Følg oss på

Søk etter tester, nyheter og anmeldelser...

Kunstig og følsom

Nå viser kunstig intelligens sine følsomme sider. AI'ene har brynet seg på poesi og film. Resultatene er ...underlige

Kunstig intelligens (AI) er ikke lengre bare en teori. Når du kjøper en bok på Amazon eller søker på Google, analyserer maskiner søket og kommer med kvalifiserte, selvstendige forslag på hva du leter etter. De kan forøvrig også oversette resultatet for deg, hvis det er fremmedspråk. Maskinen har til og med blitt så begavet at den nå kan kjøre bil.

Men der går vel grensen. For intelligente skapninger kan vise følelser og kreativitet. Det er det som gjør oss mennesker unike, ikke sant?

Men ikke engang det får vi ha for oss selv lenger.

Kjent og ukjent
I det siste har kunstig intelligens (AI) brynet seg på kreative sysler som musikk, film og til og med dikt. Resultatet er like snodig, som når Arnold Schwarzenegger lar sin Terminator-figur prøve å etterligne et menneskelig smil i filmen «Terminator Genisys»: Det ligner noe vi har sett før. Men det er på ingen måte menneskelig!

Sådan tolker Googles kunstige intelligens Edvard Munchs "Skriget". Foto: Google.

Slik tolker Googles kunstige intelligens Edvard Munchs «Skrik». Foto: Google.

Hos Google har forskere i AI-avdelingen Google Brain matet sine nevrale nettverk med 2.865 bøker i den romantiske sjangeren og 1.500 fantasy-romaner for å lære maskinen om dramaturgien i fiksjon. Resultatene av forsøket ble presentert på en internasjonal konferanse om læring i mai.

Les også: Googles datamaskin har psykedeliske drømmer

Om det som kommer at av det nevrale nettverk er poesi, er et åpent spørsmål. Men det er tydeligvis ikke muntre tanker som flyter rundt i den virtuelle hjernen:

Annonse

 

No.
he said.
“no,” he said.
“no,” I said.
“I know,” she said.
“thank you,” she said.
“come with me,” she said.
“talk to me,” she said.
“don’t worry about it,” she said.

it made me want to cry.
no one had seen him since.
it made me feel uneasy.
no one had seen him.
the thought made me smile.
the pain was unbearable.
the crowd was silent.
the man called out.
the old man said.
the man asked.

he was silent for a long moment.
he was silent for a moment.
it was quiet for a moment.
it was dark and cold.
there was a pause.
it was my turn.

there is no one else in the world.
there is no one else in sight.
they were the only ones who mattered.
they were the only ones left.
he had to be with me.
she had to be with him.
I had to do this.
I wanted to kill him.
I started to cry.
I turned to him.

Sci-fi-teknologi skaper sci-fi
Den samme teknikken ble brukt i prosjektet Benjamin, som er en AI-basert filmmanuskriptforfatter. Filminstruktør Oscar Sharp og AI-forsker Ross Goodwin har matet en kunstig intelligens med alle de hundrevis av science-ficton-ficton-filmmanuskriptene som de kunne finne på Internett. Resultatet ble manuskriptet til kortfilmen «Sunspring», som Sharp har regissert på bakgrunn av maskinens manuskript. Filmen ble presentert på teknologikonferansen Ars Technica.

Med sin kryptiske, surrealistiske dialog kunne filmen lett ha vært et kult sci-fi-drama fra 1970-tallet. Men det er altså rent, kybernetisk tøyseprat: «There is no answer… We’re going to see the money… All right, you can’t tell me that!«

Annonse

Datamaskinen tolker «Blade Runner»
Når den kunstige intelligensen blir kreativ, beveger den seg samtidig ut i et juridisk grenseland. Hva om den finner på et resultat som ligner en kopi av et allerede eksisterende verk, men som er 100% kunstlig skapt. Det problemet hadde filmselskapet Warner Bros nylig. Den engelske vitenskapsmannen Terrance Broad lot sitt AI-program se filmen «Blade Runner» som kjent handler om kunstig skapt intelligens, som drømmer om et virkelig liv. Etter å ha sett filmen ble maskinen satt til å lage en egen utgave av det som den hadde «sett». Altså lage en ny film på bagrkunn av sin egen analyse. Prosessen ble gjentatt i fem trinn. Og den ferdige filmen ble offentliggjort på nett.

