Penn tar oss med til depresjonens første år, helt på begynnelsen av trettitallet da Clyde Barrow og Bonnie Parker røvet banker i fem delstater. Enkelt og greit dro de frem i stjålne biler, uten planer gikk de inn i butikker og banker, presenterte seg gjerne med sine navn før de ba om innholdet i kassen. Ofte med meget magert utbytte. Leit selvfølgelig, men det var bare å forsyne seg et annet sted, gjerne hente en ny bil. Kom politimenn i veien ble de skutt ned, vanlige mennesker spart hvis de ikke var til hinder.
Etter hvert fikk de to følge av broren til Clyde og hans kone, samt villstyringen C.W. Moss som de møter på en bensinstasjon. På tross av skudd som pepres i uvanlige mengder og politimenn som stadig blodig skytes ned, er det en romantisk film vi får se. Bonnie og Clyde står frem som drømmen om et bedre liv under depresjonens svarteste år.
De bryter ut av fattigdommen og realiserer seg selv, har lyst til å ta fra de rike autoritetene og gi til de fattige som har fått sine hjem konfiskert av bankene. Clyde er den desperate, han får det ikke til i kjærlighetslivet heller, og Bonnie lengter hele veien etter et liv som noe annet enn serveringsdame. Det hele fortalt med en energi, fortellerevne og glede uten pause. Praktfullt gjort. I hovedrollene dominerer selvfølgelig Faye Dunaway og Warren Beatty. Dette er noe av det første de gjør på film. Også andre skuespillere (Gene Hackman, Estelle Parsons, Michael J. Pollard) gjør tidlige bravurnumre. Film, lyd og bilde gir vi seks stjerner.
Bonusmaterialet er et kapittel for seg selv. Først en lang og skikkelig dokumentar om de virkelige Bonnie og Clyde.
Deretter har produsenten funnet frem alle som den gang var med, bl.a. manusforfatter, regissør og hovedrolleinnehaverne som forteller om hvordan filmen ble til. Kan man be om mer? Seks stjerner.
Pål Bang-Hansen
Release: 24. september
Regi: Arthur Penn
Med: Warren Beatty, Faye Dunaway, Gene Hackman, Estelle Parsons
Land: USA År: 1967 Tid: 1:52 t.
Film:
Ekstra:
Lyd:
Bilde: