Hele ni priser deler vi ut i år for å komme bare noenlunde rundt i det omfattende og mangeartede utvalget av høyttalere. Og så går prisen for årets lydinnovasjon også til – en høyttaler! Det er ikke uten grunn at høyttalerkategorien utløser rekordmange priser. Ingen steder er spredningen så enorm. Du kan få høyttalere til et par hundre kroner – og andre som kryper opp på den andre siden av millionen. Og bruken er like variert. Fra lommehøyttalere, som kan tas med over alt (og fortsatt låter langt bedre enn mobilens innebygde), til kompliserte supertunede mesterverk, som forvandler stuen til en konsertsal – og krever fagutdannet ekspertise til å hjelpe med oppstillingen.
Det er selvfølgelig den største utfordringen å teste de aller dyreste og mest avanserte høyttalerne. Men det gjør ikke de billige uinteressante. Og vi blir gang på gang forbløffet over hvordan superkompakte høyttalere tøyer grensene for hva som er mulig.
Bærbare høyttalere
Bærbare høyttalere fosser ut på markedet i en tilsynelatende endeløs strøm, som ikke ser ut til å stilne. Høyttalerne i denne kategorien er lette å putte i lommen eller ha med i vesken. Forsterkeren er innebygget, strømmen leveres av oppladbare batterier, og lyden overføres trådløst via Bluetooth.
Selv om hi-fi er en umulighet i de små høyttalerne, ser vi på dette området virkelig store steg fremover i kvalitet.
Trådløse høyttaler
I kategorien for trådløse høyttalere finner vi modeller som er like praktiske i bruk som de er bærbare, men større og med langt bedre lydkvalitet. Til gjengjeld er det normalt nødvendig med strøm fra stikkontakten. Forbindelsen skjer enten via Bluetooth eller husets trådløse nettverk. Flere støtter begge deler, og kan eventuelt samarbeide med andre trådløse høyttalere i stereo eller multirom.
Trådløse stereohøyttaler
I denne kategorien har vi høyttalere som ligner og låter som det klassiske stereoanlegget. Men all elektronikken er flyttet inn i kassen. Koble til en mobil, et nettbrett eller en bærbar, og du har et komplett musikkanlegg. Produsenter av passive høyttalere og separate forsterkere bør følge grundig med på hva som skjer i denne kategorien!
Multiromshøyttalere
Det er først gang multiromshøyttalerne har fått sin egen kategori i prisutdelingen. Multiromsområdet var tidligere nærmest Sonos’ private kongedømme, men nå beiler et mylder av modeller og merker om kjøpernes gunst.
Kompakthøyttalere, budsjettklasse
Med kompakthøyttalerne befinner vi oss i den minste klassen blant de tradisjonelle stuehøyttalere. I bilenes verden tilsvarer de en trafikk- og parkeringsvennlig kompaktmodell. Men til tross for det beskjedne ytre kan man oppnå stor lyd fra de kompakte modellene. I mindre rom vil de oftest til og med låte bedre enn de større modellene.
Mellomklassehøyttalere
Mellomklassehøyttalerne er også en ny kategori i kavalkaden. Prismessig plasserer de seg over budsjettmodellene, men i behagelig avstand fra luksusmodellene. For de fleste vil en mellomklassehøyttaler gi et løft i lydkvalitet, uten å sprenge budsjettet. Vær oppmerksom på at mellomklasseplasseringen kun er prisbetinget. Så økonomisk behøver ikke bety «smått».
Kompakthøyttalere, toppklasse
Toppklasse kompakthøyttalere er kategorien for de som heller bruker penger på hi-fi enn på boligkvadratmeter. Her finner man fantastiske kapable små stativhøyttalere til samme pris som en brukt mellomklassebil.
Toppklassehøyttalere
Nå er vi i en klasse hvor man kan tillate seg å kreve både luksus og meget høy kvalitet på samme tid. Et par toppklasse-høyttalere kan avsløre detaljer i musikken og innspillingen som de færreste noensinne aner eksistensen av. Til gjengjeld stiller de store krav til resten av anlegget. Samt en viss forståelse fra partneren for at man prioriterer et par høyttalere høyere enn en eksklusiv tur med et cruiseskip.
