Guide til droneflygning

Fundert på å kjøpe en drone? Her er alt du trenger å tenke på og noen konkrete råd.
forfatter

De fleste av oss hørte nok om droner for første gang under Afghanistankrigen, hvor USA benyttet fjernstyrte ubemannede farkoster for å gjennomføre angrep. Men hva vi til hverdags kaller droner er noe helt annet. Det er et radiostyrt helikopter utstyrt med fire eller flere rotorer, noe som gjør den mye mer lettstyrt enn et vanlig modellhelikopter. De kan også kalles quadrokopter eller multikopter avhengig av antall rotorer.

Det har skjedd en eksplosjon i utviklingen de siste årene som har resultert i at de radiostyrte dronene har blitt overkommelige for allmennheten. Kjøredoningen har blitt billigere og mye bedre. Med de børsteløse motorene har man fått mindre effekttap som igjen har gitt bedre batteritid. Dessuten har man fått Litium-polymer batterier med høy kapasitet og mulighet for å levere høy strøm raskt. Men også elektronikken har gått kjapt fremover.

Fremfor alt har det blitt hverdagsmat med selvstabiliserende droner som er mer tilgivende å fly. Det blir også mer og mer vanlig med innebygget GPS for posisjonering slik at dronen kan programmeres til å fly en bestemt rute. Eller automatisk vende tilbake til startplassen om man mister kontrollen eller batteriet begynner å ta slutt. På CES demonstrerte Intel også sin RealSense-teknikk som gjør at en drone automatisk kan unnvike hindre.

 

Hva kan man bruke dem til?

Den første gruppen av interesserte er den samme som før holdt på med modellfly. Helt enkelt de som er generelt interessert av saker som flyr og som synes det er en spennende tanke å selv kunne fly noe. Mens det tidligere var en dyr og eksklusiv hobby har det nå plutselig blitt veldig overkommelig i pris. Dessuten trenger man ikke bruke like mye tid på å lære seg å fly en drone. Noe som modellflygerne så klart fnyser foraktfult av.

aerigon drone action

Den andre gruppen er pasjonerte fotografer som egentlig ikke er interessert i å fly. For dem er droner ikke en hobby, men en ny form for flyttbart stativ. De ser det helt enkelt som en meget praktisk måte å ta bilder fra en ny vinkel. Eller å filme. De siste årene har videoklipp med dramatiske kameraopptak fra luften plutselig ikke lenger vært forbeholdt de profesjonelle med dyre kamerarigger. Alle amatører og actionsport-filmfolk kan plutselig være med på leken.

Dessuten har dronene gitt nye muligheter til flere yrkesgrupper. Meklere kan by på spennende bilder av husene, man kan inspisere taket på et hus uten å måtte klatre opp, landmålere kan ta bilder for byplanering, arkeologer kan med flyspaning se hvor de skal gjøre utgravninger og politiet kan benytte dem for spaning. Mer uventet er Amazons planer om å levere varer på døren med ubemannede farkoster. Vi har nok bare sett begynnelsen på bruksområdene.

 

Hva kan man velge mellom?

Med et velig stort prisspenn og varierende funksjoner kan tilbudet lett bli uoversiktlig og forvirrende. Generelt sett kan man dele dronene inn i disse gruppene.

Leketøy
Category Toys
En fin begynnelse for den som bare vil leke litt. Meget begrensede funksjoner og kanskje ikke engang et kamera. Og om de har det, er det fast montert og gir bedrøvelig dårlig bildekvalitet. Prisklasse opp til 1.500 kroner.

Hobbymaskiner
category hobby
For den som enten vil fly mer på ordentlig eller som vil ta brukbare filmer. En hobbymaskin er for den som er skikkelig interessert, men som ikke vil legge for mange penger i dette. Priser rundt 5.000 kroner.

Prosumer
category prosumer
For entusiaster som vil ha skikkelige greier med alle finesser. En eksploderende produktkategori hvor hver generasjon blir alt mer avansert. Kan gi virkelig proffe videoinnspillinger. Prisene havner rundt 10.000 kroner.

Semi-proffer
category semi-pro
Mer påkostet, men likevel ferdigbygde maskiner for dem som sannsynligvis ser kommersielle muligheter med dronen. Har mulighet for en pilot og en kameraoperatør, noe som er must på dette nivået. Prisen stikker i vei til opp mot 30.000 kroner.

Proffnivået
category professional
Fortsatt en drone man kan kjøre rett ut av kartongen, men beregnet for yrkesfolk. Har stabilitet og pålitelighet som viktige punkter da de ofte bærer med seg tung og dyr kamerautrustning. Prisnivå: ”Må du spørre har du ikke råd”.

Entusiastnivået
category entusiast
Forakter ferdige løsninger og bygger sin egen. Begynner kanskje med et kit, men eksperimenterer med egne komponenter og legger ned uendelig med tid på å finne det siste og beste på markedet. Prisen blir ubegrenset.

 

Hvordan kommer jeg i gang?

Det beste rådet er å begynne på leketøynivå. For det første merker du kjapt om du synes det er artig å fly droner. Om du med en gang innser finesser du savner og saker du skulle ville gjøre, er du trolig bitt. For det andre er det en rimelige måte å lære seg å kontrollere dronen. Etter å ha krasjet den et utall ganger er lommeboken glad for at du ikke valgte en dyr maskin med en gang. Og kunnskapene du tilegner deg er overførbare til din neste oppgradering.

