Er undervannsdatamaskiner veien til grønne datasentre?

Hver gang du lager en morsom video med Google Veo 3 eller ber ChatGPT om å skrive rapporten for deg, koster det på den grønne samvittigheten. Men løsningen kan ligge på havets bunn i form av undersjøiske datasentre. Det høres ut som science fiction, men i Kina er det en høyst reell strategi for å løse et av teknologiens mest presserende problemer: en umettelig tørst etter kjølevann. Vestlige pionerer har allerede vært der – men har krøpet opp på land igjen.

Kina satser stort på å flytte datasentrene sine ut til havs for å omgå det økende problemet med landbaserte sentre som bruker enorme mengder drikkevann til kjøling.

En umettelig tørst

Datasentre – de enorme serverfarmene som trengs for å drive alt fra Netflix-strømming til den nye generasjonen kunstig intelligens (KI) – er utrolig energikrevende. Mye av energien ender opp som spillvarme fordi serverne jobber konstant og tett sammen. Det fører igjen til enda mer energiforbruk for å kvitte seg med spillvarmen.

Tradisjonell kjøling krever kjølevann som enten sirkuleres eller fordampes for å holde serverne i komfortsonen. Dette legger press på ferskvannsforsyninger som er livsviktige for mennesker, landbruk og dyreliv. Når et datasenter bruker hundretusener av liter vann daglig, blir kystbyer og tørre områder ubehagelig klar over hva digitaliseringen virkelig koster.

Microsoft: Pålitelig og praktisk

Ideen om å bruke havet som et universelt klimaanlegg er ikke kinesisk. Det var teknologigiganten Microsoft som lanserte ideen.

For over ti år siden senket de i Project Natick en kapsel på størrelse med en shippingcontainer med mer enn 800 servere ned på havbunnen utenfor kysten av Skottland. Etter to år hevet de den opp igjen og konkluderte nøkternt med at undervannssentre«er pålitelige, praktiske og bruker energi på en bærekraftig måte». Serverne sviktet enda sjeldnere, siden de befant seg i en forseglet beholder med nitrogen, uten de to største fiendene: korrosivt oksygen og klønete menneskehender.

Microsoft har imidlertid besluttet å legge det ambisiøse prosjektet på forskningsbasis. I stedet fokuserer de nå på å løse vannproblemet på land med et lukket væskekjølingssystem som helt vil eliminere vannforbruket i nye datasentre. I Danmark har de til og med lovet å levere overskuddsvarmen til fjernvarmenettet. Det er en mindre radikal, men potensielt mer skalerbar løsning.

Kina: Fra testanlegg til storskala

Kina har ikke den samme tålmodigheten. De går fra pilotprosjekter til storskala kommersiell utrulling på under 30 måneder – noe Microsoft aldri har forsøkt seg på.

Det Shanghai-baserte prosjektet, som har kostet i størrelsesorden 226 millioner dollar (ca. 2,3 milliarder norske kroner), ser ut som en grønn drøm på papiret:

• Sjøvann som naturens klimaanlegg: Rør pumper sjøvann gjennom en radiator for å absorbere og transportere bort varmen. Dermed elimineres behovet for ferskvann, og strømforbruket til kjøling reduseres med minst 30 %.
• Grønn kraft: 97 % av energien kommer fra en nærliggende havvindpark.
• PUE-seier: I første fase av senteret er målet en Power Usage Effectiveness (PUE) på 1,07. Det betyr at nesten all energien som går inn, blir utnyttet. En PUE på 1,0 er teoretisk perfeksjon, der ingen energi går til spille. Dette er betydelig bedre enn konvensjonelle datasentre, der tallet ligger på rundt 1,57.

I første fase kan det kinesiske senteret levere datakraft tilsvarende opplæringen av OpenAIs GPT-3.5 på bare én dag. Selv om kapasiteten fortsatt er beskjeden sammenlignet med landbaserte giganter, er hensikten klar: å skape et nytt, havbasert teknologiøkosystem.

Det økologiske men

Men selv om strømmen er grønn og drikkevann unngås, er det fortsatt en miljøpåvirkning ettersom energi ikke bare kan forsvinne. Undervannsserverne vil bety mer eller mindre oppdemming av havet.

Hailanyun, selskapet bak senteret, hevder at testkapslene deres bare forårsaket en temperaturøkning på mindre enn én grad i vannet rundt.

Likevel har eksperter og forskere rynket på nesen. De hevder at selv små temperaturendringer kan utløse giftig algeoppblomstring og tiltrekke seg invasive arter. Den virkelige risikoen oppstår under en hetebølge i havet. Da vil det varme utløpsvannet inneholde enda mindre oksygen, noe som kan føre til at sjødyr kveles i nedovervinden.

Uavhengig av den økologiske usikkerheten som lurer i dypet, ser det ut til at konseptet har økende appell. Andre nasjoner som Sør-Korea, Japan og Singapore holder et våkent øye med det.

Kilder: Scientific American, Wired