om seg, med enorme tap for filmindustrien, var det kanskje noe i disse tilsynelatende paranoide beslutningene. Fikk de rett likevel?

I konvergensens navn
Selv om frittstående Media Center-pc-er aldri tok av, forsøkte likevel noen tapre tv-produsenter å integrere Media Center i selve tv-en. Konvergens var et populært ord i de dagene, noe som betyr å samle flere funksjoner til en felles plattform. Tanken var at hvis man fikk Media Centeret inn i tv-en, og brukeren opplevde dette som et sømløst system, ville man lettere oppnå aksept for dette egentlig svært oversiktlige og velintegrerte brukergrensesnittet.  Først ute var faktisk en norsk leverandør – QPVision. De hadde en 40-tommers LCD-skjerm med en fullblods Media Center-pc integrert i 2004. Denne ble riktignok levert med den gamle Windows 2000-utgaven, men man skulle kunne oppgradere til den nye XP-versjonen uten ekstra kostnad, ble det lovet. På fronten fantes både kortlesere, USB-innganger og en DVD-brenner. Produktet var faktisk tatt frem i samarbeid med Microsoft, som ønsket å bruke tv-en til å demonstrere fremtidens måte å samle og se digitalt innhold. Media Center-tv-en skapte stor begeistring. Men med en prislapp på snaue 30 000 kroner, ble den rett og slett for kostbar for folk flest. Heller ikke LG lyktes med sin versjon noen år senere.

Snikinnføring?
De siste to årene har vi begynt å ane en slags snikgjeninnføring av webbaserte tjenester i tv-apparatet. Med funksjoner som Samsungs ”Internet@tv” og Sonys ”Bravia Internett tv” forsøker de igjen å få oss til å bruke tv-en til annet enn en passiv skjerm. Kanskje tiden er inne nå, siden vi for lengst har latt oss kapre av ulike sosiale nettverk og tjenester som YouTube? Men hvor enkelt er dette å få til for folk flest, og hva trengs av infrastruktur i hjemmet for å kunne delta?

Rent teknisk så krever de en Internett-tilkobling i en aller annen form. Trådløst hadde vært det enkleste, men få tv-er har dette ferdig innebygd. Man må som oftest kjøpe en ekstern ”dongle” som gjør det mulig for tv-en å kunne koble seg til et trådløst nettverk på samme måte som en bærbar pc.

Tv-ene har ofte en nettverkskontakt i tillegg, noe vi mener er å foretrekke rent stabilitetsmessig. Men vi skjønner at ikke alle har et nettverksuttak bak tv-en … Det finnes veier rundt dette også, der en såkalt PowerLAN-løsning kan erstatte behovet for å fysisk trekke kabel frem til tv-en. Man har to adaptere: én kobles til internettrouteren, og den andre til tv-ens LAN-inngang. PowerLAN-adapterne bruker da husets elektriske ledningsnett til å overføre internettforbindelsen. Regn med en tusenlapp for et slikt oppsett.

Widgets, Apps og Plug-ins
Nei, dette er ikke navnet på et amerikansk advokatkontor, men tre navn som egentlig betyr det samme – små, frittstående programmer. For at en tv skal kunne vise ulike tjenester, installeres det små programsnutter som utfører jobben. Dette gjøres i stedet for at vi taster inn webadresser slik vi gjør på en pc. Klikker man på ”YouTube”-ikonet, så åpnes YouTube. Så enkelt er det.

De som har en iPhone kjenner til Apples ”App Store” der man enkelt kan legge til nye programmer på telefonen eller iPoden. Det er denne populariteten tv-leverandørene nå prøver å etterligne. Det må ikke være for komplisert å bruke, og man må enkelt kunne installere nye eller fjerne uønskede programmer etter eget ønske. Det er denne selvbestemmelsesretten som gjør at man kan få et personlig preg på tv-en, og er nøkkelen til å få folk til å bruke slike tjenester.

