Hvis du var barn på 80-tallet, kan du nok huske TV-serien Knight Rider med David Hasselhoff i hovedrollen som Michael Knight, som sammen med den intelligente bilen KITT jaktet forbrytere og reddet verden om og om igjen. KITT, som sto for Knight Industries Two Thousand, var en ekte kunstig intelligens, som meget kjapt tok over rampelyset fra David Hasselhoff og reelt var seriens hovedperson. KITT kunne kjøre seg selv, kommuniserte og samhandlet med mennesker, og så hadde den intelligente datamaskinen et kjempe ego og en meget følsom personlighet. Videre kunne den spille musikk og video, og i tillegg også la sjåføren, i David Hasselhoffs skikkelse, spille arkadespill, mens KITT sto for kjøringen.
For oss som har er vokst opp med Knight Rider på skjermen en gang i uken, uke etter uke, er KITT blitt en prototype på den intelligente bil: Den skal kunne snakke med oss, finne alskens informasjon på et øyeblikk, og så skal den også kunne kjøre selv!
Langt igjen før ekte intelligens
Virkeligheten har dessverre ikke nådd så langt som skaperne av Knight Rider hadde forstilt seg tilbake på 80-tallet. For selv om teknologien helt avgjort er på vei mot den intelligente, selvkjørende bil, noe som søkemotorgiganten Google senest har demonstrert med deres førerløse bil, som blant annet navigerer ved hjelp av Google Street View, så vil det sikkert ta sin tid før den slags teknologi blir hverdagskost.
En del av de store bilprodusentene har allerede utviklet systemer som kan koble bilen til internett, vanligvis via en smartmobile, og på den måten gi sjåføren adgang til diverse online-informasjon underveis. Ut over dette tilbyr systemene mer intelligent navigasjon og adgang til mobiltelefonenes musikkbibliotek, og noen systemer har også en ganske omfattende stemmestyring, som i det minste kan gi deg illusjonen av å snakke med din bil. Selv om du neppe får like friske svar som Michael Knight fikk av KITT i kultserien fra 80-tallet.
Men selv disse systemene som nok kan kalles smarte og internettoppkoblet, men som selv med den beste vilje ikke kan kalles intelligente, er ikke særlig utbredt enda. Spesielt ikke her i Europa.
Hmm, det vet vi ikke noe om
Det fikk til fulle oppleve da vi henvendte oss til tre forskjellige bilprodusenter for å prøve deres smarte systemer til bilen i praksis. Verken store bilforhandlere eller produsentenes egne presseavdelinger visste umiddelbart hva vi snakket om, da vi ringte for å høre om vi kunne få lov til å prøve Ford SYNC eller Toyota Touch. Kun hos Audi gikk det greit helt fra begynnelsen, og den tyske bilprodusenten er også et av de firmaer som har satset tungt på internett og multimedia i bilen, noe som du sannsynligvis opplever når du leser avsnittet om Audi MMI.
First mover
Denne artikkelen er ikke tenke å være en vanlig test, men mer en type guide som skal vise deg, kjære leser, hva som er tilgjengelig akkurat nå av løsninger som kan gjøre bilen nesten like smart som din mobiltelefon.
Det finnes flere bilmerker og flere relaterte systemer der ute, men de kan alle sammen omtrent det samme som de tre vi har prøvd. I følge våre kontaktpersoner hos Audi, Ford og Toyota legger ikke kundene så stor vekt på smarte løsninger til bilen, og etterspørselen derfor er ikke spesielt stor. Om dette skyldes at forbrukerne venter på å kunne kjøpe sin egen versjon av KITT skal vi ikke spekulere i, men hvis du er interessert i å være ”first mover” så kan du her få oversikten over hva den smarte bilen kan klare her og nå i 2012!