High-end-høyttalere
Det supereksklusive high-end-segmentet er forbeholdt de aller mest fanatiske musikklyttere. Og likevel kun de av dem som tjener meget godt. Seks- eller sjusifrede priser er ikke uvanlig i denne klassen, men til gjengjeld er materialvalg og bearbeidelse i fantasiklassen. Vi andre kan bare håpe på at noen av nyvinningene i high-end-klassen en dag kan nedarves til produsentenes billigere serier.
Vurderte produkter
Følgende produkter var med i konkurransen om prisene i kategorien Årets Beste Høyttalere:
Klipsch R-115SW
XTZ Sub 12.17
Tannoy Mercury 7.1
System Audio Saxo 70
Focal Aria 926
Klipsch RP-280FA 5.1.2
Martin Logan Motion 35 XT
Bowers & Wilkins 803 D3
Genelec 8351A SAM
Dynaudio Excite X34
Scansonic MB-6
KEF Reference 1
Piega Classic 80.2
Focal Sopra No 1
Focal Sopra No 2
Audio Pro Addon T3
Sony SRS-X88
Marshall Woburn
Panasonic SC-ALL9
Denon Envaya Mini
JBL Charge 3
Samsung Level Box Pro
Sony SRS-XB3
Libratone One Click
Soundboks
UE Boom 2
B&O BeoPlay A6
Libratone Zipp
Geneva Aerosphere Large
Nordic Audio Gida
Vifa Oslo
Naim Mu-so Qb
Sony SRS-X99
Klipsch R-15PM
System Audio Saxo 5 Active
Årets beste kompakthøyttaler, budsjettklasse
Elac Debut B5
Det var nesten så jeg måtte klype meg litt i armen. Høyttalere til noen skarve tusenlapper skal da ikke låte så bra?
B5 er den minste og rimeligste modellen i Debut-serien fra Elac og Andrew Jones, og følger etter utseendet å dømme en ganske standard oppskrift. En liten kompakt, toveis bokhyllehøyttaler med 1” softdome diskant, og 5 tommers basselement. Kabinettet holder som forventet en nokså enkel standard, uten avrundede kanter eller fancy design på noe vis. Likevel er det noen påkostede detaljer her:
Bass/mellomtone er en solid sak i vevd aramid fiber, med skruene skjult bak sølvringer, og diskanten beskyttes av et metallgitter. Selve finishen er en vinyltype med matt «børstet» look. Høyttalerne har et enkelt, men solid sett med skruterminaler samt en bassport på baksiden.
Lydkvalitet
Dyrere Elac-høyttalere med JET-båndelementer kjennetegnes av en veldig distinkt og krystallklar diskantgjengivelse. De kan låte riktig delikat på gode opptak, men er også nådeløse i motsatt tilfelle. På Debut B5 er diskanten tonet betraktelig ned, og tiltrekker seg ikke like mye oppmerksomhet. Man får ikke det samme ubønnhørlige detaljfokuset, men til gjengjeld blir de lettere å leve med, og mer behagelig å lytte til i flere sammenhenger.
Man kan skru opp volumet uten at det skjærer i ørene, og høyttalerne oppleves overraskende «snille» selv på mindre gode opptak og mastringer. Ikke så mye at de låter innestengt eller kjedelig på noe vis, bare nok til å ta brodden fra skarpe innspillinger. Mellomtonen er sjenerøs, med en solid porsjon brystklang og rasp til hese mannsrøster som Bob Dylan, men ikke mer enn at også slanke sølvstruper låter slik de skal. Høyttalerne gjør i det hele tatt veldig lite feil, og ELAC har fått til en veldig god allrounder i mine ører.
Konklusjon
Andrew Jones har selv uttalt at målet hans med Debut, er å vekke hi-fi interessen hos de yngre lytterne som ikke nødvendigvis har titusenvis av kroner å spandere på et par høyttalere. I så måte er Debut B5 virkelig den perfekte høyttalere å debutere med, for maken til flott lyd fra en rimelig kompakthøyttaler har jeg knapt hørt, noen gang! B5 har en varm, fyldig og lyttevennlig lydkarakter som umiddelbart fenger, og en dynamisk bass som virkelig «slår hardere enn sin vektklasse» som amerikanerne liker å si. Vi har ikke stort mer å legge til, enn at vi gleder oss til fortsettelsen!
