Slik betaler du i fremtiden

Lyd & Bilde har besøkt MasterCard Labs i Dublin, hvor man forsker i digital betaling på Tingenes Internett.

Når man hører navnet Mastercard, tenker de fleste på kredittkort. Og de forventer selskapet da også å utstede i mange år ennå. Men Mastercard tenker også på fremtiden – en fremtid hvor dine gadgets på egen hånd går på nettet i det vi kaller Internet of Things.

I den irske hovedstaden Dublin har Mastercard et fremtidslaboratorium, hvor det blant annet forskes i nye betalingsmåter. Noen av dem ligger i beste fall fortsatt mange år ute i fremtiden, mens andre er på terskelen til å bli virkelighet.

Vi fikk, som et av få medier, lov til å kikke innenfor i laboratoriet og se på hvordan dine gadgets kommer til å betale når de begir seg ut på nettet. Det handler selvfølgelig om penger og betalingsmåter, men også om felles standarder og om Tingenes Internett blir for alle – og ikke kun de velstående.

Innovasjonssjef Garry Lyons håper på felles standarder på Internet of Things. Ellers risikerer vi, at produsentene vil komme til å eie infrastrukturen. Foto: John Alex Hvidlykke, Lyd & Billede.
Innovasjonssjef Garry Lyons håper på felles standarder på Internet of Things. Ellers risikerer vi, at produsentene vil komme til å eie infrastrukturen. Foto: John Alex Hvidlykke, Lyd & Billede.

Håper på en felles standard

At vi kommer til å leve i en fremtid hvor vårt utstyr går på nettet, er det ingen tvil om. Spørsmålet er om Tingenes Internett blir et stort fellesskap som gjør hverdagen lettere, eller en digital kamparena hvor oppvaskmaskinen vil nekte å vaske tallerkener fra konkurrerende produsenter, og utstyr plutselig stopper å fungere fordi moderselskapet i mellomtiden er blitt kjøpt opp av en konkurrent.

Innovasjonssjefen hos Mastercard, Garry Lyons, håper at det vil lykkes å etablere en felles plattform for de opp mot 50 milliarder nett-tilknyttede enhetene som vil være i bruk i 2020. «Internet of Things kommer. Det er det ingen tvil om, men vi vet ikke om det vil ligne det vi forestiller oss. For produsentene vil helt sikkert prøve på å eie infrastrukturen», sier Garry Lyons.

Hvis vi ikke sikrer at Internet of Things blir for alle, blir kløften mellom rike og fattige større, sier Ann Cairns, som er MasterCards toppsjef for internasjonale markeder. Foto: MasterCard.
Hvis vi ikke sikrer at Internet of Things blir for alle, blir kløften mellom rike og fattige større, sier Ann Cairns, som er MasterCards toppsjef for internasjonale markeder. Foto: MasterCard.

Betal med et smil

Det å ta frem lommeboken og dra frem plastkortet er for de fleste av oss forbundet med et visst ubehag ved tanken på det etterfølgende røde utslettet på kontoutdraget. Selfies, derimot, er elsket i nærmest manisk grad. Mastercard Identity Check – bedre kjent som Selfie Pay – er en app som gir brukeren mulighet til å betale med sitt glatte ansikt. Det skjer ved hjelp av mobilappen Identity Check. Når appen har lært seg dine kredittkortdata, kan du bruke enten et fingeravtrykk eller et selfie-bilde til å bevise at du faktisk er deg selv.

Annonse: Artikkelen fortsetter nedenfor

Velger du bildet som ID, krever det et smil før betalingen går gjennom. Når smilet brer seg over dine lepper, vet appen nemlig at det er et levende menneske som står foran kameraet, og ikke bare et bilde. For øvrig er det ikke et bilde som lagres til identifikasjonsjekken, men en matematisk fortolkning av din ansiktsoppbygning. Selfie Pay er bitt testet i Nederland og USA, og det blir allerede i år en realitet i Storbritannia, USA og Canada.

 

Et kort i smartarmbåndet

Hvis du er for bluferdig til å betale med et selfie-bilde, hva så med å bruke selve ditt bankende hjerte som sikkerhet når du er på innkjøp? Under overskriften Commerce for Every Device («handel på alle enheter») jobber Mastercard med å knytte digital betaling opp mot gadgets som vi allerede bruker. Selskapet har sammen med Nymi, produsent av treningsarmbånd, utviklet et system til biometrisk identifikasjon. Ved å bygge inn NFC-chip i treningsarmbåndet, skal man kunne bruke armbåndet som digital nøkkel. For å betale, åpne døren eller starte bilen må du holde armbåndet opp mot en terminal. Og låsen er helt sikker, da hjerterytmen er like individuell som et fingeravtrykk, og kun virker så lenge armbåndet sitter på eierens arm, og merker hans eller hennes velkjente hjerteslag.