Men tv-ens beskjedne datakraft er også en begrensende faktor når det kommer til kjøring av applikasjoner, slik at programmer må være lettdrevne og kreve lite ressurser. Men blir de ikke dønn kjedelige da? Vi må da kunne kreve å gjøre mer enn å se på YouTube og legge ut poster på Facebook med hva vi måtte bedrive i gitte øyeblikk

Android
Android er et selvstendig operativsystem som er vesentlig mer kapabel enn App- og Widget-motorene som finnes i de fleste Internett-tv-er. Android kan man godt si er en slags ”light”-versjon av en fullblods pc, og den er også å finne i avanserte mobiltelefoner som HTC og Sony Ericsson. Den mest åpenbare fordelen med Android er at den klarer såkalt multi-tasking, dvs. at den kan kjøre flere applikasjoner samtidig. Den kan også kjøre vesentlig mer komplekse programmer, som igjen slår ut som mer spennende og interessante enn de enkle tv-apps-ene. For eksempel er webleser integrert som kan vise vanlige websider. Man bruker tastatur mot tv-en, og ikke fjernkontrollen som på de langt enklere Apps-tv-ene.

Den svenske produsenten People of LAVA er først ute med en flat-tv med innebygget Android. Den nye LED-tv-en bruker fullversjonen av Android som kan kjøre avanserte tjenester. LAVA vil levere tv-en med en del standard-Apps, og brukerne selv kan legge til nye tjenester gjennom kjøp i LAVAs ”App-store”. Mulig en viss Steve Jobs vil påklage dette navnevalget, men det vil tiden vise. Android er dessuten et åpent kildekode-operativsystem, hvilket betyr at i praksis kan hvem som helst (med over middels datakunnskaper) lage applikasjoner som vil kunne la seg kjøre på tv-en. På den måten er tv-en plutselig personlig igjen, og man kan skreddersy tv-ens tilleggstjenester etter eget ønske. På den tekniske siden er både prosessor og grafikkbehandling egne enheter som ikke stjeler kapasitet fra tv-ens systemer.

Google TV
På sin årlige Google I/O konferanse i San Francisco lanserte det som kan bli den fremtidige plattformen for Internett-TV – Google TV. Google TV bruker også Android som operativsystem, med innhold, tjenester og grafisk brukergrensesnitt utviklet av Google, i samarbeid med blant andre Sony, Intel og Logitech. Sony er allerede i gang med en TV som bruker det nye systemet, og det er nærliggende å tro at også flere produsenter vil vende seg mot Google TV som nettløsning når dette får fotfeste i markedet. Med en felles standard i regi av Google vil trolig også tilbudet på gode tjenester vokse radikalt, men det kan også gi mye ”makt” til en allerede stor aktør, slik man i dag opplever med Apple og deres App Store for iPhone.

Andre muligheter?
Hvor komplekst skal egentlig tv-interaktivitet være? Hvis det finnes for eksempel en hel masse nettinnhold som krever spesielle tilleggsprogrammer som JAVA eller Microsofts kopibeskyttelse DRM (Digital Rights Management) for å fungere. Hva da? Kan man ikke like godt bare koble en vanlig pc eller bærbar til tv-en? Det har da aldri vært enklere, siden de fleste pc-er av nyere dato har en HDMI-kontakt. Med et trådløst tastatur og noen enkle endringer i strøminnstillingsmenyen kan man lukke igjen den bærbare PC-en og styre det hele med tastaturet. Fordelen med dette er at man har vesentlig større prosesseringsevne enn hva som finnes i tv-ene, og støtte for langt flere formater innen film, musikk og bilder. Man får da tilgang til tjenester som ikke finnes i ”App Storene”, og må ikke vente på at distribusjonsavtaler skal falle på plass. Nei vel, det er ikke så integrert i tv-ens menyer som de innebygde systemene. Men til gjengjeld kan man kjøre pc-bilde og tv-bilde samtidig med tv-ens bilde-i-bilde-funksjon! Sjekk e-post mens du fortsatt ser på tv-programmet! Men hvis det er den veien det unektelig går, med Internett på tv-en, er det ikke på tide å børste støvet av stue-pc-konseptet igjen? Situasjonen er en helt annen nå enn i første del av 2000-tallet. Windows Vista og Windows 7 er langt bedre egnet som multimediafremvisere enn XP var. Nå som både sikre betalingstjenester som PayPal og Payex er på plass, og filmleie blir mer og mer nettbasert, vil slike stuetilpassede pc-er kunne gi oss langt mer underholdning når vi ønsker den. Det er kanskje denne ”on-demand”-muligheten som gir pc-en en stor fordel i forhold til tradisjonell kringkasting. Digital-tv-boksene mangler det meste for å kunne ta opp kampen mot slike fullblods pc-løsninger og mulighetene de er i stand til å gi.

