Følg oss på

Søk etter tester, nyheter og anmeldelser...

Musikk på beinet

Den kalde krigen hindret russere i å høre på vestlig musikk. Løsningen var piratkopiering… på røntgenbilder!

Den kalde krigen mellom Sovjetunionen og USA startet allerede rett etter Den andre verdenskrig. Alliansen under krigen hadde vært trøblete, og president Joseph Stalin mente De allierte med vilje hadde forsinket inngripen mot tyskerne i Europa, slik at Russland kunne ta mesteparten av støyten.

Stalins boikott mot kapitalistene gjorde det vanskelig å få tak i vestlig musikk i Russland.

Stalins boikott mot kapitalistene gjorde det vanskelig å få tak i vestlig musikk i Russland.

Like etter USA satte inn nådestøtet mot Japan med atombomben, bestemte Stalin seg for at en sånn ville han også ha. Når så Sovjetunionen ikke var flink gutt som USA og Storbritannia, som begge hadde trukket seg ut av det felles okkuperte Iran, men bestemte seg i stedet for å bli litt lenger, falt ikke dette i god jord hos kapitalistene.

I februar 1946 erklærte Stalin kommunisme og kapitalisme for inkompatibelt, og Den kalde krigen var så å si i gang.

Boikott
En av konsekvensene av uvennskapet mellom Sovjetunionen og USA med venner, var boikott av vestlig kultur inn til unionen. Det gjaldt også for musikk. Fra 1946 og helt til 1961 var russeres eneste mulighet til å høre på amerikansk blues, jazz og rock’n’roll, å få tak i innsmuglete vinylplater. Dette gjaldt også i høyeste grad album og singler av britiske The Beatles, med sin amerikainspirerte rock’n’roll.

Annonse

Smugling
Dette åpnet opp for et smuglemarked av musikk. Men smuglet musikk var slettes ikke billig. Et Beatles-album, for eksempel, kunne fort koste en gjennomsnittlig sovjetisk arbeider to hele ukelønner. Det var i Moskva. Jo lenger ut fra staden, desto dyrere ble musikken, skulle du være så heldig å få tak i noen som solgte den. Dette fordi straffen kunne være sur, skulle man bli tatt i å smugle slik ”ideologisk fremmed” musikk. Skoleungdom som ble tatt kunne bli utvist fra skolen, russiske diplomater kunne bli nektet å fly utenlands, man kunne få bøter og i verste fall fengselsstraff. Å bli tatt i å bære eller høre på slik vestlig musikk var heller ikke greit.

Piratkopiering
Den jevne russer fikk ikke noe mindre lyst til å høre på vestlig musikk av den grunn. Men å bruke to ukelønner eller mer hver gang Beatles-samlingen skulle utvides med et nytt album, var nødvendigvis ikke bærekraftig. Hvilket banet vei for piratkopiering.

Annonse

Piratkopiert musikk ble fort en lønnsom virksomhet i Russland og Øst-Europa. Med relativt enkelt utstyr kunne man risse riller inn i blanke vinylplater man hadde fått tak på.

Røntgen
Problemet var at vinyl var en sjelden og dyr råvare i etterkrigstiden. For å tjene penger måtte musikkpirater derfor søke andre alternativer. Det man fant ut, var at det var fullt mulig å gravere inn plateriller på røntgenbilder!

Musikk trykket på røntgenbilder ble svært populært i Russland i etterkrigstiden.

Musikk trykket på røntgenbilder ble svært populært i Russland i etterkrigstiden.

I tiden fremover var det derfor ikke uvanlig for sykehusansatte å bli tilbudt penger av musikkpirater for kasser med brukte røntgenbilder, og vi kan tenke oss at det fra tid til annen var en og annen pirat i søppelcontaineren utenfor sitt lokale sykehus.

Billig
Mens et originalt vinylalbum av The Beatles kunne koste så mye som 50-70 rubler (9-13 kroner – mye penger på den tiden), måtte man bare ut med 1-1,50 rubler for en kopi av det samme albumet på røntgenfilm. Som er 20-30 øre, for ordens skyld. Ulempen var at røntgen-platene ikke holdt mer enn et par måneder før man måtte kjøpe ny. Likevel var det en langt billigere affære.

Man kan gravere inn musikk på røntgen ved hjelp av en anordning med blant annet platespiller og synål…

Musikk på beinet
På russisk folkemunne ble røntgen-platene kalt ”muzyka na kostyakh”, som direkte oversatt blir ”musikk på beinet” eller ”musikk på skjelettet”. Dette fordi musikken var direkte presset på røntgenbilder av brukne bein og lemmer. ”Picture discs” vil aldri bli det samme igjen!

Selvsagt, på 1960-tallet ble den langt mer vellydende opptakskassetten allemannseie og ødela hele røntgen-moroa.

Kulere "picture discs" er umulig å oppdrive!

Kulere «picture discs» er umulig å oppdrive!

Annonse

Kilder:
bbc.co.uk
dangeroudminds.net
spiegel.de

forfatter

(f. 1978): Journalist. Gråbein har aldri hatt noen heltidsjobb før Lyd & Bilde. Her har han til gjengjeld vært nesten halvparten av sitt liv, helt siden han i 2001 sendte jobbsøknaden til feil adresse (han ville opprinnelig til et innspillingsstudio ved samme navn). Gråbeins ekspertise er hovedsakelig innenfor hi-fi, hodetelefoner og hjemmekino, men det hender han glimter til med andre kvaliteter.

Vis kommentarer

Har du noe å tilføye?

Velkommen til Lyd & Bildes kommentarfelt. Vi vil gjerne vite hva du mener. Hold deg til temaet og vær saklig, så slipper vi å moderere innlegg. Andre spørsmål eller synspunkter rettes til redaksjon@lydogbilde.no.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 

Kontakt

Publish AS
Billingstadsletta 19 B
1396 Billingstad
Org. Nr 965 237 186
© 2021 Publish AS

Hold deg oppdatert!

Motta vårt nyhetsbrev:
© 2021 Publish AS - Lyd & Bilde arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Som leser har du kun rett til å benytte Innholdet på lydogbilde.no for personlige og ikke-kommersielle formål. Du kan laste ned, linke til og skrive ut Innhold fra lydogbilde.no for private og ikke-kommersielle formål, forutsatt at du henviser til kilden, respekterer eventuelle rettighetsnotiser og/eller -reservasjoner. Du kan ikke bruke Innhold, herunder (men ikke begrenset til) ikoner, for noen andre formål eller på noen andre måter enn de som er uttrykkelig tillatt. NB! Artikler som ligger utenfor plusstjenesten er ≪kjøpt fri≫ av muren av vedkommende produsent/leverandør.