Følg oss på

Søk etter tester, nyheter og anmeldelser...

Nye Nikon D6, Canon, Sony, eller beholde D5-en?

En kjapp guide til entusiaster som ønsker seg et proffkamera.

Alle som må kjøpe kameraene sine selv, må gjøre sine egne undersøkelser, slik at man ikke ryker på en smell.

Det gjelder ikke i samme grad fotografer som får kameraene utdelt av fotoavdelingen på jobben, men for entusiastene som ønsker seg et proffkamera, er det så mye penger involvert at man må gjøre seg opp en mening om hvilket kamera som skal bli det neste.

Hvis Nikon får være med å bestemme, skal det gjerne være det nylig lanserte D6. Nikons nyeste flaggskip er laget for sport og dyrefotografering, men det er ikke sikkert at det er det rette kameraet for alle som trenger et lynraskt og robust kamera.

Kanskje ikke engang for de som allerede er Nikon-fotografer. Det er neppe alle som vil finne forbedringene i D6 viktige nok til å bytte til den nyeste modellen. Du kan sammenligne data lengre ned i artikkelen.

Flere likheter enn forskjeller

Kameraet er til forveksling likt Nikon D5, men det er noen endringer på D6, som er mer enn overfladiske.

Tross færre fokuspunkter, er alle 105 fokuspunktene på D6 kryssensorer. De kan grupperes, også horisontalt og vertikalt, og prosesseringen og en ny algoritme skal sørge for at D6 har merkbart mer presis følgefokus.

Kameraet har også innebygget GPS (se forhøyningen på prismehuset), Bluetooth og Wi-fi.

Annonse

Fotografer som trenger å sende bilder umiddelbart, kan feste den trådløse senderen WT-6 på siden av kameraet.

Det meste på D6 handler om fart. Raske reaksjoner rett ut av startblokkene, pålitelig følgefokus, høy skuddtakt, og med Nikons gjennomførte ergonomi på toppen, skal fotografene kunne jobbe sømløst med flere kamerahus når nødvendig.

Litt fakta om Nikon D6:

  • 20,8 Mp fullformat CMOS bildebrikke
  • 14 bilder/s, 10,5 bps i Silent Mode
  • 30 bps i 8 Mp, 60 bps i 2 Mp oppløsning
  • ISO opptil 3,2 millioner
  • Ny Expeed 6 bildeprosessor
  • 105 kryssensorer med følsomhet ned til – 4 Ev, -4,5 for midtpunktet
  • Innebygget Wi-fi, Bluetooth og GPS
  • To XQD/CFexpress kortplasser
  • 4k/30p video
  • Integrert Kensington-låsepunkt
  • Bakbelyste knapper
  • 3580 bilder per lading

Avansert fokussystem

Nikon er temmelig sikre på at D6 er mye raskere enn D5, og da tenker de ikke bare på at skuddtakten med følgefokus har økt fra 12 til 14 bps – råfiler eller jpeg – men også at de er tettere plassert, 105 kryssensorene er bedre på å følge motivets bevegelser. 3D-sporingen er raskere på D6, og fokussensorene er mer følsomme i lite lys.

Fotografen kan velge mellom 17 fokusmønstre, og sette prioritet på øyefokus, og man kan også tilpasse flere av fokussystemets mange parametere i menyene på kameraet. Som også har en raskere prosessor, med forbedret behandling av bildestøy på høyere ISO-verdier. Som kan utvides til 3,2 millioner ISO, skulle man føle seg eventyrlysten.

Raskere overføring

Kameraet kan sende bilder på flere måter. Bluetooth, Wi-fi og den separate senderen WT-6, eller via Ethernet med støtte for Gigabit hastighet. Nikon hevder forøvrig at overføringshastigheten er forbedre med 15 prosent.

Annonse

Det har også en låsespalte for Kensington-lås, og bruker det samme EN-EL18C-batteriet som D5.

Video?

Det har selvsagt video i 4K-oppløsning, selv om det neppe er øverst på ønskelisten til kameraets målgruppe. De vil nok sette langt mer pris på at kameraet har to kortplasser til XQD- og CFexpress minnekort.

Konkurrentene

Tradisjonelt har det stort sett bare vært Canon og Nikon som har tilbudt kameraer i dette segmentet. Men Sony har introdusert en utfordrer til proffkategorien i form av det speilløse fullformatkameraet a9, som vi nylig testet forgjengeren til, a9 II.

Selv om det ikke ligner et Nikon D6 eller D5 for den saks skyld, er det rettet mot den samme målgruppen. Med nesten 700 fokusessensorer, klassens beste ansikt- og øyefokus, og en skuddtakt på 20 bps, er a9 II en meget kapabel outsider i dette selskapet. Det er dessuten mye billigere.