Årets beste kompakthøyttaler, toppklasse
Dynaudio Excite X18
Glem alt du vet om små høyttaler, for disse lyder som en fullvoksen gulvhøyttaler, bare uten ulempene.
For de som trenger mer av alt, finnes det nå et alternativ i den litt større X18. Den er heller ikke noen stor høyttaler. Den går greit inn i bokhyllen, men lyder bedre når den er trukket litt fra veggen. Altså er et par stativer en god investering. Da blir lyden bedre, enn når den står i hyllen.
Her er det 17 cm stort og som vanlig fra Dynaudio, med en MSP-membran støpt i ett stykke, for bedre stivhet og færre resonanser og oppbrytninger. Men det er ikke bare fysiske forskjeller på de to høyttalerne. Dynaudio har også lagt inn bedre kabler på innsiden, og oppgradert elementene – også det nye Esotec+ diskantelementet – med kraftigere Esotec+ magneter.
Der ligger forklaringen på at X18 er så pass mye dyrere enn X14, og årsaken til at den lyder bedre enn X14.
Lydkvalitet
Argumentene for kompakt- i stedet for gulvhøyttaler, pleier å være at man får bedre lyd for de samme pengene hvis man går opp en kvalitetsklasse – eller høyttalerserie – i en liten høyttaler enn en gulvstående. Vel og merke hvis man ikke er bass- og/eller lydtrykkavhengig. I så fall kan det kureres med en god subwoofer.
Men en subwoofer er jeg ikke sikker på at du trenger her, for X18 rekker tilstrekkelig langt ned i bassen til at det skapes et overbevisende fundament for musikken. Like viktig er måten den gjør det på. Med en sjenerøs dynamikk og stålkontroll, tar den Wagner eller New Order til nye høyder.
Den makter også å overgå – kanskje ikke så rart – den praktfulle skalaen (soundstage), til X14, og leverer ikke bare på dynamikk og bass, men også på bedre dybde og større bredde i musikken.
Diskanten i Martin Logan Motion 35XT, er litt luftigere og mer utstrakt, men de har ikke X18s mektige bass og dynamikk. Hvilken man skal velge er litt avhengig av smak, for selv om de lyder forskjellig, er de begge på min topp tre liste over de beste småhøyttalerne under 20.000 kr. Martin Logan til akustisk musikk, og Dynaudio til allround, kanskje.
Referanselyd
Det fine med de små Dynaudio X18, er at de hverken er for små eller for store til å gli inn i de fleste stuer. Der vil de gjøre seg bemerket selv i kresne ører, for dette er noe av det beste man kan spille musikk på, blant småhøyttalere under 20.000 kr paret. Det spiller ingen rolle hva slags musikk du liker, disse høyttalerne trives på det meste, og det merker du med en gang du setter på den første låten.
Årets beste høyttaler, mellomklasse
Monitor Audio Silver 8
Dette er den beste høyttaleren vi har hørt under 20.000 kroner.
Monitor Audio har alltid laget høyttalere som er lett å like, og som behandler alle typer musikk med like stor respekt. Det gjelder å optimalisere balansen mellom dynamikk og oppløsning, slik at man både får med seg takten og rytmen i musikken, samtidig som tonene klinger deilig ut. Kombiner dette med en nokså enkel last for selv en middelmådig forsterker, og det er lett å få høyttalere fra Monitor Audio til å låte bra, uansett hvilken musikkstil du foretrekker.
Keramikkbelegg
Råvarene er en viktig del i å trylle frem den gode lyden. Monitor Audio sverger til høyttalermembraner av en spesiell legering av magnesium og aluminium, belagt med keramikk for å gjøre dem ekstra stive. Stivhet betyr i denne forbindelse mindre forvrengning, og dermed en renere musikkgjengivelse. På et tidspunkt fant de ut at man ved å lage bulker i membranene gjorde dem enda stivere, med det resultat at man kunne gjøre dem tynnere. Dette for å få ned egenvekten, slik at membranene er lettere å skyve ut og inn.
