Refleksjoner om lyd

Hvor er folk flests referanser til lyd i dag? Og hva er det egentlig som gjør at du kan få de gudommelige musikkopplevelsene du så gjerne vil ha?
Annonse
Annonse

I dag er musikk tilgjengelig overalt og i så høy grad at det iblant er vanskelig å verge seg mot den. På kaféer og restauranter, i heiser, butikker og varehus, ja hvor som helst, møtes vi av musikk som vi ikke kan unngå. I minst 99% av tilfellene i en kvalitet som er forulempende dårlig både mot dem som har gjort musikken og oss som tvinges til å lytte til den. I beste fall kan man gjenkjenne melodien gjennom bakgrunnsstøyen. Men det fyller et tomrom, vi må passe på slik at den farlige STILLHETEN ikke tar over.

Det betyr at det de fleste egentlig får det meste av sin musikk-konsumpsjon fra et tilfeldig utvalg av høyttalere og elektronikk. Ofte av en mer diskutabel kvalitet…

Jeg våger meg på postulatet om at det er kvaliteten på lyden i vår omverden som bestemmer at folk lar seg nøye med så lite som de faktisk gjør. Den lyden blir referanserammen, og får man bare et litt bedre utbytt av den lyden man kjøper til oppholdsrommet tror man at det faktisk låter bra. Det låter jo i hvert fall bedre enn det man hører overalt ellers.

Masser av lyd
Mye av den ”hi-fi” vi får i dag går også mest ut på å fylle rommet med lyd – på godt og vondt. For mange er det også hovedsaken, det hele blir mer som før i verden da det sto en stor radio og pumpet ut lyd – ja, mye musikk var det ikke, historisk sett skulle vi faktisk enda et stykke inn på 60-tallet innen musikken begynte å ta over i etermedia. Takket være piratradiostasjonene, forresten, men det er en helt annen historie.

Det å pumpe ut lyd var saken. Noen firmaer slo seg frem og ble virkelig store på akkurat det å fylle rommet med lyd. Jeg vil imidlertid påstå at det ikke er riktig det man vil ha. De virkelige opplevelsene får man når anlegget kan noe helt annet, når du kan få lov til å høre hva som egentlig hender. Og tro ikke at det bare handler om klassisk musikk eller slik anemisk homeopatisk fortynning til musikk som du ofte tvinges til å utså på mange hi-fi-messer og liknende, både elektronika, rock og ikke minst helt vanlig popmusikk kan gi fantastiske opplevelser. Jo, du får også vite om folket kan produsere musikk eller ikke, men jo bedre anlegg du har desto artigere er det å lytte på all musikk hjemme. Ellers er det noe feil på greiene, hvor dyre de enn er.

Hjemmets avspilling
Påstand: De fleste vanlige mennesker vil egentlig lytte mer på musikk, men deres anlegg gør at det ikke er så artig som det burde være. Høyttalere tar plass og kan ikke plasseres helt som man har lyst til. Så er det jenter, kjedelig men sant.

Når jeg er hjemme hos folk ber de altfor ofte først om unnskyldning for deres enkle anlegg som ikke låter bra. Iblant gjør jeg derfor noen enkle justeringer, fremfor alt handler det om høyttalerplassering og om å fase det hele rett, noe som nesten alltid medfører at de får lyst til mer og begynner å spørre om hva de skal gjøre og kjøpe for å få bedre lyd. Folk kan godt høre forskjell, de vet bare ikke om det før de har fått (eller tatt) sjansen.

Sønnen hadde en del kamerater på besøk til et kamp under fotball-EM. En gjeng glade 20-åringer satt benket fremfor skjermen. Et tilfelle som ikke kan bli forbigått i den sanne lydoppdragelsens navn, så midt under kampen dro jeg ned lyden fra mitt Anthem/Paradigm surroundanlegg og mikset over til den rene uforfalskede lyden fra en moderne flat-TV. De hadde ikke en aning om at lyden fra en moderne TV er en slik katastrofe. De gapet og hakene nærmest smalt ned i sofabordet. Og da hører likevel ikke min Sony til de verste av dem. Folk KAN høre forskjell.

Og når jeg likevel er inne på det: Hvorfor skal et hjem ikke avspeile hva de som bor der egentlig liker? Om man leser mange bøker bør vel bokhyllene avsløre det? Liker man kunst har man vel en del malerier på veggene? Om man spiller mye musikk har man vel både et godt synlig hi-fi anlegg og gjerne en mengde plater? I dag får man mest inntrykket av at en (meget) stor TV snakker om at man har aldeles for mye dødtid fremfor husalteret.

