Proffene har det fett. De må slite for føden som alle oss andre, men de bruker alltid det beste utstyret de kan få tak i. Bare masochistene leker med annet enn det beste. Muligens er det grunnen til Nikons comeback i proffmarkedet, men etter vår test av Nikon D3, var det ikke vanskelig å fatte hvorfor flere proffer velger D3.
For alle oss andre er et mindre og lettere kamera ofte å foretrekke. De færreste av oss må ha 8–10 bilder per sekund, doble minnekortplasser eller batterikapasitet på over 4000 eksponeringer. Så dersom man tar bort alt dette fra et Nikon D3, og baker det inn i huset til det nest beste kameraet vi har testet – Nikon D300 – da får man et Nikon D700.
Nikon D700 er rett og slett et Nikon D3 i et D300-hus. Til halve prisen av en D3. Men ikke med D300s bildebrikke. Nei da, Nikon har klemt inn alle sylindrene og hele girkassa med full skrens og dobbel diff – så å si – fra D3. Og klart å halvere prisen på D700 i slengen. Låter fristende, men er et D3 i et D300-hus i fare for å falle mellom to stoler? Kanskje. Eller ikke.
For D700 har en åpenbar fordel som mange vil verdsette høyt, nemlig en fullformat 12-megapiksel bildebrikke hentet fra D3, som betyr null brennviddekonvertering. Her er 14 mm brennvidde akkurat dét, og ikke 21 eller 22 mm.
Ulempen er selvsagt at en så stor bildeflate stiller mye større krav til optikken, om bildekvaliteten skal bli bra. Men i motsetning til storebror D3, har D700 automatisk sensorrens.
Les mer i Lyd og bIlde oktober 2008
