Man skal ikke la seg lure av det klassiske designet. Olympus OM-D E-M5 er nemlig et moderne kompakt systemkamera, med noen unike egenskaper. Foruten værforsegling av kamerahuset, verdens raskeste autofokus, i følge Olympus selv, og unik bildestabilisering, skal det ta bildekvaliteten til nye høyder. I hvert fall hva kompakte systemkameraer angår. Her er vårt førsteinntrykk etter en dags fotografering med det nye kameraet. Selve testen kommer i sin helhet i neste nummer.
E-M5s høye funksjonsnivå stiller det i eliteklassen for systemkameraer, men siden det tilhører micro FourThirds-fomatet – mFT- er det mye mindre i virkeligheten enn det ser ut på bilder.
Kameraet er mye mindre enn for eksempel Canon EOS 7D og Nikon D7000, som det faktisk ikke er så unaturlig å sammenligne med. Om man ser på egenskaper. Kamerahuset skal koste 9.000 kroner, eller 11.000 i kombinasjon med den nye værforseglete 12-50mm f3,5-6,3, som har elektronisk zoom.
Flere OM-D-modeller
Olympus OM-D seriens retrodesign til tross, dette er et avansert digitalkamera, rettet mot viderekomne og profesjonelle fotografer, men Olympus selv liker ikke å kalle E-M5 et proffkamera. Det er forbeholdt en enda mer avansert modell. I det som er en ny kameraserie fra Olympus.
Olympus sjef for utviklingen av systemkameraer, Toshiyuki Terada, sier til Lyd & Bilde at ting som den elektroniske lukkeren, kan bli en annen i et proffkamera. For eksempel med et antall garanterte eksponeringer (150.000 – 200.000) og enda kortere lukkertid på 1/8000s. E-M5 stopper på 1/4000s. Men værtettingen og formfaktoren kan godt være den samme på en proffmodell i OM-D-serien.
Mens PEN-serien retter seg mot amatører som oppgraderer fra kompaktkameraer eller bytter ut et speilreflekskamera med noe mindre og lettere uten å kompromisse på bildekvaliteten, er OM-D-serien søkklastet med funksjoner for å friste ambisiøse fotografer.
Klassisk design – moderne teknikk
Og det er et attraktivt kamera. E-M5 som ligner det over 20 år gamle OM-4 fra tiden man brukte 35-film, er nytt fra bunnen av. Kjernen i kameraet er en ny Live MOS bildebrikke med 16 megapiksler, som har cirka halvparten av bildeflaten sammenlignet med fullformat 24 x 36 mm bildebrikker. Sammen med en ny TruePic VI bildeprosessor, skal E-M5 gi mye bedre bildedynamikk og lavere bildestøy på høy ISO, enn tidligere mFT-modeller.
Kameraet har fått en unik femaksers bildestabilisering som i tillegg til horisontal og vertikal stabilisering, også demper bevegelsesuskarphet fra roterende eller rullende bevegelser. Også på video. E-M5 kan ta opp video i full 1080p/30fps HD-kvalitet med stereolyd, og det er mulig å koble ekstern mikrofon til tilbehørsporten bak blitsskoen.
Det følger med en liten vippbar blits, med ledetall 10, som også kan brukes til å fjernstyre blitser trådløst.
Slik er det i bruk
Kamerahuset er virkelig kompakt. Det er ikke større enn et Olympus PEN E-P3, Panasonic Lumix GX1 eller Sony NEX-7. Bare litt høyere, siden Olympus har bygget inn VF-2, en elektronisk LCD-søker på 1,44 megapiksler. Og 1,15 x forstørrelse. På samme sted sitter også sensorene til bildestabilisatoren, en grunn til at det ikke er integrert blits på kameraet. Det er rett og slett ikke plass. Søkerbildet tennes automatisk når man løfter kameraet til øyet, og selv om søkerbildet ikke er like stort som på et Olympus OM-4 eller Sony NEX-7 – med 2,35 Mp – gir den ekstra forstørrelsen et meget brukbart søkerbilde. Med lite grums og veldig kort blackout tid mellom eksponeringer.
