Bil & El-kjøretøy Data Sport & Trening Gaming Mobil Smart Home Teknologi

Fra mekanisk til organisk

De fleste av oss forbinder tv-apparatet med noe som kom i 1960 samtidig som NRK åpnet sendingene sine. Sannheten er at dette vidunderet er langt eldre enn som så.

Skrevet av / 22.08.10 - 04:00
Fra mekanisk  til organisk

Det er svært få i Norge som har det minste erfaring med tv før 1960. Ikke særlig mange har mye erfaring fra det første året heller. Men faktum er at det faktisk var noen som hadde skaffet seg et tv-apparat før 1960. I perioden 1957 til 1959 ble det av en eller annen grunn solgt 12 000 tv-apparater. I NRKs første år stiger dette til ufattelige 43 000 apparater. Dette er den norske starten. Vi skal imidlertid lenger tilbake enn som så for å finne begynnelsen, og vi må selvsagt også utenfor landegrensene.

Den spede begynnelsen
Selve forkortelsen tv kommer fra ordet television. Ordet består av en gresk og en latinsk del. Tele – som er gresk – betyr langt, mens visio er latin og betyr syn (vis betyr å se). Dette gjenspeiles også i det opprinnelige norske navnet fjernsyn.

De første apparatene var langt fra det vi er vant med i dag. Allerede i 1884 presenterte tyskeren og universitetsstudenten Paul Gottlieb Nipkow det første elektromagnetiske tv-systemet for verden. Han foreslo et kamera med en perforert disk som delte bilder opp i linjer. Kameraet ble kjent som ”The Nipkow Disk”. Disse linjene dannet et bilde som så ble vist etter hverandre i en rask sekvens. Når bildene skiftet raskt, ville synstregheten føre til at bildene kunne oppfattes som film. Lysfølsomt selenium fanget så opp de bevegelige bildene. Disse bildene skulle man kunne sende via elektriske signaler gjennom noen slags telefonledninger, og alle delene i systemet var mekaniske. Det ble aldri bygget noen fysisk prototype for Nipkows design, men kjerneprinsippet i systemet hans var det samme som i moderne fjernsyn.

En annen viktig person i fjernsynets historie er Karl Ferdinand Braun, som fikk nobelprisen i fysikk i 1909 for sin utvikling av katodestrålerøret. Røret sender en strøm av elektroner mot en fluorescerende skjerm, som danner en lysflekk som kan sveipes over skjermen. Men den første analoge tv-en ble oppfunnet av skotske John Logie Baird, og denne tv-en ble vist fram offentlig i kjøpesenteret Selfridges i Oxford Street i London i 1925. Dette var den første analoge sort-hvitt-tv-en. Baird var en viktig brikke innen fjernsynsteknologi, og allerede i 1927 demonstrerte han en farge-tv og et videoopptakssystem som han kalte “phonovision”. Fargefjernsyn virker slik at lys blir fanget opp av en kameralinse og splittes opp i tre fargefiltre – rødt, grønt og blått. Tre rør registrerer de ulike fargene som varierende elektriske signaler. Sammen med lyden blir de kodet, synkronisert og kombinert med en bærebølge for kringkasting. Så, i 1936, introduserte BBC verdens første kommersielle tv-sendinger, først basert på teknologien fra Baird, men siden byttet ut med et elektronisk system utviklet av amerikanske EMI Marconi.På slutten av 1940-tallet begynte den amerikanske standardiseringskomiteen NTSC å jobbe med et system for å overføre fargesignaler. Etter dette gikk det slag i slag, men selve teknologien holdt seg stabil i svært mange tiår fremover. Som en liten interessant opplysning kan vi nevne at den første fjernkontrollen ble demonstrert av Robert Adler i 1956, og sofagrisens tidsalder kunne for alvor begynne.

Det norske eventyret
I Norge begynte NRK med prøvesendinger på fjernsyn i 1954 og regulære sendinger i 1960. Vi var med andre ord blitt et tv-land på lik linje med så mange andre. Dette førte også til utviklingen av norsk tv-industri, som skulle vise seg å bli et lite eventyr i mange år fremover. Fremst i denne utviklingen stod den norske produsenten Tandberg. Dette selskapet produserte sin første sort-hvitt-tv så tidlig som i 1958, og det forklarer kanskje salgstallene på 12 000 apparater rundt denne tiden.