Audi Multi Media Interface
Testet i Audi A6 Avant koblet til en Samsung Galaxy S III
Pris: 9.999 kr
Audi har nådd langt med sine intelligente systemer, som etter hvert er integrert i temmelig mange av Audi-modeller som kjører rundt på veiene. Systemet heter Audi MMI, og det oppretter ikke bare en forbindelse mellom din smartmobil og bilen, for på en måte kan man si at en Audi MMI er en mobiltelefon, for systemet kan faktisk klare seg helt uten din smartmobil!
Direkte forbindelse
Og hva betyr nå dette tenker du sikkert? Jo, i motsetning til andre systemer vi testet i denne forbindelse, så har en bil med Audi MMI sin egen radiodel og antenne, så å si en smartmobil på hjul. Hvis du har en smartmobil med deg i lommen så kommer Audi MMI-systemet i kontakt med telefonen via Bluetooth, men det skjer via den såkalte SIM Access Profile Bluetooth-protokollen (SAP), som vi også tar for oss i avsnittet om Toyota Touch.
Denne måten å koble telefonen til bilen, betyr at bilen ikke bare fungerer som et handsfritt system, som speiler telefonens innhold på bilens interface. Her får i stedet bilen tilgang til operatørinformasjoner direkte fra SIM-kortet i din smartmobil, som dermed blir et slags virtuelt SIM-kort, som bilen bruker for selv å koble seg til din operatørs nettverk, og det gjelder både stemme og data.
SAP kan også få tilgang til adresse- og telefonopplysningene fra SIM-kortet, men protokollen kan til gjengjeld ikke lese opplysninger fra din smartmobils eget minne. Derimot blir det parallelt med den direkte forbindelsen til SIM-kortet, bygget en separat Bluetooth-forbindelse, som kan få tilgang til informasjon lagret i telefonens minne, slik som kontakter og musikkbibliotek.
Når din smartmobil er koblet til Audi MMI via SAP, er dens egen radiodel satt i ventemodus, noe som både kan ses på som en fordel og en ulempe. I Audis øyne veier fordelene – nemlig at telefonens batteri ikke blir tappet for strøm, og at signalet blir bedre, da bilens egen antenne er sterkere enn den på din smartmobil – tyngre enn ulempene, som for eksempel er at en SMS du mottar mens din smartmobil er koblet opp via SAP, fysisk blir lagret i bilens system og ikke dukker opp på din smartmobil etterpå.
Kloner ditt SIM-kort
Men som du kan lese om i avsnittet om Toyota Touch, er det langt fra alle mobiltelefoner som støtter SAP-protokollen. Faktisk er det primært en mengde gamle Nokia-telefoner, og blant de nyeste smartmobilene stort sett fra Samsung – deriblant Galaxy S-I-III og Galaxy Note. Men, vi kan berolige deg med at også iPhone eiere kan investere i en Audi, for Audi MMI støtter også Multi-SIM, det vil si en kloning av ditt SIM-kort som sitter i bilen.
Slik kan du faktisk la smartmobilen bli igjen hjemme eller slå den av så lenge du befinner deg i bilen, for du ringer hele tiden fra og mottar oppringning til det samme nummeret, og du kan fortsatt bruke Bluetooth-forbindelsen til å la Audi MMI få kontakt med dine kontakter og din musikk – selv om sistnevnte selvfølgelig krever at du likevel husker å ta med smartmobilen i lommen…
SD eller dokk for full adgang
Hvis du altså ikke bare kobler til din iPhone eller iPod via bilens egen dokk i midtkonsollen eller har dine mediefiler på et eller to SD-kort, som det heldigvis er plass til ved siden av SIM-kortet på instrumentbordet. For Audi MMI er ikke bedre stilt enn andre systemer hvis du vil ha tilgang til ditt musikkbibliotek via Bluetooth. Du kan bare få tilgang til hele sulamitten alfabetisk hvis du er dokket med iPhone eller et SD-kort med mediefiler som gir deg adgang til både mapper og spillelister, samt muligheten for å velge musikken ut fra artist eller album.