Den 3-tommers store pekeskjermen med OLED-panel på 610 000 punkters oppløsning, dekker mesteparten av baksiden. Noe som gir lite plass til knapper, som man fort merker er litt i minste laget. Selv om man venner seg til størrelsen etter en stund. Skjermen fungerer godt i dagslys, og er meget skarpt og kontrastrik. Den kan også vippes 80 grader opp eller 50 grader ned, når man trenger å sette kameraet i ulike posisjoner. Man kan velge å fokusere og ta bilder med en fingerberøring på skjermen, eller bare velge fokuspunkt. Og når super display er valgt, viser den alle innstillingene på skjermen, og med et trykk på OK-knappen bak, aktiveres berøringsfølsomheten slik at man bare behøver å peke på funksjonen man vil endre. Så blar man til foretrukken innstilling med innstillingshjulene på toppen av kameraet.
I hånden
Tross kompakte mål, ligger det solide kameraet godt i hånden. De to innstillingshjulene på toppen, kan programmeres etter behov, eller brukes som standardoppsettet til Olympus, hvor et av dem for eksempel styrer eksponeringskontroll, mens det andre blar i menyinnstillinger. Olympus har gitt fotografen nesten uendelig med innstillingsvalg. Mange av knappene kan programmeres til ønsket funksjon, og etter litt tilvenning, kan man faktisk bruke flere av dem uten å ta øyet vekk fra søkeren.
Håndgrepet foran er ikke stort, men sammen med det buede tommelfingergrepet på baksiden, er det fullt mulig å få et sikkert grep hvor man enkelt når de aller fleste funksjonene. Hvis man ser på bildene, ser man at trekket på den sorte og den sølvfargede utgaven ikke er like, men de føles helt like å ta på. Og er myk plast, ikke kunstskinn eller gummi. Som man kunne ønsket seg.
Batterigrepet
Det nye batterigrepet HLD-6 kan deles i to. Slik at man kan bruke bare håndgrepet om man ikke trenger den ekstra batteripakken. Det separate håndgrepet er kompakt, lett og bygger ikke mye ut i bunnen av kameraet. Men det gir et svært godt grep om kameraet, og behøver man lengre batteritid og vertikalutløser, kan man skru på batteripakken i bunnen. Selv da er E-M5 mye lettere og mer kompakt enn de fleste speilreflekser det er naturlig å sammenligne med.
Hastighet
Olympus forteller om 9 bps skuddhastighet, eller 4,2 bps med autofokus mellom hver eksponering, og verdens raskeste autofokus. For et systemkamera per februar 2012. I praksis ga det oss svært mange bilder i fokus fra serieopptak. Motlys og lite kontrast var omtrent det eneste som klarte å lure autofokusen, for mesteparten av tiden satt bildene som et skudd. E-M5 bør kunne hamle opp med de raskeste i klassen, for etter hva Olympus selv sier, er betaversjonen (versjon 0,95) av firmwaren til de førproduksjonsmodellene førsteinntrykket er basert på, neppe så nøyaktig og kjapp som den ferdige versjonen vil være. Når kameraet er i butikkene i april.
Om bildekvaliteten
Det betyr også at bildekvaliteten kan bli bedre. Testbildene tatt med E-M5 er basert på firmware v0,95 og forproduksjonskamera, og tatt med enten den nye værforseglede 12-50mm f3,5-6,3, eller M.Zuiko 45mm f1,8.
Alle ISO-verdiene er forsøkt, det samme med HD-video, de nye kunstfiltrene, livebulb som gir deg levende bilde på skjermen mens du tar langtidseksponering, og ekko, som gir deg skygger av bevegelsene under videoopptak. Bildene er ubehandlet, kun i jpeg-kvalitet med laveste komprimeringsverdi, og tatt enten med kunstfiltre, lukkertidsprioritert- eller fullautomatikk.
Den hele og fulle testen av OM-D skal vi komme tilbake til når et ferdig eksemplar når testbenken. Så følg med.
Olympus OM-D E-M5
- Type Systemkamera med 1080/60fps HD-video
- Bildesensor/oppløsning LiveMOS/1,16 Mp effektivt, MFT-format
- Optikk (tilsv. 35 mm format) 12 – 50mm f3,5-6,3 (24-100mm)
- Zoom: 4 x
- Lagring: SD/SDHC/SDXC-kort
- Skjerm 7,6 cm vippbar pekeskjerm, 610k billedpunkter
- Søker: 1,44 Mp LCD-søker med 1,15 x forstørrelse
- Pris: 10.995 kr med M.Zuiko 12-50mm f3,5-6,3 zoom
- Pris: 8.995 kr (kun hus)