Om alle disse var av merket Tandberg er vel heller tvilsomt, men at de hadde en stor del av markedet, er det vel liten tvil om. Tandberg holder det gående helt frem til 1978, da selskapet legger ned virksomheten sin. Med dette var et meget viktig industrikapittel over i Norge.

Farger overalt
De norske sendingene var i sort-hvitt i mange år etter at sendingene ble igangsatt i 1960. Utbredelsen av selve apparatet økte raskt, selv om tallene ikke er spesielt imponerende. Ifølge tall hentet fra stiftelsen Elektronikkbransjen ble det i tiden fra 1957 til 1969 solgt 772 000 apparater. Dette inkluderer 3000 apparater som kunne vise farger.

Som vi nevnte var farger på tv allerede igangsatt lenge før Norge fikk fart på sakene og startet sine prøvesendinger i 1972. Stortinget fattet vedtak om prøvesendingene i 1971. Vi var da det siste landet med fargefjernsyn i Vest-Europa.

Synda er komen til Jorda
Interessant nok var dette et vedtak som ble fattet med 94 mot 34 stemmer, og blant andre KrF og Venstre var imot. Einar Førde fra Arbeiderpartiet kom under debatten med følgende ironiske melding til motstanderne: «Synda er komen til Jorda, men vi vil ikkje ha ho i fargar». Ironisk nok var denne prøveperioden fremdeles ikke opphevet i 2007. Om den faktisk er avsluttet nå, er noe usikkert. De siste 5000 registrerte sort-hvitt-apparatene ble solgt i 1990, og etter dette har det kun vært farger. Til sammenlikning ble det solgt 154 000 fargefjernsyn samme år.

En utvikling av bilderør
Bilderør forblir standarden for fjernsyn i mange år fremover. I Norge er vi ikke spesielt innovative, og ifølge statistikken selges de første fargefjernsynene som viser bilder i bredformatet 16:9 så sent som i 1997, og da i et så beskjedent antall som 8000 eksemplarer. For bilderørsapparatene blir 16:9 aldri et så stort marked her i Norge at de på noe tidspunkt selger mer enn de vanlige 4:3-apparatene. På det meste selges det 171 000 16:9-apparater mens det i samme år selges 210 000 apparater i 4:3 format.

For de som trodde at store tv-er er noe nytt, kan vi nevne at de første gigantiske projeksjonsapparatene nådde det internasjonale markedet i 1973. Dette var en trend som først og fremst ble drevet i USA, og som aldri på noe tidspunkt ble en suksess her i Norge, eller i Europa for den del. Selv om det ikke ble noen suksess, har det blitt solgt noen, og undertegnede hadde selv en 55-tommers bakprojeksjons-tv så sent som i 2010. Da selvfølgelig i full HD.

LCD og plasma
Selv om vi ikke kom skikkelig i gang med salg av LCD- og plasma-tv-er i Norge før rundt 2003, er dette ikke noen nye oppfinnelser. Den første LCD-tv-en ble introdusert av George Heilmeier så tidlig som i 1968, men det skulle gå 13 år før Sharp kunne presentere det første kommersielle apparatet på 14 tommer i 1981. Etter en noe treg start vet vi alle hvordan dette gikk, og selv om grunnteknologien er den samme, er kvaliteten og størrelsene betydelig forbedret. 2006 er det første året det selges flere LCD-tv-er enn bilderørsapparater i Norge.

Interessant nok var også plasma svært tidlig ute. De første prototypene så dagens lys så tidlig som i 1964, mens prinsippet faktisk ble beskrevet så tidlig som i 1936. I Norge ble det solgt 5000 av disse apparatene i 2003, mens vi i 2008 var oppe i så mye som 122 000 apparater. Til sammenlikning ble det da solgt så mange som 514 000 apparater basert på LCD. Dette er også den trenden vi helt klart ser. LCD-teknologien vinner stadig større markedsandeler mens plasma holder seg stabilt lavt i forhold.