Resultatet er økt akselerasjon og dermed bedre transientrespons. Et hardt skarptrommeslag vil med en treg høyttaler låte flatt og livløst, mens en rask høyttaler får frem snerten. Dynamikk er meget viktig for opplevelsen av liv i lydbildet, og da er lette membraner en forutsetning.
Lyden av Silver 8
Monitor Audio Silver 8 er en utsøkt høyttaler som takler alt man kaster mot den. Uansett musikkstil klarer den både å engasjere med tøffe rytmer, samtidig som den har glimrende kontroll på dynamiske skifter i musikken, og overtoneområdet er klokkeklart og henger naturlig sammen med resten av toneområdet.
Enten du liker pop og rock, eller foretrekker jazz eller til og med også klassisk, så fikser høyttalerne jobben til toppkarakter. Til og med det vanskelige bassområdet engasjerer og smeller ganske så hardt til tross for ganske moderate fysiske mål. Vi foretrekker å ha bassporten åpen, som gir mer engasjement og driv i bassen, til tross for at den ikke blir helt lineær. Den lille forsterkningen av enkelte basstoner er ikke overdreven på noen måte. Foretrekker du derimot en mer nøytral bass, kan du plugge igjen en port i hver høyttaler med de medfølgende putene. Bassen blir da noe slankere, men desto mer «korrekt».
Årets beste høyttaler, toppklasse
System Audio Pandion 30
Open source-prosjektet har utviklet seg til en høyttalerserie som våger å kjempe på like fot med de beste.
Pandion 30 er en storebror til stativhøyttaleren Pandion 2. Med en pris i cruise-skipsklassen kan man forvente en finish av høy karat. Den høye, slanke gulvhøyttaleren leveres i høyblanklakkert valnøttfinér, som dekker alle flater, bortsett for en sortmalt baffel til enhetene. Pandion 30 kan også fås i sort pianolakk og silkematt hvit finish. I følge produsenten trenger høyttaleren en stue på minst 25 kvadratmeter for å blomstre. Til mindre rom vil den mindre modellen, som forøvrig koster en tredel, være et bedre valg.
Lyden
Du presenteres for en lett og umiddelbar lyd, hvor det er lett å skille små detaljer, for eksempel cymbaler og hihat, og hvor forskjellen på opptakene trer klart frem.
Mellomtoneområdet kan være en utfordring for toveis-høyttalere, hvor en tung bass og en superlett diskant skal dele på oppgaven midt i ørets mest følsomme område. Men ikke her. Stemmer gjengis med nærhet og detaljrikdom. Det hjelper sannsynligvis at bassenhetene er like små og lette som de fleste mellomtoneenheter i større systemer.
Kresen, men ikke krakilsk
Pandion 30 er for øvrig avslørende, men ikke overanalytisk. Små detaljer som leppelyder og et svakt sus fra et eldre masterbånd jeg ikke tidligere hadde oppdaget, trer frem. Men de pines ikke nådeløst ut. Den er med andre ord beregnet til å lytte til musikk på, og det i en høy kvalitet. Hva det sannelig også gjerne skal være! I den prisklassen vi befinner oss, kan man få et sett Vienna Acoustics Beethoven for mindre, og også på hjemmebanen er det beinhard konkurranse fra for eksempel Dali Epicon 6 og Audiovector SR3. Hva som er det beste valget blir et spørsmål om smak, utstyr og innredning. Pandion 30 er den slankeste av de nevnte høyttalerne, og vil sannsynligvis kunne trives i mellomstore rom, hvor alt for mange store bassenheter vil kunne slå an romresonanser på en uheldig måte.
Vi mener
Pandion 30 er ikke bare den inntil videre dyreste høyttaleren fra System Audio, den er også alle pengene verdt. System Audio viser her at de både tør og kan vise spisse albuer overfor de store gutta fra inn- og utland. Høyttaleren har blitt til på en uvanlig måte, men resultatet er blitt en særdeles naken og nøytral lydgjengiver, som verken legger noe til eller trekker noe fra, og som er lett å leve med, hvis den får det rette input.