Med et fitnessarmbånd kan man bruke hjerterytmen til å identifisere seg 100 % sikkert på nettet. Foto: MasterCard.
Med et fitnessarmbånd kan man bruke hjerterytmen til å identifisere seg 100 % sikkert på nettet. Foto: MasterCard.

Lærer gamle maskiner nye triks

Når vi hører uttrykket Internet of Things, handler det normalt om en fremtid med nye, smarte gadgets. Det er et drømmesenario for elektronikkprodusentene, som ser frem til å kunne selge oss alt en gang til, men nå i en «smart» versjon.

På Mastercard Lab har de imidlertid forsket på å putte ny intelligens i eksisterende apparater. Det har vist seg å være overraskende lett og billig. Det koster ca. 150 kroner å forvandle en 20 år gammel brusautomat med myntinnkast til en digital ditto, hvor man kan betale med en mobilapp. Og utviklingen av nødvendig program- og maskinvare ble gjennomført som et gruppeprosjekt i løpet av en pizza- og colafylt weekend i laboratoriet.

Det finnes allerede brusautomater med kortbetaling i gatebildet, men de er dyre i anskaffelse, og krever egen nettforbindelse for å sjekke betalingen. Den «hackede» automaten er langt enklere: Automaten kommuniserer med mobilen via Bluetooth, og trenger ingen nettforbindelse. Selve kortbetalingen styres fra kundens smartmobil, som jo allerede er på nettet. Betalingen skjer med appen Qkr!, som for øvrig kan brukes med mange andre betalingskort.

IoT handler ikke om å skifte alt ut. Gamle maskiner kan godt lære nye triks. Som denne Cola-automaten, som for ca. 150 kroner ble bygget om til mobilbetaling. Foto: MasterCard.
IoT handler ikke om å skifte alt ut. Gamle maskiner kan godt lære nye triks. Som denne Cola-automaten, som for ca. 150 kroner ble bygget om til mobilbetaling. Foto: MasterCard.

Vask tøyet med en app

Et lignende prosjekt kalt Clothespin handler om å gjøre det mulig å betale i et myntvaskeri med mobilen. 70 millioner mennesker i USA og ca. 20 millioner i Storbritannia bruker myntvaskerier. Og her handler fordelene om mer enn bekvemmeligheten av å kunne vaske en ukes skitne t-skjorter, uten å dra lommeboken opp av lommen. De smarte vaskemaskinene er en enda større fordel for eierne deres, som slipper å ha en stab med ansatte for å kjøre rundt og tømme myntautomatene i tusenvis av vaskerier – mens de ser seg over skulderen for eventuelle vaskerirøvere. Clothespin-appen er utviklet sammen med Whirlpool/Maytag, og ut over å gjøre betalingen pengeløs får man beskjed når vasken er ferdig, eller hvis noen stopper maskinen underveis – slik at man kan skynde seg til vaskeriet før vasketøyet er sporløst forsvunnet.

 

Få kort til nødhjelp

Tingenes Internett og en verden med digital betaling lover å gjøre livet lettere for oss. Men hva med de menneskene som ikke har adgang til Internett, og som ikke har en bankkonto? For dem ligner en digital, kontantløs verden et mareritt.

Master Card Aid Network er et forsøk på å gjøre det lettere å distribuere hjelp på en måte som både er sikker og verdig for mottakerne. I stedet for å dele ut kontanter – som kan stjeles – og som et alternativ til matkøer, utbetales hjelpen på et plastkort som kan brukes i lokale butikker. Da hjelpen kun kan brukes til livsnødvendigheter, er systemet sikret mot misbruk og korrupsjon.

 

IoT skal være for alle

Når pengene flytter inn på nettet, er det viktig å få med alle. Det er noe Ann Cairns, som er Mastercards toppsjef for internasjonale markeder (det vil si alle land som ikke er USA – red.), er svært opptatt av:

«Hvis vi ikke sikrer at Internet of Things blir for alle, blir gapet mellom rike og fattige større», sier Ann Cairns. Hun fortsetter:

«Alene i Europa finnes det 93 millioner mennesker som er utelukket fra det finansielle systemet. De kan ikke få en bankkonto, og dermed ikke bruke nettbank. Og det betyr at de ikke får del i de fordelene som andre nyter godt av.»

