annonse
annonse
Sommertilbud: Få tilgang til Lyd & Bilde digitalt i en måned for 1 kr! Prøv Lyd & Bilde
annonse
annonse
(Foto: Produsenten)
annonse

Slik betaler du i fremtiden

Lyd & Bilde har besøkt MasterCard Labs i Dublin, hvor man forsker i digital betaling på Tingenes Internett.

Når man hører navnet Mastercard, tenker de fleste på kredittkort. Og de forventer selskapet da også å utstede i mange år ennå. Men Mastercard tenker også på fremtiden – en fremtid hvor dine gadgets på egen hånd går på nettet i det vi kaller Internet of Things.

I den irske hovedstaden Dublin har Mastercard et fremtidslaboratorium, hvor det blant annet forskes i nye betalingsmåter. Noen av dem ligger i beste fall fortsatt mange år ute i fremtiden, mens andre er på terskelen til å bli virkelighet.

Vi fikk, som et av få medier, lov til å kikke innenfor i laboratoriet og se på hvordan dine gadgets kommer til å betale når de begir seg ut på nettet. Det handler selvfølgelig om penger og betalingsmåter, men også om felles standarder og om Tingenes Internett blir for alle – og ikke kun de velstående.

Innovasjonssjef Garry Lyons håper på felles standarder på Internet of Things. Ellers risikerer vi, at produsentene vil komme til å eie infrastrukturen. Foto: John Alex Hvidlykke, Lyd & Billede.
Innovasjonssjef Garry Lyons håper på felles standarder på Internet of Things. Ellers risikerer vi, at produsentene vil komme til å eie infrastrukturen. Foto: John Alex Hvidlykke, Lyd & Billede.

Håper på en felles standard

At vi kommer til å leve i en fremtid hvor vårt utstyr går på nettet, er det ingen tvil om. Spørsmålet er om Tingenes Internett blir et stort fellesskap som gjør hverdagen lettere, eller en digital kamparena hvor oppvaskmaskinen vil nekte å vaske tallerkener fra konkurrerende produsenter, og utstyr plutselig stopper å fungere fordi moderselskapet i mellomtiden er blitt kjøpt opp av en konkurrent.

Innovasjonssjefen hos Mastercard, Garry Lyons, håper at det vil lykkes å etablere en felles plattform for de opp mot 50 milliarder nett-tilknyttede enhetene som vil være i bruk i 2020. «Internet of Things kommer. Det er det ingen tvil om, men vi vet ikke om det vil ligne det vi forestiller oss. For produsentene vil helt sikkert prøve på å eie infrastrukturen», sier Garry Lyons.

Hvis vi ikke sikrer at Internet of Things blir for alle, blir kløften mellom rike og fattige større, sier Ann Cairns, som er MasterCards toppsjef for internasjonale markeder. Foto: MasterCard.
Hvis vi ikke sikrer at Internet of Things blir for alle, blir kløften mellom rike og fattige større, sier Ann Cairns, som er MasterCards toppsjef for internasjonale markeder. Foto: MasterCard.

Betal med et smil

Det å ta frem lommeboken og dra frem plastkortet er for de fleste av oss forbundet med et visst ubehag ved tanken på det etterfølgende røde utslettet på kontoutdraget. Selfies, derimot, er elsket i nærmest manisk grad. Mastercard Identity Check – bedre kjent som Selfie Pay – er en app som gir brukeren mulighet til å betale med sitt glatte ansikt. Det skjer ved hjelp av mobilappen Identity Check. Når appen har lært seg dine kredittkortdata, kan du bruke enten et fingeravtrykk eller et selfie-bilde til å bevise at du faktisk er deg selv.

Velger du bildet som ID, krever det et smil før betalingen går gjennom. Når smilet brer seg over dine lepper, vet appen nemlig at det er et levende menneske som står foran kameraet, og ikke bare et bilde. For øvrig er det ikke et bilde som lagres til identifikasjonsjekken, men en matematisk fortolkning av din ansiktsoppbygning. Selfie Pay er bitt testet i Nederland og USA, og det blir allerede i år en realitet i Storbritannia, USA og Canada.