Årets beste høyttaler, high-end
Focal Sopra No 3
At Focal kan å lage høyttalere er etter hvert ingen hemmelighet, men Sopra 3 går trolig ned i historien som en av de beste.
Det finnes høyttalere til hundre tusen eller mer, som yter bra på papiret og som rent objektivt sett burde låte som en drøm. Men hvis de ikke får hårene til å reise seg når jeg lytter til Adele sin kjærlighetssorg, eller føttene til å trampe når jeg drar noe gammel AC/DC, blir hele vitsen borte etter min mening. No guts, no glory!
Mektig lyd
I likhet med lillebrødrene har Sopra No 3 en fabelaktig energisk spillestil, og man får inntrykket av å lytte til musikken helt uten filter. Det som får Focal-høyttalerne til å skille seg ut fra den gemene hop, er den kraftige og dynamiske diskantgjengivelsen. Den låter veldig distinkt helt fra lave lyttenivåer, men spiller fortsatt klokkerent når lydnivået overstiger 100 desibel.
Hvis du er vant til alminnelige siviliserte domediskanter, vil du sannsynligvis få sjokk av hvor mye informasjon Beryllium-diskanten greier å trylle frem, uten at det føles som den prøver for hardt på noen måte. Her finnes det heller ingen sjenerende farging eller metallisk klangkarakter, noe enkelte titan-domer kan beskyldes for å ha. På dette området kan Focalene måle seg med de aller beste high-end høyttalerne, uansett pris.
Mellomtonen er ikke stort verre: Focal har klart å få til en fullstendig homogen overgang mellom de to frekvensområdene, noe som gjør at både dype mannsrøster og lyse kvinnestemmer gjengis direkte og utilslørt. Høyttalerne er også her tilsynelatende upåvirket av hvilket lydnivå vi befinner oss på. De bevarer den samme forvrengningsfrie karakteren enten man spiller høyt eller lavt.
Og du for en bass! Selv om lillebrødrene fikk mye skryt, er det her vi finner den største forskjellen mellom Sopra 2 og 3. Hvilket ikke bør kommer som noen stor overraskelse, siden både stemplene og slagvolumet er større. Toppmodellen rekker bare et par Hertz dypere på papiret, men forskjellen er mye større i praksis. Her kan man ikke bare høre, men virkelig føle bassen på kroppen! Vi snakker ikke om tung og treg «subwooferbass» heller. Bassen er minst like kjapp og presis som på lillebror, men her er det skikkelig trykk hele veien ned.
Av alle tre høyttalere i serien er Sopra 3 den aller beste, fordi den kombinerer de samme superdynamiske egenskapene hele veien fra topp til bunn, uten å legge noen tøyler på musikken. Nettopp derfor behersker den også flere musikksjangre, og enten du er glad i jazz, klassisk, rock eller rap vil du elske bassgjengivelsen fra Sopra 3.
Årets beste trådløse høyttaler
Bowers & Wilkins Zeppelin Wireless
Bowers & Wilkins luksuriøse høyttaler er mer trådløs og vellydende enn noensinne.
Da vi testet den første Zeppelin i 2008 ble vi henført av både form og lyd. Det var den første skikkelige high-end iPod-høyttaleren, som det den gang ble kalt, da musikkspilleren ble dokket i en kontakt. Tre år senere kom Zeppelin Air, som innførte Airplay og fikk like bra testresultat. Nå får man den ytterligere oppgraderte Zeppelin Wireless, som innfører Bluetooth, noe som åpner den for flere brukere. Men dette er en helt ny høyttaler, ikke bare en mindre oppgradering.
Bak den sveipende stoffronten skjuler det seg nemlig et nytt kabinett som er sterkere og mer stabilt. De nye 25 mm diskantene er bygd med samme teknikk som i CM-serien. Mellomregisteret tas hånd om av 2 elementer med samme FST-teknikk som i B&Ws 800 Diamond-serie. Og basselementet har økt til 6,5 tommer, men med oppheng som minimerer vibrasjon og farging av lyden. Paret med en raskere DSP og høyoppløst DAC.
