Vi er inne i den verste perioden hva lydnivåkrigen angår. Dette er et fenomen som har pågått over flere tiår, hvor musikkprodusentene reduserer dynamikken på innspillinger mer og mer, altså man drar ned de sterkeste partiene i musikken for å få opp de svakeste. Dette for å oppnå en generelt høyere lyd på innspillingen. Grunnen er enkel: få innspillingen til å låte så høyt som mulig, innenfor de dynamiske rammene gitt av innspillingsmediet og avspilleren man forventer at musikken blir spilt av på. Hvis din sang låter høyere enn låta før og låta etter, det være seg på radioen eller iPod-en, vil den stikke seg ut i mengden! I motsatt fall, om den låter lavere enn låta før og låta etter, vil lytteren miste interessen. Man frykter å tape salg og penger på å gjøre en innspilling med et generelt lavere lydnivå enn andre. Dette er i hvert fall teorien. Jeg har imidlertid aldri sett bevis på at folk hyppigere kjøper innspillinger som låter høyere.
Ved å fjerne dynamikk i en musikkinnspilling, fjerner man også livet i musikken. Populærmusikk spilt inn på 1970- og 1980-tallet har ofte herlig, hamrende trommer som banker seg inn i ryggmargen når man spiller høyt på et stort anlegg. Mesteparten av musikk av nyere tid låter bare forvrengt når man prøver det samme. Dette gjelder også eldre musikk som er remastret for å låte ”mer oppdatert”.
Hvordan kan jeg da si at det kan være en fordel med dynamikkreduksjon?
Fordelen med dynamikkreduksjon
Å redusere dynamikk har sine praktiske bruksområder. Hvis du hører på musikk fra en liten bordradio, blir den fort stresset og forvrengt dersom du prøver å dra opp lydnivået, hvis musikken har for mye dynamikk. Det oppfattete lydnivået på en dynamisk innspilling er lavere, og behovet for å skru opp lyden er tilsvarende større. Dersom avspilleren ikke er laget for dette, låter det stygt.
På samme måte, når man hører musikk gjennom en smarttelefon uten en skikkelig hodetelefonforsterker innebygd, vil lydnivået begrense seg selv. Musikk av dagens standard kan spilles høyere, og høyere kan ofte oppleves som bedre. Spesielt om du befinner deg i et støyende område. For eksempel på T-banen eller bussen.
Bilister vil også fort finne ut at musikk med for mye dynamikk vil drukne i motor- og hjulstøy. Spesielt de svake partiene.
Hvem har ansvaret?
Det kan synes som et dilemma. Musikk uten dynamikk låter søppel på et stort anlegg. Derimot vil musikk med for mye dynamikk låte pinglete med et lite anlegg eller en gjennomsnittlig bilstereo. Så hvem skal man skru lyden for?
Som jeg ser det ligger ballen på utstyrsprodusentenes banehalvdel. Musikkprodusenten skal skru lyden best mulig. Punktum. La gå, noe dynamikkreduksjon må til, ettersom de færreste har et stereoanlegg som kan spille 120 dB i stua fra dypeste bass til lyseste overtoner. Men dynamikkreduksjon for bordradioer og bilstereo er det utstyrsprodusentene som må tenke på.
Loudness-knapp
Det løses enkelt med en ”loudness”-knapp på fronten av forsterkeren eller radioen. Før i tiden satt denne på så å si alle forsterkere, men nå er den sjeldnere. I noen tilfeller er denne en ren EQ-funksjon som hever bass og diskant, men for at den skal kunne brukes som jeg ser for meg, bør den kun redusere dynamikken. Altså fungere som en kompressor.
Alle bilstereoer og små musikkspillere bør ha en loudness-knapp på fronten av spilleren, og funksjonen bør aller helst også være tilgjengelig via fjernkontrollen.
Gjerne også på film
Blu-ray-spillere og surroundforsterkere kan gjerne også ha en slik knapp. For mens høye eksplosjoner og masse bass helt klart engasjerer på film, kan det bli for mye av det gode om man ser film om kvelden og valget står mellom å vekke samboer og unger med bang og drønn, eller å få filmen gjengitt med så lave dialoger at man ikke hører hva som blir sagt. Mange Blu-ray-spillere og hjemmekinoforsterkere har en såkalt ”midnight”-funksjon som løser problemet, men jeg vil ha funksjonen i form av en knapp, så jeg slipper å gå inn i oppsettmenyen hver gang jeg skal se film på kvelden. Det ville nok også ført til at flere benyttet seg av denne om kvelden.
Viva loudness-knappen!
For å oppsummere: Lydnivåkrigen må ta slutt! Musikkinnspillinger med en lydkurve som ser ut som en murstein er ikke det vi vil ha! Men i enkelte tilfeller kan det være en fordel å redusere dynamikken. Men dette må gjøres på selve avspillingsutstyret og ikke innspillingen. Løsningen er enkel: Få tilbake loudness-knappen!
