Elac er et gammelt og ærverdig selskap med en historie som strekker seg tilbake til før krigens dager. Firmaet Electroacustic GmbH ble grunnlagt i 1926, og startet med utvikling av ekkolodd, blant annet til den tyske marinen. Virksomheten utviklet seg kraftig under 2. verdenskrig, hvor Elac på det meste hadde 5.000 ansatte. Etter krigen gikk man over til å levere konsumentprodukter som symaskiner, men mer interessant, hjemmeelektronikk som radioer og platespillere. Gjennombruddet kom i 1948 med plateveksleren PW1, og Elacs platespillere ble etter hvert verdenskjente. Høyttalerproduksjonen startet senere i 1984, da Elac kjøpte høyttalerprodusenten AXIOM. Herfra begynte en kraftig utvikling av høyttalere og tilhørende komponenter. Den spesielle rundstrålende superdiskanten 4Pi og ikke minst foliediskanten JET bidro til å sette Elac på hi-fi kartet.
JET-diskanten eller Air Motion Transformer som den også kalles, har blitt en viktig merkevare for Elac, som bruker elementet i forskjellige varianter i nesten samtlige høyttalermodeller. Elac-diskanten brukes også av andre produsenter, og benyttes blant annet i lydsystemene til Bugatti Veyron og Porsche Panamera.
Hovedproduksjonen foregår på fabrikken i Kiel, som i dag har 50 ansatte. Her skjer utvikling, produksjon og sammensetting av de fleste Elac-høyttalere. Hos Elac er man svært klare på å sette kunden i fokus. Å gjøre kunden fornøyd og ikke bare møte, men overgå hans/hennes forventninger virker å gjennomsyre hele organisasjonen, og det er mer enn bare tomme ord.
Nordmenn på besøk
Når man besøker en tysk produsent er det som regel orden i sysakene. I det Lyd & Bilde og Dynabel ankommer fabrikken vaier det norske flagget høyt utenfor, og vi blir møtt av direktør Wolfgang John og markedssjef Oliver John, far og sønn, som danner ledelsen i Elac. De flotte kontorlokalene får meg til å gremmes litt over min egen overlessede kontorpult hjemme, for her er det ikke et løst ark å se. Alt er nøye arkivert i skuffer og skap. Vi blir fortalt at Elac jobber etter ISO 9001:2000 standarden som kvalitetssikrer hele virksomheten. Det ville ikke overraske meg om en tysker sto bak den standarden.
At menneskene bak Elac er opptatt av orden hersker det ingen tvil om, men de har også en lidenskap for musikk, og jobber stadig for å forbedre teknikken i musikkens tjeneste. Elac har en nøytral klangfilosofi hvor høyttaleren verken skal ta vekk eller legge noe til det opprinnelige signalet. For å oppnå dette legger de vekt på lavest mulig forvrengning gjennom høy kvalitet på komponenter, og ikke minst en høy standard på alle ledd i produksjonen.
Min oppfatning av Elac høyttalere er at de ofte har et kvalitetsinntrykk som er bedre enn prislappen skulle tilsi. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene verken når det gjelder innpakning, tilbehør eller selve høyttalerne, som har en meget forseggjort finish. Hvordan får de det til? I likhet med mange andre europeiske høyttalerprodusenter har Elac satt ut deler av produksjonen til Kina. Rimelige modeller som de aktive AM 150 lages i Kina, mens mer påkostede modeller som FS250-serien settes sammen i Kiel, og det er kun disse som får merkelappen ”Made in Germany”.
Teknisk sjef hos Elac, Thomas Werner, forklarer at Elac har den enkle filosofien at de helst produserer alt selv, med mindre det kan lages bedre, eller like bra til en lavere pris hos en ekstern leverandør. Høyttalermembraner og støperammer hentes for eksempel utenfra etter Elacs spesifikasjoner, men settes sammen for hånd på fabrikken i Kiel. De berømte JET-diskantene produseres derimot helt og holdent på Elac-fabrikken, hvor membranen først foldes med en patentert teknikk og deretter limes av en mekanisk robot. Kabinettene bygges og lakkeres i Kina, men det tok lang tid å finne en produsent som kunne levere en lakkjobb som tilfredsstilte tyskerne. Konkurrentene skulle nok gjerne visst navnet på denne leverandøren, for jeg har ikke sett bedre pianolakk noe sted, kanskje med unntak av Wilson Audios svindyre høyttalere.