Kan også vise film
Eller mer korrekt:”… musikken og dine filmer” skulle det ha stått, for Audi MMI kan også vise film på den store, flotte skjermen som troner rett over instrumentbordet. Det kan systemet bare gjøre via SD-kort eller en dokket iPod/iPhone og ikke via Bluetooth, og husk også at det er dumt å se på film mens du kjører. I hvert fall hvis du sitter bak rattet!
Men det er ikke poenget her. Det er i stedet det ordet vi ikke brukte foran ”skjerm”, nemlig ordet ”touch”. For Audi har valgt å se bort fra all touch-teknologi, og i stedet styrer du hele sulamitten ved hjelp av et ratt og noen knapper plassert bak girspaken i midtkonsollen. På en måte er dette valget helt Apple-aktig, for Audi har simpelthen sagt nei til pekeskjermer fordi de blir fulle av fingermerker! Ja, det låter helt idiotisk, og vi spør oss selv om Audi aldri har hørt om de som blå klutene man bruker til å rengjøre pekeskjermen på en smartmobil eller en TV-flatskjerm. Men det er i det minste snakk om et konsekvent valg, og vi må tilstå at betjeningen av Audi MMI fungerer intuitivt og kjapt via hjulet og knappene på midtkonsollen.
Online
Og med Audi MMI får man full pakke. Ved siden av telefon og mediespiller (som også som sagt kan vise film og tilsynelatende spiser de fleste formater), så byr Audi MMI på navigasjon med integrerte Google Maps og optimert trafikkinformasjon som kommer i realtime i stedet for via det gammeldagse TCM-systemet som har for vane å først vise bilkøene når man sitter midt i dem!
Under punktet Info kan man få tilgang på en rekke forskjellige online-informasjoner. Det er ikke bare snakk om enda et valg til unødvendig info, men man får opp den aktuelle værmelding, nyheter fra utvalgte medier og reiseinfo med relevans til det stedet man oppholder seg. Dessverre finnes det ingen dedikerte apper, ei heller noen browser, så denne delen av Audi MMI kunne godt trengt til en oppdatering.
Et par rosende ord skal Audi til gjengjeld ha for å ha inkludert muligheten for at andre kan bruke Audi MMI som hotspot og dermed logge seg trådløst på internett via den forbindelsen som bilen anvender – uansett om den er etablert via et ekstra SIM-kort i bilen eller fra din smartmobil via Bluetooth. Det er smart.
Konklusjon
Audi MMI er det mest omfattende og velfungerende intelligente systemet til bilen som vi har testet. Her har man virkelig tenkt over tingene, men også truffet et par valg som ikke vil falle i god jord hos alle. Audi MMI har ingen pekeskjerm, og man skal enten ha et ekstra SIM-kort, en gammel mobiltelefon fra Nokia eller en Samsung Galaxy smartmobil for å få det til å virke. Ordet apper har Audi heller ikke hørt om later det til, så selv om Audi MMI er rått trenger det en oppdatering.
Ford SYNC
Testet i Ford Focus koblet til med en iPhone 4 og en Samsung Galaxy S III
Pris: fra 15.400 kr
Ford hører til blant pionerene når det gjelder intelligente systemer til bilen. Ford SYNC ble lansert i USA helt tilbake i 2007, og det er utviklet i samarbeide med Microsoft og kjører på software-gigantens operativsystem kalt Windows Embedded Automotive. Den siste versjonen ble lansert i 2011 og tilbyr adgang til en rekke understøttende apper via din smartmobil – slik som Pandora og Twitter-programmet OpenBeak. Ut over dette består SYNC av en telefondel som kobles opp med din smartmobil via Bluetooth, samt en mediespiller som via Bluetooth kan spille musikken din fra mobiltelefonens musikkbibliotek via bilens høyttalere, og som også kan håndtere en MP3-spiller eller en minnepenn tilkoblet via USB.