Philips 42PFL7405 Kr 12 000
Philips Net TV
Philips er blant de som har gått i bresjen for et internettformat tilpasset tv, og flere nettaktører har sluttet seg til deres Net TV-konsept.


• Fås på seriene 7405, 8405, 9900
• Tilgjengelige tjenester/applikasjoner:
• YouTube, Filmweb-trailere, Ving Reiser, Picasa Photo Album
• Nettleser (mangler flashstøtte)
• Film2home, 15 filmer, norsk tekst
Net TV baserer seg på CE HTML-koden som gir nettsidene en mer tv-vennlig oppbygning, og forenkler navigering ved hjelp av fjernkontroll. I stedet for å dra en musepeker over skjermen, flytter du fra knapp til knapp ved hjelp av piltastene og ”ok”-knappene. Betjeningen fungerer utmerket for sider som er tilpasset til det, et godt eksempel er blant annet Filmweb.no sine egne sider hvor du kan se filmtrailere. Du kan også laste ned videoer eller leiefilmer med Net TV. Sett inn et SD-minnekort som dedikert videominne i SD-kortsporet på tv-en (8 GB eller mer for filmer i HD), og du kan leie filmer via den nye tjenesten Film2Home, som riktignok må nøye seg med magre 15 filmer å velge mellom i begynnelsen.

Philips Net TV har selvfølgelig også en egen YouTube-leser, hvor du kan se aktuelle videosnutter fra verden rundt. Her viser imidlertid fjernkontrollen sin begrensning. Du må taste inn søkeord manuelt ved hjelp av fjernkontrollen, enten på SMS-måten med talltastene eller ved hjelp av piltaster og et virtuelt tastatur på skjermen. Begge deler føles tungvint sammenlignet med et ordinært tastatur, særlig når lange søkeord skal tastes inn. Grafikken i menyene er klart godkjent, og denne generasjonen Philips-skjermer er raske, om ikke direkte lynkjappe, til å laste inn menyer og innhold. Kvaliteten på YouTube-videosnutter er grei, men bilder hakker litt og bevegelsene virker ujevne på høyoppløste videoer. Dette kan nok skyldes umoden programvare, eller mangel på tilstrekkelig videoprosessorkraft i tv-en. Philips’ Net TV virker lovende og har flere spennende muligheter som f.eks. filmleie, men det grafiske brukergrensesnittet er litt gammeldags, navigeringen kunne vært raskere og YouTube-videoene hakker en del.
www.philips.no
LG 47LE850N Kr 18 000
LG Netcast
LG satser også på nett-tv, under samlebegrepet Netcast. Her får du i likhet med Philips og andre tilgang til YouTube, Picasa fotoalbum og værmeldingen, men ikke så veldig mye mer ved dags dato. Det første som møter oss i LG-menyen er en regional værmelding som angir været der du befinner deg.

• Fås på seriene LD650N, LD750N, LD850N, LD950N
• Tilgjengelige tjenester/applikasjoner:
• YouTube, Picasa fotoalbum, værmelding
LG sine 2010-skjermer utmerker seg med svært flotte og ikke minst raske menyer, og dette påvirker også Netcast positivt. Det merkes godt at LG-skjermen jobber raskere enn testeksemplaret fra Philips, og det går fortere å skifte skjermbilder, foreta menyvalg osv.

YouTube-ytelsen er også merkbart bedre, med en glattere og skarpere bildekvalitet uten rykk og napp selv på høyoppløst materiale. LG har også gjort det litt enklere å søke etter filmer ved at passende søkeord dukker opp i en hurtigliste etter hvert som man taster inn bokstaver med fjernkontrollen. LG får pluss for rask navigering og effektiv YouTube-video med bra kvalitet, men vi blir ikke overveldet av antall tilgjengelige tjenester i øyeblikket. LG satser også på nett-tv, under samlebegrepet Netcast.

www.lg.com/no
Panasonic TX-L42D25 kr 14 000
Viera Cast
LG satser også på nett-tv, under samlebegrepet Netcast. Her får du i likhet med Philips og andre tilgang til YouTube, Picasa fotoalbum og værmeldingen, men ikke så veldig mye mer ved dags dato. Det første som møter oss i LG-menyen er en regional værmelding som angir været der du befinner deg.

