Aktive eller passive høyttalere?

Fra bare å ha vært et fenomen i den profesjonelle verdenen, er aktive høyttalere blitt stadig mer vanlig de siste årene. Står vi foran en revolusjon, eller er det begynnelsen på slutten?
Annonse
Annonse
forfatter

I den perioden som betraktes som hi-fi-ens gylne tid – i 1970 og 1980 årene – besto drømmeanlegget av to solide gulvhøyttalere, koblet opp mot et stereorack med platespiller, båndopptaker og radio, pluss en velvoksen forsterker – eller enda bedre, en separat for- og effektforsterker. Det tok mye plass i stuen eller på gutterommet, men det viste at eieren tok lydinteressen seriøst!

 

I dag velger mange å hoppe over et eller flere av leddene i kjeden, og skaffer seg aktive høyttalere. Det betyr at man kan si farvel til effektforsterkeren, samt sannsynligvis også forforsterkeren. Og er høyttalerne dessuten trådløse kan man til slutt nøye seg med høyttalerne alene, og bruke mobil eller nettbrett som lydkilde.

 

Hvor populære aktive høyttalere har blitt, kan man se når vi i internettfora og messer møter hi-fi-kjøpere som undrer seg over hvordan de kan koble sine (passive) høyttalere til hodetelefonkontakten på mobilen. Og blir blanke i blikket når de blir forklart at det kreves en forsterker for å få lyden ut. «En hvafforno?»

 

Skreddersydd elektronikk

Det er flere fordeler med å flytte forsterkeren inn i høyttalere. I første omgang slipper man naturligvis å ha store forsterkere i stuen. Og velger man ekte aktive høyttalere, hvor hver høyttalerenhet med sitt respektive frekvensområde har sin egen forsterker, åpner det seg langt flere muligheter. I første omgang kan produsenten skreddersy forsterker og høyttalerenheter til hverandre. Uten et tradisjonelt passivt delefilter som sluker energi, vinner man også på effektiviteten. Og til slutt vil ikke overstyring i for eksempel bassforsterkeren påvirke lyden fra de andre enhetene.

 

Digitale tryllekunster

Den aktive elektronikken åpner imidlertid for enda flere muligheter. Med DSP (Digital Signal Processing) kan man gjøre ting som slett ikke er mulige med passive, analoge høyttalere. Som å rette opp frekvensgangen, og gi dypbass i små kabinetter samt å korrigere for tids- og faseforskjeller mellom enhetene. Og som et ekstranummer kan man avslutte med å korrigere for lytterommets innflytelse ved hjelp av en målemikrofon, som oppfanger frekvensgangen av høyttalerne i rommet. Subwooferne fra JL Audio inneholder for eksempel romkorreksjon, og det samme gjør Martin Logans nye Renaissance-serie.  Også billigere høyttalere utstyres med avansert DSP-teknikk – som Sonos multiromshøyttalere, som både inneholder frekvenskorreksjon og romtilpassing.

 

Forsterkere billigere enn passiv elektronikk

Utviklingen innenfor digital teknologi og forsterkerteknologi er en av grunnene til at vi ser en flodbølge av aktive høyttalere akkurat nå. Kompakte klasse D forsterkere tilbyr høy effekt til lav pris, og avgir mindre spillvarme.

 

Klasse D forsterkere i fornuftig kvalitet er i dag blitt så billige at det ofte kan betale seg bedre å gi hver enhet sin egen forsterker, fremfor å ha et passivt delefilter etter en felles forsterker.

 

Klasse D forsterkere har fortsatt et litt ullent rykte, men kvaliteten er på vei opp. Og hvis jeg var forsterkerprodusent ville jeg tenke nøye på fremtiden! Det samme bør de som i dag lever av å produsere passive høyttalere.

 

Et lån i naturlovene

Med aktiv elektronikk kan man få høyttalere til å gjøre ting som ikke ville ha vært mulig med konvensjonell teknikk. Men det som ligner en gratisrunde på naturlovenes regning er mer å anse som et lån. For det koster til syvende og sist!

 

Man kan godt tvinge en liten høyttaler til å gjengi bass i et kompakt kabinett, men det krever masser av effekt og betraktelige membransvingninger – med derav påfølgende forvrengning og begrensning i lydtrykket. Som et ekstremt eksempel har vi nylig testet en ultrakompakt trådløs høyttaler, hvor en 3” enhet var i stand til å gjengi bass ned til 60 Hz. Men den kunne ikke spille særlig høyt, enda de innebygde forsterkerne var på 2 x 140 watt!

 

Begynn med akustikken

Romkorreksjon kan rette opp en del av den uheldige påvirkningen fra lytterommet, men korreksjonen kan aldri bli helt perfekt, og setter du lenestolen i en utfasingssone, kan selv ikke den tøffeste korreksjonen få den tapte bassen tilbake. Du kan heller ikke korrigere vekk fra et ødelagt stereobilde på grunn av refleksjoner fra gulv og tak. Hos Trinnov Audio, som produserer noen av de mest avanserte romkorreksjonsenhetene på markedet, anbefaler salgssjef Arnaud Destinay at man først jobber med å forbedre rommets akustikk – og så bruker en romkorreksjonsenhet til å utbedre de siste mangler.