Batteritiden er bare en brøkdel av D6 kapasitet, selv med vertikalgrepet og ekstra batteri, og ergonomisk sett er det ikke like gjennomført som Nikon D6 – og D5.

Sony-systemet har også langt færre objektiver enn både Canon- og Nikon-systemet, men foruten de obligatoriske – 16-35/2.8, 24-70/2.8 og 70-200/2.8, det finnes blant annet en 300/2.8, en større 400/2.8 og en 600/4.

Annonse

Det finnes også en 200-600/5,6-6,3 og to telekonvertere til Sonys fullformatsystem.

Canon?

Elefanten i Nikon-rommet, er det nylig lanserte men ikke testede Canon EOS 1D X Mark III. Også det et kamera som er til forveksling lik forgjengeren, EOS 1D X Mark II, men teknisk sett er det gjort omfattende forbedringer på Mark III.

Canon-kameraet har 191 fokuspunkter og bruker deep learning for å spore ansikter bedre, og det har Canons lynraske Dual Pixel autofokus, som er spesielt anvendelig på video.

Det kan også skyte bildeserier på 20 bps i det uendelige med live view, eller 16 med optisk søker, og på 5,5/50p råfilvideo, med 10-bit 4:2:2-filer som kan lagres på minnekort. Det kan også ta opp 4K-video, som alle de andre.

Det er ikke sikkert at spesifikasjoner alene er avgjørende for valget av kamera. En Nikon-fotograf vil neppe selge alle kameraene og objektivene for å bytte system på grunn av litt raskere skuddtakt. Eller 5,5K-video.

Alt avhenger av hvor stor treffprosent man får på sport- eller naturbildene når motivet beveger seg raskt, men det betyr også noe hvordan man trives med ergonomien, innstillingsmulighetene, objektivene og størrelsen/vekten. Blant annet.

Annonse

For en litt enklere oversikt over det tekniske, har vi lagt ved en tabell som viser det viktigste:

 

 

Full tilgang til Lyd & Bilde for 1 kr

Prøv i en uke og få tilgang til over 6000 tester, alle nyheter, guider og anmeldelser.

Det er ingen bindingstid og du kan si opp når du selv vil. Ønsker du å bestille magasinet? Klikk her Allerede abonnent ?
forfatter
Skrevet av

(f. 1965): Ansvarlig redaktør. Lasse har jobbet for Lyd & Bilde siden 1999. Han har også skrevet om foto for magasinet Fotografi, om hi-fi i bladet Audio Video, og har erfaring som biljournalist i bladet Drive. Det hele startet i 1980 med en Garrard platespiller, en Tandberg receiver og Jamo høyttalere, Han har også lang erfaring fra hi-fi-bransjen, og skriver i dag mye om hi-fi, foto, computere, lyd, men også om bil.

1 Comment

Har du noe å tilføye?

Velkommen til Lyd & Bildes kommentarfelt. Vi vil gjerne vite hva du mener. Hold deg til temaet og vær saklig, så slipper vi å moderere innlegg. Andre spørsmål eller synspunkter rettes til redaksjon@lydogbilde.no.
  1. Audun

    15.02.20 at 18:28

    Her stod det ikke mye..

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 

Redaksjonen anbefaler

Les også

En kjapp guide til entusiaster som ønsker seg et proffkamera.

En kjapp guide til entusiaster som ønsker seg et proffkamera.

En kjapp guide til entusiaster som ønsker seg et proffkamera.

En kjapp guide til entusiaster som ønsker seg et proffkamera.

En kjapp guide til entusiaster som ønsker seg et proffkamera.

En kjapp guide til entusiaster som ønsker seg et proffkamera.

En kjapp guide til entusiaster som ønsker seg et proffkamera.

En kjapp guide til entusiaster som ønsker seg et proffkamera.

Kontakt

Publish AS
Billingstadsletta 19 B
1396 Billingstad
Org. Nr 965 237 186
© 2021 Publish AS

Hold deg oppdatert!

Motta vårt nyhetsbrev:
© 2021 Publish AS - Lyd & Bilde arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Som leser har du kun rett til å benytte Innholdet på lydogbilde.no for personlige og ikke-kommersielle formål. Du kan laste ned, linke til og skrive ut Innhold fra lydogbilde.no for private og ikke-kommersielle formål, forutsatt at du henviser til kilden, respekterer eventuelle rettighetsnotiser og/eller -reservasjoner. Du kan ikke bruke Innhold, herunder (men ikke begrenset til) ikoner, for noen andre formål eller på noen andre måter enn de som er uttrykkelig tillatt. NB! Artikler som ligger utenfor plusstjenesten er ≪kjøpt fri≫ av muren av vedkommende produsent/leverandør.