 

Et kort i smartarmbåndet

Hvis du er for bluferdig til å betale med et selfie-bilde, hva så med å bruke selve ditt bankende hjerte som sikkerhet når du er på innkjøp? Under overskriften Commerce for Every Device («handel på alle enheter») jobber Mastercard med å knytte digital betaling opp mot gadgets som vi allerede bruker. Selskapet har sammen med Nymi, produsent av treningsarmbånd, utviklet et system til biometrisk identifikasjon. Ved å bygge inn NFC-chip i treningsarmbåndet, skal man kunne bruke armbåndet som digital nøkkel. For å betale, åpne døren eller starte bilen må du holde armbåndet opp mot en terminal. Og låsen er helt sikker, da hjerterytmen er like individuell som et fingeravtrykk, og kun virker så lenge armbåndet sitter på eierens arm, og merker hans eller hennes velkjente hjerteslag.

Med et fitnessarmbånd kan man bruke hjerterytmen til å identifisere seg 100 % sikkert på nettet. Foto: MasterCard.
Med et fitnessarmbånd kan man bruke hjerterytmen til å identifisere seg 100 % sikkert på nettet. Foto: MasterCard.

Lærer gamle maskiner nye triks

Når vi hører uttrykket Internet of Things, handler det normalt om en fremtid med nye, smarte gadgets. Det er et drømmesenario for elektronikkprodusentene, som ser frem til å kunne selge oss alt en gang til, men nå i en «smart» versjon.

På Mastercard Lab har de imidlertid forsket på å putte ny intelligens i eksisterende apparater. Det har vist seg å være overraskende lett og billig. Det koster ca. 150 kroner å forvandle en 20 år gammel brusautomat med myntinnkast til en digital ditto, hvor man kan betale med en mobilapp. Og utviklingen av nødvendig program- og maskinvare ble gjennomført som et gruppeprosjekt i løpet av en pizza- og colafylt weekend i laboratoriet.

Det finnes allerede brusautomater med kortbetaling i gatebildet, men de er dyre i anskaffelse, og krever egen nettforbindelse for å sjekke betalingen. Den «hackede» automaten er langt enklere: Automaten kommuniserer med mobilen via Bluetooth, og trenger ingen nettforbindelse. Selve kortbetalingen styres fra kundens smartmobil, som jo allerede er på nettet. Betalingen skjer med appen Qkr!, som for øvrig kan brukes med mange andre betalingskort.

IoT handler ikke om å skifte alt ut. Gamle maskiner kan godt lære nye triks. Som denne Cola-automaten, som for ca. 150 kroner ble bygget om til mobilbetaling. Foto: MasterCard.
IoT handler ikke om å skifte alt ut. Gamle maskiner kan godt lære nye triks. Som denne Cola-automaten, som for ca. 150 kroner ble bygget om til mobilbetaling. Foto: MasterCard.

Vask tøyet med en app

Et lignende prosjekt kalt Clothespin handler om å gjøre det mulig å betale i et myntvaskeri med mobilen. 70 millioner mennesker i USA og ca. 20 millioner i Storbritannia bruker myntvaskerier. Og her handler fordelene om mer enn bekvemmeligheten av å kunne vaske en ukes skitne t-skjorter, uten å dra lommeboken opp av lommen. De smarte vaskemaskinene er en enda større fordel for eierne deres, som slipper å ha en stab med ansatte for å kjøre rundt og tømme myntautomatene i tusenvis av vaskerier – mens de ser seg over skulderen for eventuelle vaskerirøvere. Clothespin-appen er utviklet sammen med Whirlpool/Maytag, og ut over å gjøre betalingen pengeløs får man beskjed når vasken er ferdig, eller hvis noen stopper maskinen underveis – slik at man kan skynde seg til vaskeriet før vasketøyet er sporløst forsvunnet.