Beolab 90 er det mest ekstreme eksempel på, hvad der er muligt med digtial signalbehandling. Men det kræver også syv højttalerenheder og over 4.000 W pr. højttaler. Foto: B&O
Beolab 90 er det mest ekstreme eksempel på hva som er mulig med aktiv elektronikk og digital signalbehandling. Men det krever også syv høyttalerenheter og over 4.000 watt per høyttaler. Foto: B&O

Frihet til å velge

Men til slutt det er ikke alle som ønsker en pakkeløsning hvor alle valg er tatt på forhånd. Audiofile bruker titusenvis, hvis ikke hundretusenvis av kroner på å finne den riktige forsterkeren, og finpusser deretter lyden med eksotiske kabler. Å drive med fluefiske eller gå på jakt er kanskje ikke den mest effektive måten å skaffe mat på bordet. Men det kan være gøyere enn bare å stikke hånden ned i kjøttdisken på supermarkedet…

 

Det beste fra begge verdener

En måte å få digitale fordeler på uten å gi avkall på valgmulighetene kan være i form av delvis aktive høyttalere. Det finnes flere hybride konstruksjoner der den tilkoblede forsterker kun driver drive mellomtone- og diskant, mens en kraftig innebygd forsterker tar seg av dypbassen. Ved å befri forsterkeren for den krevende bassen, står man friere til å velge forsterker etter lyden alene. Paradigm Concept 4F har for eksempel to 700 W forsterkere i hvert kabinett til å drive bassene. Digital romkorreksjon er også innebygget, men kun i bass-seksjonen. Til gjengjeld koster de like mye en bedre familiebil…

Multirumshøjttalere kan give dig aktiv vellyd i alle værelser. Prøv at forestille dig et stereoanlæg pr. rum! Foto: Sonos
Multirumshøyttalere kan gi deg aktiv vellyd i alle rom. Prøv å forestille deg ett stereoanlegg pr. rom! Foto: Sonos

Har du begrenset plass og budsjettet – noe som er virkeligheten for de fleste av oss lever i – kan aktive høyttalere gi en lydopplevelse som krever langt større og dyrere høyttalere med gammeldags teknikk. Bare prøv å forestille deg et multiromssystem bygget opp av tradisjonelle stereoanlegg i hvert rom!

 

Faktisk kan kompakte, trådløse stereohøyttalere som System Audio Saxo 5 Active og Yamaha NX-N500 utgjøre et «skikkelig» stereoanlegg med mobilen som kilde.

 

Til gjengjeld går det nok – noen år før de tyngste stereoanleggene må vike plassen for aktive høyttalere. At det kommer til å skje, vitner imidlertid høyttalere som Audiovector Discreet, Elac AIR og Dynaudio Focus XD om. De er for øvrig alle på størrelse med vanlige, passive høyttalere. Bare med elektronikken om bord.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 

forfatter

John Hvidlykke

(f. 1964): Journalist og tester. John har arbeidet for Lyd & Bilde siden 2013, hvor han skriver om hi-fi, høyttalere, computere, gaming og teknologihistorie. John har beskjeftiget seg med teknologijournalistikk siden 1982(!), og har arbeidet for tallrike magasiner i forskjellige roller; blant annet GEAR, High Fidelity, Komputer for alle, Illustreret Videnskab, Ny Elektronik, PC World og Privat Computer. Han har dessuten skrevet tallrike bøker og undervisningsprogrammer om IT.
Annonse
Annonse

Les også

Det krever ikke spesielle super-ører for å høre forskjell på hi-fi-utstyret. Enhver med en noenlunde normal hørsel kan få det til. Det handler kun om teknikk og litt øvelse.
Strømmeforsterker som kan alt man ber om, og litt til.
En gang var jakten på den beste lyden hobbyen til de fleste unge menn. Nå foretrekker de fleste å nyte musikk som bakgrunns-underholdning. De gamle dagene kommer aldri tilbake. Men nåtiden er likevel ikke så ulik fortiden.
JBL feirer 75 år med jubileumsmodellen L100 Classic 75 og den nye retroforsterkeren SA750. We wanna rock!

Aktuelle tilbud

Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
Årets nye OLED-skjermer fra Philips får en rekke oppdateringer, inkludert en ny 77-tommer med Ambilight!
Samsung har utviklet en ny app som lar deg kalibrere TV-en selv ved hjelp av mobilen.
Sony a1 får ikke bare 8K-video og 50 Mp, det er gnistrende raskt også.
BMWs kommende elbil får kjørt seg på testbanen.
Cambridge Audio DacMagic 200M har MQA-dekoding og hodetelefonforsterker.
Mange må nå handle elektronikk på nett. Derfor har Elkjøp tredoblet kapasiteten på Live shopping.
OnePlus 9 blir en markant oppgradering i forhold til OnePlus 8, mens skjermene ikke forandrer seg så mye i forhold til i fjor.
Det krever ikke spesielle super-ører for å høre forskjell på hi-fi-utstyret. Enhver med en noenlunde normal hørsel kan få det til. Det handler kun om teknikk og litt øvelse.
Øretelefonene Nova H1 er laget for kvinner og andre som liker å pynte seg med øredobber.
Bitteliten sub med uante krefter.
En av tidenes mest populære Netflix-filmer får snart sin oppfølger (-e?).
De to kinesiske mobilprodusentene vil utvikle produkter i fellesskap fremover.