Det første som slår en, er hvor åpen lyden er, og hvordan den fyller rommet. Det blir selvfølgelig ikke noen stereolyd, men man får ikke samme følelse av at lyden kommer fra ett punkt, som med mindre høyttalere. Klarheten er enestående, noe som gir en fantastisk nærværsfølelse for akustisk musikk. Man hører hvert anslag, og at man trekker pusten, akkurat som om man hadde vært blant publikum. Det låter rett og slett raffinert nok til å kunne aksepteres selv av kresne lyttere.
Men B&W har likevel ikke gått på kompromiss med volum og bassgjengivelse. Dette er en av de få trådløse høyttalerne som ikke kneler av den avgrunnsdype bassen i James Blakes Limit to your Love. Det er ikke noe problem å skape partystemning i stuen. Det er også hyggelig at høyttaleren er så tilgivende. Takket være lydbearbeidingen kan man komme unna med å spille via Bluetooth, uten at hver feil i komprimert musikk forsterkes.
Konklusjon
Den etterhvert legendariske Zeppelin er tilbake med sin ikoniske form og sin kompromissløse lyd. Denne gangen er den til for alle, takket være Bluetooth og Spotify Connect. Og den er bygd opp igjen fra grunnen, noe som gjør at den låter bedre enn noensinne. Lydkvaliteten er faktisk så bra at den lett kan erstatte et stereoanlegg for dem som har gått over til å ha musikken på mobilen. Selv om det svir i lommeboken, er det verdt det om man vil ha bra lyd.
Årets beste bærbare høyttalaere
B&O Beoplay A1
Beoplay A1 har triks i ermet som ingen andre små BT-høyttalere kan gjøre den etter.
Beoplay A1 er designet av den danske møbeldesigneren Cecilie Manz. De innebygde forsterkerne er på 30 W stykket, noe som i seg selv er voldsomt, men de kan avgi helt opp til 140 W hver i spissene. Det gjør det mulig å lage temmelig ekstreme korreksjoner på frekvensgangen i A1.
Kabinettet er forholdsvis solid, og A1 tåler å bli kastet ned i ryggsekken, eller puttet ned i frakkelommen. Værbeskyttet er den imidlertid ikke, så la være å ta den med til bassenget. Her er definitivt robuste høyttalere som UE Boom og Philips ShoqBox mer på hjemmebane.
Lyden
Det første som imponerer, er bassen. Den virker ganske enkelt naturstridig! En 3” bassenhet burde ikke på noen måte unne gjengi en så dyp bass i et så bittelite kabinett. Men takket være voldsomme mengder av overtalelse fra elektronikkens side lykkes det likevel. Signalprosessoren i A1 gir en rett frekvensgang ned til 60 Hz (det er dypere enn mange stativhøyttalere), og den korrigerer samtidig for fasedreining og tidsforsinkelse. Resultatet er en fyldig og varm gjengivelse, som minner om langt større høyttalere.
Diskanten motsvarer bassen i kvalitet. Overtoner, romvirkning og små detaljer på cymbaler og hihat kommer med i en grad som ikke er vanlig på kompakte, bærbare høyttalere. Og det gode inntrykket holder seg selv om det går hardt for seg.
Det viktige mellomtoneområdet beherskes nesten like godt som bunnen og toppen. Det overordnede varme lydbildet som også kjennetegner andre B&O Play-produkter, gjør A1 behagelig å lytte til.
Alt i alt er A1 en imponerende høyttaler som behersker oppgaver som ville gi fysisk større høyttalere svette i pannen. Plassert på skrivebordet er det lett å abstrahere fra størrelsen og begrensningene. Selv om jeg fortsatt foretrekker det fullvoksne stereoanlegget på kontoret. Det er bare ikke så lett å putte ned i lommen og ta med seg.
Vi mener
En bærbar Bluetooth-høyttaler til to tusen kroner, og med ambisjoner om å spille bass, ligner en våt og umulig markedsføringsdrøm. Men Beoplay A1 slipper forbløffende godt fra det. Den lille fyren spiller med en power og kvalitet som står i kontrast til størrelsen og utseendet. Hvis du vil ha lekker og fyldig lyd som det er lett å ta med, er den et spesielt sterkt alternativ. Du kan ikke spille hele terrassen opp til dans, men plassert på et bord eller hengt på veggen ved siden av deg, gir den musikalsk fornøyelse for alle pengene.