Det kan for eksempel handle om noe så enkelt som å ta toget. Når vi andre skal reise med tog, går vi vanligvis inn på nettet og finner en billett til den beste prisen. Er man henvist til å bruke kontanter, er den eneste muligheten å møte opp med pengene i hånden, og kjøpe en billett umiddelbart før avreisen. Det betyr at de fattigste kan ende opp med å betale langt mer enn andre for samme ytelse.

En av måtene å unngå å gjøre kløften mellom rik og fattig større, er ifølge Ann Cairns å lage «lettvektskort» med et forhåndsbetalt beløp som ikke er knyttet til en normal bankkonto, men med samme gyldighet til betaling som normale kort.

Ann Cairns fremhever Skandinavia som et foregangseksempel på digital betaling. 80 % av betalingene i de skandinaviske landene skjer med kort. Likevel tror kredittkortsjefen imidlertid ikke at kontanter noen sinne vil gå helt av moten:

«Penger kommer ikke til å forsvinne helt. Folk vil gjerne ha en valgmulighet.»

Har du noe å tilføye?

Velkommen til Lyd & Bildes diskusjonsforum. Vi vil gjerne vite hva du mener. Hold deg til temaet og vær saklig, så slipper vi å slette eller moderere innlegg. Andre spørsmål eller synspunkter rettes til redaksjon@lydogbilde.no.
test
Panasonic Lumix DC-S1R

Det råeste kameraet

Panasonic Lumix S1R er et overflødighetshorn av et kamera, og blant de aller råeste vi har testet.

gruppetest
Seks kompakthøyttalere

Sinnssyk lyd på liten plass

Du vil ikke tro hvor bra lyd du kan få fra en kompakt høyttaler, om du er villig til å gå opp i pris.

Duell
Gaming laptops

Ny sheriff i byen

De første maskinene med Nvidias hittil raskeste PC-grafikkprosessor er ankommet. Hvem kommer først over målstreken?

Nå skal du kjøpe iPad

Hvis du er blant dem som har hatt planer om å kjøpe nytt nettbrett, er tiden inne.

anmeldelse
Billions, sesong 4

Lunken finansakrobatikk

I 4. sesong av Billions begynner slitasjen og idétørken å bli vel fremtredende.

Alt om Samsungs 2019 QLED TV-er

Samsungs kommende 2019-modeller får et markant løft i bildekvalitet, og denne gangen gjelder det ikke bare toppmodellene.

Samsung QE65Q900R

8K mot 4K TV: Teknisk knockout

Er Samsungs minste og billigste 8K-skjerm bedre enn en alminnelig god 4K TV? Vi tester!

gruppetest
5 trådløse støyreduserende hodetelefoner

Stille og fredelig på flyet

Støyreduserende hodetelefoner motvirker tretthet og skåner hørselen på lange flyturer.

Tidal gir studiolyd på iPhone

Tidal-brukere kan glede seg over at iPhone fått MQA-støtte, og dermed kommer nærmere lyden i opptaksstudioet.

anmeldelse
First Man

Enestående romfartshistorie!

Fascinerende historie om de heltmodige romfartspionerene.

test
Line Magnetic Audio 805iA

Glødende klangmester

Fordommer står for fall med en av de beste rørforsterkerne vi har testet.

Favorittkameraet vårt blir bedre

Leica Q2 er kanskje det perfekte reisekameraet

Sonos One får ny innmat

Brukeropplevelsen på Sonos One Gen 2 er den samme som før. Så hva er egentlig nytt og annerledes?

anmeldelse
Bad Times at The El Royale

Mørkets hotell

Stilig konsept-film med A-lag av skuespillere, som ikke helt innfrir.

test
Acer Swift 5 SF515-51T-58UX

Acer på slankekur

Acer Swift 5 er den letteste ultrabærbare i sin kategori. Men derfor er den likevel ingen lettvekter!

test
RME ADI-2 DAC

Den beste lyden vi har hørt

Du finner knapt noen bedre DAC til prisen, enn RME ADI-2 DAC.

Norgespremiere på superhøyttalere

Om du ikke har hørt om Kii Audio, så får du pokker meg ta turen ut til en av butikkene hvor høyttalerne Three BXT står i demo.

anmeldelse
A star is Born

Kjemien slår gnister

Cooper og Gaga synger seg inn i filmhistorien med en medrivende remake av motgang-gjør-sterk klassikeren.

test
Stax SR-009s

Dette er ikke lyd. Det er magi.

Nå vet jeg hvordan det er å ha et helt univers presset inn mellom ørene.

anmeldelse
Venom

Fisk på land!

Tom Hardy spleiset med brautende og glefsende aliens blir aldri hverken fugl eller fisk.