Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning
Jeg har i årtier vært fasinert av AI, og hvordan AI kan brukes til å fortelle interaktive historier i dataspill. I 2001 forsvarte jeg min masteroppgave i datalogi: Jeg jobbet med en undergren av AI, kalt Kunstig liv, hvor jeg brukte teknikker inspirert av maurs samarbeidsformer til å løse optimeringsproblemer. Etter uni, i 2003, tok jeg sjansen og grunnla et spillselskap sammen med seks venner: Vi ville lage et MMO (massively multiplayer online game), hvor fokus skulle være å spille rollespill med de andre spillerne og oppleve historier som dynamisk ble tilpasset av AI-gamemasters: AI-prosesser som matchet spillere slik at de kunne spille rollespill med hverandre. Vi fikk masse positiv interesse, men feilet til slutt, blant annet fordi det skulle vise seg at vi var 20 år for tidlig ute. Siden har jeg jobbet med dataspill og gamification, men har hele tiden hatt et øye til utviklingen innenfor AI.
AI har utviklet seg markant siden den gang; langsomt og sikkert opp gjennom 2000/2010-tallet – og eksplosivt de seneste par årene. ChatGPT og lignende teknologier kan nå føre forholdsvis overbevisende samtaler på et naturlig språk, også på norsk, om en lang rekke emner. Disse Large Language Models (LLM’s) krever det ingen tekniske forutsetninger å snakke med, og de kan til og med instrueres til å snakke som fiktive eller kjente personer. Mine konklusjoner er i skrivende stund:
1: Teknologien er nå til stede hvor troverdige NPC-er kan føre en meningsfull dramatisk konversasjon av rimelig kvalitet.
2: CPU- og GPU-kravene er massive. Det er et problem fordi det betyr at AI-modellene ikke kan avvikles på sluttbrukerens maskinvare raskt nok, spesielt ikke hvis GPU-en allerede har det travelt med å presse ut polygoner. AI-modellene kjører på dyre servere, så AI-virksomhetene er nødt til å kreve penger for forbruk. Det harmonerer dårlig med spillindustrien.
3: Det kommer til å endre seg. CPU-er og GPU-er blir hele tiden billigere og kraftigere, og både de store virksomhetene og open source-folk jobber hardt for å produsere mindre modeller, som fortsatt er kraftige og uttrykksfulle. Når de to kurvene krysser hverandre, så modellene blir små nok til å kunne kjøre på vanlige forbrukeres maskinvare, vil vi se en ny eksplosjon av AI. Spesielt innenfor spill. Direktøren for Stability.ai har uttalt at han tror på at vi får ChatGPT på mobiltelefonene våre innen et år eller to. Jeg er sikker på at han har rett.
4: AI-modeller er allerede trent opp til å forstå og snakke et naturlig språk, og til å vite litt om mye. For også å være interessante NPC-er må de instrueres i hvordan de skal snakke, hvilke mål de har, hva de vet og ikke vet. Grunnleggende hvordan de skal spille spillet, slik at den kreative visjonen blir formidlet korrekt. Det blir, tror jeg, en ettertraktet kompetanse å kunne designe den typen interessante personligheter, og det spennende er at det ikke krever teknisk innsikt: Man kan instruere disse språkmodellene omtrent på samme måte som man ville instruere en menneskelig skuespiller!
Forestill deg et spill hvor du som spiller skal intrigere i hoffet i Game of Thrones: Hvor du kan snakke med de andre Non Player Characters, (NPC-er) ved hoffet, overtale dem til å gjøre hva du ønsker, velge dine venner og fiender med omhu, lyve for noen av dem, og vinne deres lojalitet. Forestill deg at dialogen ikke er skrevet på forhånd, selv om NPC-enes personligheter, måter å snakke på og deres overordnede mål og ambisjoner er definert. En av mine andre store lidenskaper er rollespill. Både den typen hvor man sitter rundt et bord og spiller, og den typen hvor man kler seg ut og spiller sin rolle i passende kulisser (live action role-playing, også kalt LARP). Jeg er selv mer interessert i de rollespillene som handler mer om historier og samspillet mellom spillerne, enn å banke hverandre opp med latekssverd. Det fasinerende med de historiene er at selv om opplegget og mange av hovedtrekkene er de samme i forskjellige gjennomspillinger, er detaljene helt opp til spillerne, og det fører til vidt forskjellige opplevelser fra spill til spill.
Der er et stykke igjen før AI NPC-er kan levere det en dyktig rollespiller kan i form av interessant dialog, og den sosiale interaksjonen man opplever i et LARP, får vi aldri i et dataspill. Men dataspill kan noen andre ting som LARP-er ikke kan, og med LLM-er til å styre NPC-ene, og andre AI-er til å styre og justere handlingen, plottet, basert på spillerens handlinger, kan vi få noen helt nye opplevelser, noen helt nye sjangre av spill.
En gruppe forskere fra Stanford utførte et eksperiment: De lagde en enkel SIM’s-aktig spillverden og befolket den med AI-karakterer som hadde sine egne mål og motivasjoner. En av dem hadde en innebygd motivasjon om å arrangere en Valentine’s Day-fest, og hun planla festen, pyntet hjemmet sitt, besøkte de andre karakterene og inviterte dem. En av de inviterte hadde et innebygd crush på en tredje person, som hun så inviterte. Stanford-forskerne baserte sine AI-ers oppførsel og kommunikasjon med hverandre på en snedig bruk av ChatGPT, hvor de brukte en del av “prompten” til å beskrive karakterens mål, motivasjon og hukommelse, som for eksempel hvem som allerede var invitert.
Det foregår i øyeblikket en MASSE eksperimentering med LLM-er i spillindustrien, fra helt små selskaper med eksperimentelle spill til AAA-spill fra de helt store spillselskapene. Det finnes også allerede tjenester man kan leke med som spillutvikler, eller til og med som lekmann. Jeg tror vi kommer til å se de første spillene basert på ChatGPT og lignende AI-modeller i nærmeste fremtid. Mange av dem vil sikkert være noe søppel, men jeg er også overbevist om at vi kommer til at se noe som blir ekstremt spennende. Både som gamer og som spillutvikler er jeg virkelig spent på hva fremtiden bringer.