En riktig smart funksjon som vi ikke har sett andre steder, er at SYNC kan lese mottatte SMS-er høyt for deg. Dessverre støttes denne funksjonen ikke av Apples iPhone, og selv når det virker (noe det gjør med Samsung Galaxy S III), så lyder robotstemmen mer som en 80-talls film forestilling om hvordan en maskin skal snakke i fremtiden (tenk ikke på Knight Rider, den stemmen var juks!) enn noe man kan bruke til noe seriøst.
Det er en helt ny versjon av Ford SYNC på vei, MyFord Touch som kommer med 8” pekeskjerm, podcasts, RSS feeds og en mengde annet, men det har imidlertid ikke funnet veien til Europa enda.
Håpløst grensesnitt
I stedet fikk vi anledning til å teste en eldre utgave av Ford SYNC som verken hadde pekeskjerm eller andre moderne ting. I stedet måtte vi nøye oss med å prøve telefondelen, SMS-høytlesning og mediespilleren, og selv om det hele egentlig fungerte fint var det tydelig at Ford ikke har tenkt på nær så grundig over brukervennlighet som for eksempel Audi.
Det er utrolig mange knapper i midtkonsollen, hvor flere fører til samme sted når man navigerer rundt i systemet. Generelt er det ikke særlig intuitivt, og vi hadde ofte vanskelig for å se hvordan man skulle aktivere en bestemt funksjon. Velger man for eksempel mediespilleren forventer man jo å høre musikk fra sin smartmobile. Spesielt når den allerede er koblet til via Bluetooth. Men i stedet skjer det ingen verdens ting og man tror at alt er gått i stå, inntil man finner ut av at man skal klikke flere ganger på AUX-knappen før man når frem til den riktige musikkilden. Klossete!
Når man så endelig finner den riktige kilden – i vårt tilfelle BT Audio – så kan man KUN spille låtene i alfabetisk rekkefølge. Bluetooth støtter ikke annet. De to andre systemene vi testet tillot oss i det minste å gå frem og tilbake mellom låtene, men ikke engang det er mulig med Ford SYNC.
Konklusjon
Vi ville gjerne ha skrevet at alt sikkert ville ha vært meget bedre hvis bare testbilen vår hadde hatt MyFord Touch installert, men referansene til dette systemet i de amerikanske medier tyder på at etterfølgeren til Ford SYNC har hatt og stadig har en mengde med barnesykdommer som får systemet til å krasje, gir problemer med synkronisering og gjør at det ikke reagerer på trykk på pekeskjermen. Her er Ford SYNC mer pålitelig. Det hele virker etter hensikten. Problemet er bare at grensesnittet er håpløst gammeldags og komplisert, så hvis Ford på et tidspunkt har hatt et forsprang hva angår intelligente systemer til bilen, så har de simpelthen satt det over styr!
Toyota Touch
Testet i Toyota Prius koblet til en iPhone 4
Pris: 5.995 kr
Toyota presenterte Touch i Europa på begynnelsen av 2011. Det finnes i forskjellige utførelser (Touch, Touch & Go, Touch & Go Plus), men det grunnleggende er systemets funksjon for å koble din smartmobil til bilens multimediasystem. Selve tilkoblingen foregår via Bluetooth, og du får da en del av din smartmobils muligheter tilgjengelige via bilens kontrollpanel.
En barbert versjon
Vi testet den enkleste versjonen av Toyota Touch uten navigering. En ganske stor del av de intelligente funksjonene er knyttet opp mot navigeringsdelen – så som karttjenesten Google Maps, restaurant-reservasjoner via appen OpenTabel, værmelding, nyheter og bensinpriser – så vi synes det var kjedelig at vi ikke kunne finne en bil med det komplette systemet tilgjengelig, men som nevnt tidligere gir det et meget godt bilde av hvor langt vi har nådd med smarte biler i Europa – nemlig nærmest ingen steder.