• Fås på seriene G20, V20, VT20, D25
• Tilgjengelige tjenester/applikasjoner:
• YouTube, Picasa, Skype, Google Maps, nyheter, værmelding, børs
Her finner du vanlige tilbud som YouTube, Picasa online fotoalbum og nyheter/værmeldinger fra verden rundt, samt børsnoteringer og musikknyheter. Skype videochat er også på vei, men var ennå ikke klart da testen ble gjennomført. Panasonics tjenester bærer ellers preg av at japanerne har vært tidlig ute med slike tjenester, og virker litt mer velutviklet enn Philips og LG sine varianter. Menyene har imidlertid et litt ”internasjonalt” preg og det er ikke alt som er like interessant for oss her på berget (mye av nyheter etc. er på tysk).

Her er det helt klart rom for mer lokale innholdsleverandører, og Viera Cast virker godt forberedt for dette, med raskt arbeidstempo og et lekkert grafisk brukergrensesnitt som er godt tilrettelagt for navigering med fjernkontrollen. Under headingen Viera Tools har Panasonic også gjort det lett å få tilgang til bilder, musikk og video som ligger lagret på USB, SD-kort eller lokalt på nettverket.

Panasonic Viera Cast er brukervennlig og raskt, med et bra utvalg av innhold, men vi savner større interaktivitet og mulighet til å laste ned enda flere tjenester.

www.panasonic.no
Samsung 46C7700 kr 18 000
Internet@TV
Samsung byr på et rikt utvalg av tjenester under flagget Internet@TV, og er blant de første som har fått sin egen ”App Store” med både Twitter og Facebook om bord.

• Fås på seriene 7000, 8000, 9000
• Tilgjengelige tjenester/applikasjoner:
• YouTube, Twitter, Facebook, Skype
• Apps download, spill
Samsungs nettportal er godt oppdatert med norsk språk, og gjennom Samsungs egen Apps-nedlasting får du tilgang til flust av aktuelle tjenester som Twitter, Facebook og Skype. Du kan logge deg på med en egen profil og legge ut meldinger slik du er vant til på laptopen. Kobler du et USB-webkamera til skjermen kan den benyttes til online videochat sammen med andre Skype-brukere. Du kan også laste ned små og morsomme spill som styres ved hjelp av fjernkontrollen. Samsung samarbeider også med Telenor og Xmedia om en ny applikasjon for nedlasting av HD-video.
Samsungs nettportal er meget komfortabel og intuitiv i bruk. Youtube-leseren er blant de beste vi har sett til nå, med en brukervennlig søkefunksjon med egen søkehistorikk og logisk navigasjon. Videokvaliteten er også overraskende god, og du kan kjøre videosnutter i HD-kvalitet uten problemer med hakking.

Samsung Internet@TV får pluss for godt utvalg av tjenester som faktisk fungerer, og er både raskt og enkelt i bruk.

www.samsung.no
Sony 40NX800 kr 14 000
Sony Bravia
Sony er blant dem som slår seg hardest på brystet med Internett-funksjonalitet på sine nye Internett-tv-er.

I praksis består dette av YouTube og andre webrelaterte applikasjoner som Sony oppdaterer jevnlig. (Tv-en laster ned nye app-er hver gang du logger på.) På testtidspunktet var det tilgjengelig videotjenester som YouTube, blip.tv, Wired og mer spesifikke nettsider som Golflink.com og Style.com, samt podcaster fra kanaler som MTV og CNN. Utvalget er bra – i det minste på papiret, men vi sitter likevel med ønske om å ha bedre muligheter til å velge selv hva man vil se på, og ikke bare det Sony har valgt ut.

Navigasjonen skjer i PlayStation-inspirerte menyer som er kjappe og logiske i bruk. Sony har også vært hakket smartere enn konkurrentene og inkludert bokstaver under tallknappene på fjernkontrollen, og vi merker at det går litt raskere å taste inn søkeord. Likevel befinner vi oss et godt stykke unna skrive- og navigasjonshastigheten man oppnår med ordinært tastatur og mus.

Sonys Internett-funksjon har et variert innhold, men vi savner likevel større frihet til å laste ned det vi vil se. Pluss for raske menyer og hendig navigasjon.
www.sony.no
Lava Scandinavia kr 20 000
Første Android
People of Lava fra Sverige er først ute med en tv som bruker Googles operativsystem Android. Vi har tatt en smugtitt på det som kanskje kan kalles den første skikkelige internett-tv-en!