Les også: Når maskinene blir smartere enn menneskene

Warner Bros, som eier rettighetene til «Blade Runner» reagarte fort med å kreve at filmen ble fjernet fra nettet da den brøt selskapets opphavsrett. Men de måtte gå hardt ut, da det ikke er snakk om en kopi, men en om en selvstendig fortolkning, som er et verk i seg selv.

Det gjør ting enda mer interessante. Ettersom den «kreative» delen her er en datamaskin. Og hvis maskinen har skapt noe, som mennesker kan reflektere over og relatere til. Så har maskinen dermed vist både intelligens og kreativitet

Kilder: Techworm, Ars Technica og Techdirt

Artikkelfoto: Terminator Genisys/Paramount Pictures

forfatter
Skrevet av

(f. 1964): Journalist og tester. John har arbeidet for Lyd & Bilde siden 2013, hvor han skriver om hi-fi, høyttalere, computere, gaming og teknologihistorie. John har beskjeftiget seg med teknologijournalistikk siden 1982(!), og har arbeidet for tallrike magasiner i forskjellige roller; blant annet GEAR, High Fidelity, Komputer for alle, Illustreret Videnskab, Ny Elektronik, PC World og Privat Computer. Han har dessuten skrevet tallrike bøker og undervisningsprogrammer om IT.

Vis kommentarer

Har du noe å tilføye?

Velkommen til Lyd & Bildes kommentarfelt. Vi vil gjerne vite hva du mener. Hold deg til temaet og vær saklig, så slipper vi å moderere innlegg. Andre spørsmål eller synspunkter rettes til redaksjon@lydogbilde.no.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 

Redaksjonen anbefaler

Les også

Nå viser kunstig intelligens sine følsomme sider. AI'ene har brynet seg på poesi og film. Resultatene er ...underlige

Nå viser kunstig intelligens sine følsomme sider. AI'ene har brynet seg på poesi og film. Resultatene er ...underlige

Nå viser kunstig intelligens sine følsomme sider. AI'ene har brynet seg på poesi og film. Resultatene er ...underlige

Nå viser kunstig intelligens sine følsomme sider. AI'ene har brynet seg på poesi og film. Resultatene er ...underlige

Nå viser kunstig intelligens sine følsomme sider. AI'ene har brynet seg på poesi og film. Resultatene er ...underlige

Nå viser kunstig intelligens sine følsomme sider. AI'ene har brynet seg på poesi og film. Resultatene er ...underlige

Nå viser kunstig intelligens sine følsomme sider. AI'ene har brynet seg på poesi og film. Resultatene er ...underlige

Nå viser kunstig intelligens sine følsomme sider. AI'ene har brynet seg på poesi og film. Resultatene er ...underlige

Kontakt

Publish AS
Billingstadsletta 19 B
1396 Billingstad
Org. Nr 965 237 186
© 2021 Publish AS

Hold deg oppdatert!

Motta vårt nyhetsbrev:
© 2021 Publish AS - Lyd & Bilde arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Som leser har du kun rett til å benytte Innholdet på lydogbilde.no for personlige og ikke-kommersielle formål. Du kan laste ned, linke til og skrive ut Innhold fra lydogbilde.no for private og ikke-kommersielle formål, forutsatt at du henviser til kilden, respekterer eventuelle rettighetsnotiser og/eller -reservasjoner. Du kan ikke bruke Innhold, herunder (men ikke begrenset til) ikoner, for noen andre formål eller på noen andre måter enn de som er uttrykkelig tillatt. NB! Artikler som ligger utenfor plusstjenesten er ≪kjøpt fri≫ av muren av vedkommende produsent/leverandør.