En Alzheimer-pasient vi kun kjenner som Henry, er en eldre mann som mer enn ti av de siste årene har oppholdt seg på pleiehjem. Det er så vidt han klarer å svare på ja-og-nei-spørsmål. Men når han får høre musikk fra sin fortid, våkner han til live, som en klar demonstrasjon av hvor stor virkning musikk har på oss.
Dokumentaren ”Alive Inside” følger pasienter med Alzheimers sykdom og andre versjoner av seriøs demens og studerer ”oppvåkningen” som skjer når disse får høre musikk de har en sterk følelsesmessig tilknytning til. Gjerne musikk de vokste opp med. I et YouTube-klipp kan man se at Henry så vidt responderer før en av hans hjelpepleiere setter hodetelefoner på ham, med en av hans favorittlåter strømmende gjennom. Nesten umiddelbart svinger han seg fra side til side og synger, med vidåpne øyne.
Når hodetelefonene fjernes, svarer Henry ivrig på spørsmål om sin favorittmusikk, og begynner å huske ting.
At musikk kan ha helsefremmende egenskaper, er noe vi vet. I Norge har vi hatt musikkterapi som egen toårig utdannelse siden 1978. Dette har blant annet vært brukt som beroliggende og smertelindrende hos sårpasienter, som kvalmestillende i kreftterapien, og dessuten som angstdempende for dødelig syke.
I år 2000 fikk Linda Gerdner Bayers forskningspris for en undersøkelse som viste at individuelt tilpasset musikk kunne gi redusert forekomst av uro hos demente på sykehjem. Men nå er det altså demonstrert at dersom pasienten har hatt et sterkt forhold til et spesielt musikkstykke i oppveksten, kan vedkommende midlertidig kvikne til ved eksponering av dette.