Det som var igjen i vår testbil var to hovedfunksjoner. Den ene var bilens mediespiller, som fikk adgang til iTunes-biblioteket på den medbrakte iPhone, og den andre var selve telefondelen som så og si speiler telefonen og lar deg ringe direkte via Touchs pekeskjerm.
Støtter alle smartmobiler
Som den eneste av de tre bilene vi fikk testet hadde vår Toyota Prius nemlig en virkelig pekeskjerm installert på instrumentbordet, og herfra kunne vi bruke telefon, akkurat som om vi satt med iPhonen i hånden. Det var altså både adgang til telefonens kontakter, de siste samtalene og ubesvarte anrop, og pekeskjermbildet viste til og med telefonens signalstyrke og batteristatus.
Smartmobilens telefondel blir altså speilet og er fullt ut funksjonsdyktig og tilgjengelig via bilens pekeskjerm samt via stemmestyring. Selv med en iPhone, noe som tilsier at Toyota for telefondelen av Touch til å fungere uten bruk av Bluetooth-protokollen SIM Access Profile (SAP) som er den standarden som en lang rekke, spesielt tyske bilprodusenter – for eksempel Audi, BMW, Mercedes, Opel, Porsche og Volkswagen – bruker for å la bilen benytte mobilens funksjoner via Bluetooth.
Det er en klar fordel da det ikke er mange smartmobiler som virkelig støtter denne teknologien. Primært er det telefoner fra Samsung og Nokia som støtter SAP – også Samsung Galaxy S I-III, Galaxy Note og stort sett samtlige eldre telefoner fra Nokia – mens verken Android, iOS eller Windows Phone 7 og 8 operativsystemene som blir brukt i langt de fleste smartmobilene på markedet, støtter SAP.
Toyota bruker i stedet en protokoll ved navn Hands-Free Profile (HEP), som støttes av langt de fleste telefoner, og som også kan benytte de separate handsfri Bluetooth-høyttalere du kan kjøpe i butikkene for å koble til din mobiltelefon.
Hvilke fordeler det likevel er ved SAP kan du lese i avsnittet om Audi.
Begrenset adgang
Men hvor Toyota Touch altså gir deg full adgang til din telefon via pekeskjermen på instrumentbordet, så støttes ikke full adgang til ditt musikkbibliotek via Bluetooth. Mediespilleren kan nok spille dine sanger på bilens anlegg via mobilen, men alle dine mapper og spillelister kan du likegodt glemme. Via bilens pekeskjerm kan du kun velge å spillene sangene fra A til Å i alfabetisk rekkefølge – og her mener vi samtlige låter i ditt musikkbibliotek – eller random, mens det er umulig å velge for eksempel artist, album eller sjangre.
Så med mindre du har lyst til å lytte til alle dine låter i enten alfabetisk eller tilfeldig rekkefølge blir du likevel nødt til å sitte med din smartmobil i hånden og velge musikk via dens pekeskjerm. Det var jo ikke egentlig meningen med et intelligent system i bilen, men lenger er teknologien altså ikke kommet. Det er ingen av de bilene vi testet som kan få tilgang til ditt musikkbibliotek på mobilen på en annen måte, hvis det skal foregå via Bluetooth.
Konklusjon
Toyota Touch var det enkleste systemet vi testet, men som nevnt var det heller ikke mulig for oss å teste hele pakken. Toyota Touch & Go Plus med navigasjonsdelen inklusive apper virker absolutt til å være på høyde med de systemer vi har testet, men dessverre baserer det seg på beskrivelsen og ikke på egne erfaringer. Til gjengjeld skal Toyota ha ros for intuitiv betjening og for pekeskjermen som bare føltes mer naturlig å bruke i disse tider hvor vi er blitt vant til nettbrett og smartmobiler i store mengder.