Det viktigste er altså å komme i gang raskt og begynne å lære seg. Om du sitter og leter etter den perfekte dronen kaster du bort tiden. Hva som er riktig for deg er noe du kommer frem til jo mer erfarenhet du har. Dessuten blir det en meget større terskel om du først må spare sammen til en dyr maskin. For ikke å snakke om at du kommer til å ha hjertet i halsen og være nervøs for å krasje med din dyrekjøpte investering.

Om du vil snakke med andre interesserte finnes det selvfølgelig forum på nettet og Facebook-grupper. Der kan man få mange gode råd både om spesielle modeller og tips for å fly, samt få vite om steder det er bra å utføre hobbyen sin på. De har kanskje til og med treff hvor man kan få klemme på andre droner og få verdifulle kontakter for fremtiden. Søk på termer som ”droner” eller ”flyfotografering”.

 

Neste skritt for filming

Når du vel har fått en godkjent teknikk kommer du kjapt til å innse begrensingene med en billig drone. De er meget følsomme overfor vind og har veldig få funksjoner. Spesielt om du har tenkt deg å filme med den, er anti-roll viktig. For ikke å snakke om muligheten til å benytte et bra kamera som har funksjoner for bildestabilisering. Kanskje til og med en ”gimbal”, et gyroskopisk oppheng som gjør at kameraet kan holde seg horisontalt selv om dronen krenger. Du kommer også til å ønske deg en videolink med bra kvalitet slik at du faktisk kan se hva kameraet ser.

Vær imidlertid oppmerksom på at utviklingen går rasende fort. For hver generasjon får de alt mer avanserte sensorer og muligheter for automasjon. Brenn ikke alle pengene i dag på en modell som du allerede fra starten vet har begrensninger du har vanskelig for å leve med . Om du avventer kommer det sikkert en modell til bedre pris med mer avanserte funksjoner. Konkurransen er hard og prispresset enormt for utfordrerne som vil inn på markedet.

Å fly en drone er en fantastisk kul hobby. Men gå ikke i fellen med å forvandle din hobby til en jobb uten å tanke deg om både en og to ganger. Bare for at dine Youtube-klipp får bra feedback er det ikke sikkert at du kan tjene penger. Med tanke på hvor mange droner som selges er konkurransen drepende med mange lykkesøkere. Regn med skambud for oppdrag og at du må konkurrere med svartflygere som ikke følger reglene. Don’t quit your dayjob.

Trenger man tillatelse for å fly?
Om man flyr for fornøyelsens skyld gjelder reglene for modellfly, og da trenger man ingen tillatelse fra Luftfartstilsynet. Det finnes imidlertid regler man må følge. Det handler om at man hele tiden må ha visuell kontakt med dronen. Man får heller ikke utsette noen for fare eller true deres eiendom.Om man derimot flyr på oppdrag for noen blir det omgående et ”ubemannet luftfartøy” og da gjelder helt plutselig Luftfartsloven i sin helt. Myndighetene erkjenner imidlertid at alle regler ikke kan overføres til droner. For å få tillatelse til å fly må du fylle ut ”Søknadsskjema for RPAS operatørtillatelse” som du finner på Luftfartstilsynet.Skal man fly mer enn til hobbybruk må man ha en ansvarsforsikring. Det handler altså ikke om skader på farkosten uten skader du kan forårsake for andre med din drone. Selv om det er uvanlig, er det mulig at ditt forsikringsselskap kan hjelpe deg. Ellers finnes det spesialiserte forsikringsselskap som W.R. Berkley.

Trenger man tillatelse for flyfotografering?
Så lenge man fotograferer for hobbybruk kreves det ifølge de nye reglene fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet ingen spesielle tillatelser. Da gjelder så lenge man flyr utenfor restriksjonsområder. Derimot gjelder regler om å respektere privatlivet. Du får ikke filme folk der de ”forventer å være alene”, på sin egen eiendom. På offentlig sted kan man filme folk på avstand, men ikke så nær at de kan identifiseres eller føler seg krenket.

Om man derimot tar bilder eller filmer som ”ikke utelukkende skal brukes privat” trenger man tillatelse fra Luftfartstilsynet. Det gjelder også for meglere og firmaer som tar bilder for eget bruk, selv om de ikke selger bildene. Vær oppmerksom på at nye regler er under utarbeidelse i løpet av 2015.

Kan man fly hvor som helst?
Du må følge reglene i Luftfartstilsynets ”Bruk av ubemannede luftfartøy i Norge”. De sier blant annet at du ikke får fly høyere enn 125 meter over bakken. Samt at man må holde en sikkerhetsavstand på 150 fra befolket område. Man får heller ikke fly over folk uten samtykke fra alle.

Når det gjelder kontrollert luftrom må man holde seg minst 5 kilometer fra offentlige flyplasser. Vil man fly nærmere enn det må dette koordineres med eieren av flyplassen. Man trenger også tillatelse fra Lufttrafikktjenesteenheten som har ansvaret for luftrommet.

http://www.luftfartstilsynet.no/selvbetjening/Skjema/Ubemannede_systemer_%E2%80%93_RPAS

http://luftfartstilsynet.no/regelverk/aic-n/article10861.ece

Norway

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 

forfatter

Jonas Ekelund

(f. 1969): Frilansjournalist. Jonas har jobbet for Lyd & Bilde siden 2007 med det meste som kan kalles bærbart. Det vill si mobiler, trådløse høyttalere og hodetelefoner. Iblant kommer testingen inn på kollegaenes områder innenfor multiromslyd, hjemmekino og foto. Han startet sin bane som teknikkjournalist på IDG og skrev blant annet for PC för Alla, Internetworld og det som senere ble M3.

Aktuelle tilbud

Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.