Jannicke kommer, som eneste overlevende etter de grusomme opplevelsene på det forlatte høyfjellshotellet, ned til bygda og blir innlagt på Otta Sjukehus som delvis er nedlagt, hvor staben er minimal og det bare finnes to pasienter fra før: En liten gutt og en gammel dame som har vanskeligheter med å komme seg på toalettet alene. Øvrigheten i Sel blir sendt til fjells for å finne ut hva som egentlig skjedde, kommer ned med mange lik funnet i en bresprekk, og reiser opp igjen til hotellet. Da forflytter gruen seg til sykehuset.
En av de døde i kjelleren våkner opp igjen, og viser seg å være monsteret. Med snøøks tar han knekken på de fleste, og for å øke uhyggen går selvfølgelig lyset i korridorene, det lages ikke skikkelig gru uten mørke. Historien topper seg når også lensmannen og hjelpere kommer til unnsetning. Flere drap følger før monsteret drar til fjells der Jannicke forfølger ham med gevær helt til høyfjellshotellet – Girl Power! Det hele fungerer utmerket for målgruppa, spennende og uhyggelig blir det hele veien. Men aldri noe mer enn det utvendige. Ingrid B. Berdal og Marthe S. Rovik i hovedrollene er riktig flinke. Ikke klager vi på foto og regi heller, men manuskriptet er tynt. Men det er kanskje slik det skal være. En slik film burde selvfølgelig helst ses på kino, ikke midt på lyse dagen i en trygg stue med flatskjerm.
Vi gir tre stjerner til filmen, men understreker at vi absolutt ikke tilhører målgruppen, som sikkert ville høynet til fem. Fire til bilde og fem til lyd. Ekstramaterialet er rikholdig. Fire stjerner.
Pål Bang-Hansen