Årets beste multiromshøyttaler
Sonos Play:5
Sonos er fortsatt kongen på haugen når det kommer til multirom.
Sonos er for mange det første merket man forbinder med multiromslyd. Det amerikanske selskapet startet med trådløse høyttalere allerede i 2002, og har skaffet seg et solid forsprang på konkurrentene.
Det er først og fremst på brukervennligheten at Sonos skiller seg ut. De har lagt ned store ressurser på software, med egne apper til mobil og nettbrett, og et bredt utvalg av musikktjenester. Alt virker veldig gjennomført og gjennomtenkt fra start. Man veiledes raskt gjennom de første innstillingene. Oppsettet går veldig glatt, man finner raskt frem til riktig nettverk og de tilkoblede høyttalerne på et øyeblikk. Og når alt er ferdig satt opp, fungerer systemet veldig stabilt i bruk.
Lydkvalitet
Selv om Sonos alltid har levert godkjent lyd, er det på brukervennlighet de har imponert mest. I senere tid har de imidlertid tatt noen grep for å heve lydkvaliteten: Den største høyttaleren Play:5 fikk en heloverhaling i fjor, inkludert romkorreksjon-funksjonen Trueplay: Ved hjelp av mobilens innebygde mikrofon kan man måle og kompensere for plassering og romakustikk, med renere og mer nøytral lyd som resultat.
Effekten av den lydmessige «ansiktsløftningen» kan man virkelig høre. Den tidligere litt tamme og innestengte høyttaleren er knapt til å kjenne igjen! Nye Play:5 har en imponerende klarhet, med ren og tydelig vokalgjengivelse som smeller friskt imot oss i godstolen. Balansen er upåklagelig, og selv lyse kvinnestemmer gjengis uten at høyttaleren forvrenger lyden. Lydbildet er vesentlig større, mer detaljert og fokusert enn det vi opplevde fra LG og Samsung, og bassen er mye strammere og mer taktfast. Det er også mulig å koble til en ekstra Play:5 og kjøre disse som stereo venstre/høyre. Det samme gjelder den mindre Play:3 modellen, som også leverer fin lyd til størrelsen. Men i stua foretrekker vi definitivt en eller flere Play:5!
Årets beste trådløse stereohøyttalere
Yamaha NX-N500
Disse høyttalerne fra Yamaha har mange ben å stå på, med avanserte finesser og flust av tilkoblingsmuligheter. Men det beste av alt er lyden!
Yamahas klassiske minimonitor NS10 har vært et både berømt og beryktet ikon i studiobransjen i mange år. Den nye NX-N500 høyttalerne skal ta med noe av “studiolyden” inn i vår moderne musikkverden. Derfor mener vi den tar seg enda bedre ut i svart enn hvitt!
Til forskjell fra mange av konkurrentene, er Yamahaene fullaktive. Det sitter dedikerte forsterkere i begge høyttalere, som forbindes ved hjelp av to kabler (XLR og cat 5 Ethernet kabel). Legg til en strømkabel til hver av dem, og de trådløse høyttalerne virker ikke fullt så trådløse lenger …
I tillegg til å motta musikk via Bluetooth, støtter høyttalerne AirPlay som gir bedre trådløs lyd fra Apple-produkter. Spotify Connect er også på plass, hvilket betyr at du kan styre Spotify-avspillingen fra mobilen, mens musikken strømmes direkte fra nettet. I tillegg er NX-N500 kompatibel med MusicCast som er Yamahas eget multirom-system. Legg til innebygd USB-DAC, og det skal godt gjøres å ikke få lyd gjennom høyttalerne på et eller annet vis!
Vi har lært oss å sette pris på den varme, innsmigrende «Yamaha-sounden» og NX-N500 har dette i bøtter og spann. Mozart-sonatene til Dena Piano Duo låter mektig og full av klangfarger. Saksofonen fra Bowie’s Lazarus vibrerer ut i rommet. Dette låter som musikk, slår Lasse fast bare etter å ha hørt de første sekundene. Geir og Audun nikker gjenkjennende. Dette låter og smaker definitivt av fugl!