Nye teknologier
I dag er den mest populære teknologien LED-tv. Det mange ikke er klar over er at dette også er en teknologi basert på LCD. LED (Light Emitting Diode) er bare en belysningsteknologi som gjør bildet bedre og apparatene tynnere. Dette siste er uten tvil en av hovedgrunnene til denne teknologiens enorme suksess de siste par årene.

OLED (Organic Light Emitting Diode) er en teknologi som ennå ikke har fått sin utbredelse. Du finner den i dag i mange små skjermer, og vi snakker da om skjermer i mobiltelefoner og andre enheter av samme størrelse. Teknologien er faktisk så gammel som fra 50-tallet, men den første fungerende dioden kom så sent som på 80-tallet. Dette er også en belysningsteknologi, men den er basert på bruk av organiske materialer. Det teknologien lover er bedre bilde, høyere oppløsning og ikke minst mer miljøvennlige materialer. Det kommer nok til å ta en stund før vi ser denne teknologien på veggen hjemme, men med den utviklingstakten vi har innenfor denne teknologien, bør det ikke ta altfor mange år.

HD
HD er i dag mer eller mindre en selvfølge. Selve teknologien ble imidlertid vist frem så tidlig som i 1981 av selskapet NHK. Det skulle imidlertid gå så lenge som 15 år før de aller første sendingene ble godkjent for distribusjon i USA. For Norges del skulle det ta enda lengre tid, og de første HD-sendingene fra NRK fikk vi ikke før under Beijing-OL i 2008. Nå har de fleste norske kanalene sendinger i HD, og selv om det ennå tar en stund før dette er den dominerende standarden for tv-sendinger, er vi godt i gang.

Neste teknologi innen tv-sendinger er nok 3D. Dette er ennå i startfasen, og de fleste norske kanalene har mer enn nok med innføring av HD, men det er allerede annonsert noen prøvesendinger i forbindelse med fotball-VM 2010. Dog ikke fra de norske kanalene. Det er likevel liten tvil om at 3D er en del av tv-fremtiden. Om det vil gå så langt at Dagsrevyen kommer i 3D, tviler jeg på, men man skal aldri si aldri.

Digitalt
Tv-sendinger var i Norge analoge helt frem til på midten av 2000-tallet. Utfasingen av det analoge nettet startet i 2008. I 2009 ble den siste analoge stasjonen i Kautokeino stengt, og siden da har vi vært heldigitale. Dette har ikke bare brakt med seg bedre bilder, men også et rikere innhold, og vi ser i dag stadig flere tjenester som gjør sitt inntog på tv-fronten. Mye av dette hentes fra Internett, og sosiale tjenester fra dette blir i stadig større grad implementert i dagens apparater. Sist ute er et apparat basert på Googles Android-system.

Seervaner endres og apparatene blir stadig mer avanserte, bedre og får rikere innhold. Tiden da familien hadde tv-en som samlingspunkt på kveldene er definitivt over. I dag ser vi programmene når vi selv ønsker det, og ikke når programformidlerne bestemmer det. Vi er også en nasjon der alle snart har sin egen tv, enten det er via pc på Internett eller de nye lommemottakerne.

Uansett hvordan det kommer til å bli, om alt kommer via Internett eller de tradisjonelle innholdsleverandørene overlever som i dag, kan vi konkludere med at tv-en kommer til å være med oss i mange år fremover. Kanskje har vi teknologi som gjør at vi kan male skjermen på veggen om noen år. Hvem vet? Spennende blir det i alle fall.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Vil du lese hele artikkelen?

Med LB+ Total får du tilgang til ALT innhold på Lyd & Bilde og L&B Home.

Allerede abonnent? Logg inn her

  • Prøv LB+ i 30 dager
    Kun 49,-

    Fornyes etter 30 dager, ingen bindingstid.

  • LB+ Total års abonnement
    Kun 137.50 mnd

    Du sparer 288 ,-

Nikon Z9 får nye funksjoner

Seriøs bildemaskin fra Leica

Gammelt filmformat får renessanse

Avslører nytt zoomobjektiv

Ekstremt på alle måter

Kan bli umulig å få tak i

Liten, lett og lyssterk

Kompakt superzoom for fullformat

Får etterlengtede oppdateringer

Liten kamerasekk med god plass

Raskere og mer anvendelig flaggskip

Kompakt 100 Mp kamera fra Hasselblad

0
Scroll to Top