 

Få kort til nødhjelp

Tingenes Internett og en verden med digital betaling lover å gjøre livet lettere for oss. Men hva med de menneskene som ikke har adgang til Internett, og som ikke har en bankkonto? For dem ligner en digital, kontantløs verden et mareritt.

Master Card Aid Network er et forsøk på å gjøre det lettere å distribuere hjelp på en måte som både er sikker og verdig for mottakerne. I stedet for å dele ut kontanter – som kan stjeles – og som et alternativ til matkøer, utbetales hjelpen på et plastkort som kan brukes i lokale butikker. Da hjelpen kun kan brukes til livsnødvendigheter, er systemet sikret mot misbruk og korrupsjon.

 

IoT skal være for alle

Når pengene flytter inn på nettet, er det viktig å få med alle. Det er noe Ann Cairns, som er Mastercards toppsjef for internasjonale markeder (det vil si alle land som ikke er USA – red.), er svært opptatt av:

«Hvis vi ikke sikrer at Internet of Things blir for alle, blir gapet mellom rike og fattige større», sier Ann Cairns. Hun fortsetter:

«Alene i Europa finnes det 93 millioner mennesker som er utelukket fra det finansielle systemet. De kan ikke få en bankkonto, og dermed ikke bruke nettbank. Og det betyr at de ikke får del i de fordelene som andre nyter godt av.»

Det kan for eksempel handle om noe så enkelt som å ta toget. Når vi andre skal reise med tog, går vi vanligvis inn på nettet og finner en billett til den beste prisen. Er man henvist til å bruke kontanter, er den eneste muligheten å møte opp med pengene i hånden, og kjøpe en billett umiddelbart før avreisen. Det betyr at de fattigste kan ende opp med å betale langt mer enn andre for samme ytelse.

En av måtene å unngå å gjøre kløften mellom rik og fattig større, er ifølge Ann Cairns å lage «lettvektskort» med et forhåndsbetalt beløp som ikke er knyttet til en normal bankkonto, men med samme gyldighet til betaling som normale kort.

Ann Cairns fremhever Skandinavia som et foregangseksempel på digital betaling. 80 % av betalingene i de skandinaviske landene skjer med kort. Likevel tror kredittkortsjefen imidlertid ikke at kontanter noen sinne vil gå helt av moten:

«Penger kommer ikke til å forsvinne helt. Folk vil gjerne ha en valgmulighet.»

Les også

Nye gadgets blir dagligdags

Nye gadgets blir dagligdags

Samsung vil gjøre de nyeste oppfinnelsene til en uunnværlig del av ditt liv. Legg til som favoritt
Vei? Dit vi skal trenger vi ingen veier...

Vei? Dit vi skal trenger vi ingen veier…

En flyvende DeLorean? Det har vi ikke sett på over 30 år!Legg til som favoritt
Nå blir VR virkelighet

Nå blir VR virkelighet

Hvis man skal dømme etter Computex-messen i Taipei er Virtual Reality endelig på vei ut av startboksen. Legg til som favoritt
Nå får du studiolyd fra Tidal

Nå får du studiolyd fra Tidal

Nyheten om at album slippes på Tidal i MQA eller masterkvalitet, er den viktigste siden lansering av CD-formatet.Legg til som favoritt
Vi er på Snapchat

Vi er på Snapchat

Følg oss på Snapchat og motta våre nyheter fra CES-messen i Las Vegas.Legg til som favoritt
Dette er "Årets julegaver"

Dette er «Årets julegaver»

Stiftelsen Elektronikkbransjen har kåret Årets julegaver 2016 i ulike kategorier. Legg til som favoritt
Microsoft gjør VR billigere

Microsoft gjør VR billigere

Microsoft står bak en hel serie av VR-briller, levert av alle de største pc-produsentene. Legg til som favoritt