Ta en pause
Det heter at det viktigste i musikken er pausene. Det er her musikken får liv, som takt, timing og følelse samles til å bygge opp alt det som gjør at musikken berører deg. Og definisjonen av en pause i musikken er STILLHET. I hvert fall handler det ikke om å forsøke unnvike stillheten, men å ønske at den er der og dra fordel av den. Ok, instrumentenes utklingning finnes der, ambiensen (altså opplevelsen av selve rommet som det spilles i) finnes der, og naturligvis er ikke alt stille på en gang. Stillhetene styrer imidlertid timingen som i sin tur styrer den opplevelsen du får.

Men, pausene har virkelig dårlige vilkår i dårligere anlegg. Elektronikken bruser, høyttalerkabinettenes vegger svinger med og høyttalerelementene kan ikke stoppe sine svingninger når de skal. For å få den sanne nytten og gleden av stillheten må det også være Største Mulige Stiiiillhet!!!, som det heter på sirkus. Helt stille! Da får du også den berømte nattsvarte bakgrunnen som vi hi-fi-skribenter iblant snakker om i våre tester.

Problemet er at for å bli kvitt ovenstående problem koster det penger. Oftest riktig mange penger faktisk, om det skal bli virkelig bra. Det er her som de ypperlige produktene virkelig kan skille klinten fra hveten og gi de opplevelsene du i blant ikke trodde var mulig å få i ditt eget oppholdsrom.

Og du er ikke i tvil når det fungerer – om du bare lytter på det du skal lytte på. Begynn med å se bort fra bassen, mellomregister og diskant. Spill bare litt musikk og kjenn etter om du har det bra når du lytter. Vil du høre mer? En plate til, eller fortsette med neste låt selv om du egentlig skulle ut på toalettet? Liker du det du hører, fungerer det, kjører plate etter plate. Blir du irritert etter en stund er det noe som ikke stemmer. Det holder kanskje med å justere høyttalerplassering eller bytte et par kabler. Eller kanskje ikke hele greia er så bra!

Alt er relativt og naturligvis skal også opplevelsen av at du liker det du hører gradueres. Men til syvende og sist er det akkurat opplevelsen det handler om, og her er det på plass med en medisinsk advarsel! Når du først har begynt å få disse opplevelsene er det stor mulighet for at de er avhengighetsfremkallende…

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 

Sven Bilen


Siste artikler:

Annonse
Annonse

Les også

JBL 4349 er ikke som andre høyttalere. De er mye, mye fetere!
Slanke høyttalere med voksen bass er ikke lett å finne, med mindre de heter PMC.
Med en av disse lydplankene blir det garantert en god jul.
Trådløs musikk i stereo blir ikke bedre enn med KEFs små høyttalere.
Dårlig batteri på Sonos Move? Nå kan du skifte det selv.
Forsterker kampen mot Sonos, med Sound Bar 550.
De trådløse høyttalerne SRS-RA5000 og SRS-RA3000 sprer lyden i alle retninger, og fyller hele rommet.
Fire nye modeller fra JBL Synthesis som lover å rocke huset "uten å synes".

Aktuelle tilbud

Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
Renault ikoniske småbil blir elektrisk, men du må vente på den.
Suksessforfatteren bak "Bosch" kommer med ny serie på Netflix.
Acers chromebook-nyheter har mer kraft enn mange PC-bærbare.
Dårlig batteri på Sonos Move? Nå kan du skifte det selv.
Samsungs nye trådløse ørepropper kommer med intelligent aktiv støyreduksjon.
Likt som i fjor kommer årets Samsung Galaxy S-serie i tre forskjellige utgaver: Galaxy S21, Galaxy S21+ og Galaxy S21 Ultra.
Sonys enorme videovegg kommer nok ikke inn i stua med det første, men det kan godt hende du får se den i aksjon likevel!
Forsterker kampen mot Sonos, med Sound Bar 550.
Anvendelig 35mm for Sony fullformat
Eksternt grafikkort gir den kompakte bærbare ekstra krefter til spill både hjemme og ute.
Raskere grafikk, raskere CPU, raskere skjerm.
Earins nye øresnegler lover bedre bass og lydkvalitet enn konkurrentene.