• Tilgjengelige tjenester/applikasjoner:
• YouTube, Google Maps, Facebook, Twitter
• Chrome nettleser, e-postklient +++
Mens de fem store tv-produsentene forsøker å gi deg sin egen lille versjon av Internett-tv, har den lille produsenten fra Store Höga utenfor Göteborg sett sitt snitt til å være først ute med en verdensnyhet. Ved siden av å være en fullblods full-HD LED-tv, er People of Lava-skjermen (med det passende navnet Scandinavia!) den første tv-en i verden som kjører Google Android for tv. Om det går slik Google ønsker, vil alle tv-er om noen år kjøre dette systemet. Og det er ikke vanskelig å se behovet for en felles, åpen plattform hvor ulike programvareutviklere kan komme sammen og utvikle bedre tjenester.

Lava-skjermen skiller seg radikalt fra de andre Internett-skjermene som omtales her. Her går det virkelig fort unna, og skjermen laster meny etter meny uten forsinkelse. Spesielt imponert er vi over hastigheten i Google Maps, hvor du kan fare bortover verdenskartet mens skjermen tegner opp terreng, byer og natur uten forsinkelse. YouTube-videoer i HD ser i tillegg riktig lekkert ut, takket være skjermens innebygde grafikkprosessor.Det beste ved Android-skjermen er likevel friheten og fleksibiliteten den gir. Med nettleseren Google Chrome blir det riktig så lekkert å surfe på tv-skjermen. Sidene laster raskt, og kan enkelt forstørres opp om noe er utydelig.

Om du kommer over en nettside med liten tekst, kan du enkelt zoome inn og forstørre så mye du vil uten at grafikken blir grovkornet. Android støtter flash og gir i praksis tilgang til det samme internettinnholdet som pc-en din.Lava Scandinavia med Android virker svært lovende, og vi ser frem til å få teste den endelige versjonen som lanseres senere i år. Inntil da er det ingen tvil: Det er en slik Internett-tv vi vil ha!

www.peopleoflava.com

Oppsummering:
Lar vi oss friste?
Trangen til alltid å være oppkoblet og tilgjengelig vil trolig tvinge frem en internettrevolusjon også på tv-en.
Slik det ser ut nå har vi i grunn tre nivåer å velge mellom. Den enkleste er tv-er med nett-widgets for noen få populære tjenester som Facebook og YouTube. Treg maskinvare gjør imidlertid disse litt langsomme og tungvinte i bruk. Neste nivå ser vi i form av Android-tv-en til LAVA. Langt bedre maskinvare og grafikkdrivere vil kunne gi en langt bedre opplevelse på tv-skjermen. Åpen kildekode vil også gjøre det enkelt å legge til nye tjenester, og svært mange tjenester finnes allerede på mobilplattformen.

For de som vil dra Internett rått og upyntet inn i stuen er en pc en bedre løsning. For mange vil det holde å bare koble til laptopen for å få tilgang til yndlingssidene på nettet. Men en HTPC (Home Theatre PC) eller Media Center vil pakke det hele inn i et langt mer brukervennlig grensesnitt med fine menyer og god oversikt. Ønsker man Internett på tv-en bør man være klar over disse mulighetene/begrensningene, og velge riktig løsning i forhold til behovet!

Kommenter

Legg igjen en kommentar

Les også

Den bærbare Beolit 20 har trådløs lading og lang batteritid.
Den svenske nettbutikken åpnet i natt.
Harman Kardon gir deg et trådløst anlegg med mange tilkoblinger.
Kan revolusjonere bildeopplevelsen fra VR-briller.

Aktuelle tilbud

Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
For å redusere kjøretrøtthet tar Jaguar Land Rover i bruk høyteknologisk støykansellering fra Silentium.
Vi holder på å teste Hyundai Kona med lydanlegg fra selveste KRELL.
Støtte for opptil 11.2 kanaler i kompakte kabinetter.
Hey, Google, nå kjører vi!
Den søteste elbilen blir mer praktisk.
Vi fikk se en rekke nye kraftige smarttelefoner, da Huawei i dag holdt virtuell pressekonferanse.
Prisgunstig fotoskriver for entusiaster.
De helt trådløse øreproppene Oppo Enco X har aktiv støyreduksjon. Lyden er det Dynaudio som står for.
Suksessforfatter Jo Nesbø slår pjaltene sammen med HBO for et kommende serieprosjekt.
Lekkede bilder viser kommende Galaxy S-modeller for første gang.
Gamle planer er funnet frem av skuffen og blir nå støvet av i en teaser på Twitter.
Ratched er en av Netflix' største suksesser noensinne.