Vi måtte gå noen ekstra runder mot referansen fra System Audio. De to konkurrentene er definitivt på høyde med hverandre, men har litt ulike egenskaper. System Audios diskant er litt friskere i frasparket, med en bass som slår hardere og går dypere. Yamahaene er litt mer polerte, har en fyldigere mellomtone som er rundere i kantene, men føles ikke like dynamiske og kontrastrike, spesielt når vi skrur volumet på full guffe. Når det er sagt, setter vi pris på Yamahas tilkoblingsmuligheter. Derfor ble det en hårfin seier til Yamaha, tett fulgt av System Audio!
Årets lydprodukt/innovasjon
Høyttalere: Bang & Olufsen BeoLab 90
Av alle lydproduktene vi har testet i år, er det B&O som har imponert oss mest: BeoLab 90 er en teknologisk maktdemonstrasjon, og en velfortjent vinner av Årets lydinnovasjon.
18 høyttalerelementer, 18 D/A konvertere, 8.200 watt tilgjengelig forsterkerkraft, 65 kilo ren aluminium og 137 kilo totalt per høyttaler er de vitale målene på BeoLab 90, Bang & Olufsens mest ambisiøse høyttalerkonstruksjon noensinne. Man kan nesten beskylde den danske produsenten for å lide av megalomani (stormannsgalskap) – men når målet er å bryte lydmuren og tøye fysikkens lover, krever det at man tenker nytt, og stort!
Kontrollert spredning
I jakten på lydmessig Nirvana hjemme i egen stue, er samspillet mellom høyttaler og lytterom uhyre viktig. Lyden vi hører er en kombinasjon av direkte lyd fra høyttaleren og gjenklang fra omgivelsene, og for mye gjenklang kan farge lyden og forstyrre lydopplevelsen.
Tidligere Bang & Olufsen konstruksjoner har søkt å kontrollere spredningen av lyd ved hjelp av akustiske linser (Acoustic Lens) – de finurlige diskantenhetene du kan se på toppen av høyttalere som BeoLab 18, eller dashbordet på en Audi A8.
Med BeoLab 90 har B&O tatt denne tankegangen til et nytt nivå. Her bruker man i stedet selve høyttalerelementene til å kontrollere spredningen! Hele 7 diskanter, 7 mellomtoner og 4 basselementer gir til sammen 360 graders kontroll over lyden. Hvert element forsynes med et dedikert, DSP-korrigert lydsignal, som reduserer rommets påvirkning.
Med BeoLab 90 introduseres også nye konsepter som Beam Width Control og Beam Direction Control, hvor du selv kan velge hvor bred spredningen skal være (45, 180 eller 360 grader) og ikke minst optimalisere lyden for ulike lytteposisjoner.
Hele konstruksjonen er utrolig fascinerende: Mens ett sett med elementer spiller direkte mot deg, jobber de andre elementene på høygir for å kansellere den samme lyden i andre retninger! Det er et kunststykke som krever massive krefter, særlig når høyttalerne skal kunne spille tordnende høyt med bass ned til 20 Hz …
Lydkvalitet
Lyden av BeoLab 90 er vanskelig å forklare, den må egentlig bare oppleves. Personlig har jeg aldri hørt en mer livaktig musikkgjengivelse, og flere som har vært på besøk reagerte med å klype seg i armen eller felle en tåre når de hørte et opptak de kjente, eller rettere sagt trodde de kjente! BeoLab 90 har ikke bare dynamikken til et konsertanlegg og en mektig bassgjengivelse som er «to die for» – de har også holografien og dybdeperspektivet til de beste minimonitorene, i seg selv en sjelden kombinasjon. Måten de spiller på lag med lytterommet, enten du bor i et palass eller lite bøttekott, er også meget imponerende.
BeoLab 90 er rett og slett en maktdemonstrasjon av en høyttaler, som absolutt bidrar til å sette Bang & Olufsen på kartet innen high-end hi-fi. Prisen er da også i kategorien «hvis du må spørre …» men det er lov å håpe at B&O lar denne teknikken komme rimeligere høyttalere til gode, med tid og stunder!
