I fjor fylte Audionord offisielt 50 år, men Leif Häggmarks hifi-virksomhet startet tidligere enn som så, med selskapet Audio Consult allerede i 1967, med merker som Crown og Klipsch.

Men vi tar det fra begynnelsen. Leif hadde det litt problematisk hjemme i de tidlige ungdomsårene og begynte på Sjøbefalsskolen og ble befalselev. Han fikk se hele verden, selv jungelen (!), og oppleve diverse farligheter. Da han kom hjem i 20-årsalderen, bestemte han seg for at dette ikke var noe for ham.

Den tydelige musikkoblingen kommer fra faren, som var pianist og lærer i fysikk, musikk, navigasjon og matematikk på Billströmska folkhögskolan på Tjörn.

Allerede fra tiden på sjøen hadde Leif en bredbåndsradio, og med sendingene fra Radio Luxemburg og Radionord vokste interessen for musikk og forbedret gjengivelse.

– Interessen vokste, og snart bestilte jeg McIntosh-forsterkere og Fischer-høyttalere på Landerö Ljudcenter i Kungsgatan. Der ble jeg godt ivaretatt av Bengt Svärdström (senere blant annet Audio Pro, Best Sound og Reference Audio, RED), som senere åpnet eget på Östermalmstorg.

Senere møtte Leif nordmannen Svein Erik Børja, en innspillingstekniker i NRK (blant mye annet), som ble en slags mentor.

I løpet av denne tiden skaffet Leif seg en egen leilighet i Hässelby, en liten 2-roms med kjøkken noen etasjer opp, og begynte å sende forespørsler til Klipsch og Crown. Den første leveransen var bare et par Klipschorn. De ble etterfulgt av mange flere.

– Ved første leveranse husker jeg problemene med å få disse opp til leiligheten, da de ikke gikk inn i heisen. På et eller annet vis fikk jeg det til. Neste problem var å drive dem. Jeg manglet penger til kjøp av forsterker, så i en periode måtte jeg drive høyttalerne med type 0,7 watt fra hodetelefonutgangen på en transistorradio, ler Leif.

Senere ankom forsterkere fra Crown.

– DC300 som jeg drev med IC150. Et fortrinn som det lydtekniske selskapet skrev godt om, og jeg solgte mange av.

Monster og Infinity

Kort tid etter dukket Noel Lee og hans Monster Cable opp, med den klassiske 2,5-kvadratskabelen.

– «Det låt helt forferdelig», minnes Leif.

En test i et spesialtidsskrift viste ikke noen som helst forskjell mellom den dedikerte Monster-kabelen og vanlig lampelysledning, såkalt SKK. Eller som audiofile på motsatt vis kan finne på å si: SSSK, det vil si Sämsta Sortens SkitKabel…

– Etter en reise med Svein Erik Børja til Arnie Nudell i Los Angeles, begynte jeg å jobbe med Infinity Systems og selskapets første, klassiske produkt: Servo-Statik, som hadde en unik kombinasjon av elektrostatpaneler og servokontrollerte basser.

Infinity lå virkelig i teknologiens forkant på denne tiden, ikke bare når det gjaldt innovasjon, men også bruken av ulike materialer, som både Mylar-folie og det da nye materialet polypropylen.

Apropos Arnie Nudell, var det tanken at Leif skulle være med på Paul McGoverns seneste «Genesis»-satsing, men det ble ikke helt slik på grunn av tidsnød.

En liten avstikker: I 1996 sto Leif på ski sammen med Arnie og Paul på 10 000 fots høyde i Colorado. Et lite minneglimt som plutselig og liksom i forbifarten kan dukke opp når man sitter og snakker med Leif (se bildebevis!).

En annen milepæl ved 70-tallets begynnelse var Harold Beveridge og hans høyttalersystem produsert i Santa Barbara. En av Audionords ansatte, Hans Betsholtz, dro dit på ferie og ble værende.

– Jeg solgte faktisk det siste Beveridge-systemet så sent som i fjor, minnes Leif og fortsetter:

– Et defekt par vi hadde hatt på lager i flere tiår!

70-tallet tar over

– I begynnelsen av 70-tallet begynte jeg å plukke opp nye ting, ikke minst Magnepan, som jeg fikk fordi jeg allerede hadde Audio Research, og ARC-grunnleggeren Bill Johnson fortalte om Tympani, som plutselig fikk pianoet til å låte helt naturlig.

I og med suksessen med høyttalerne ville Bill at Leif skulle selge flere ARC-forsterkere.

– Jeg husker at Bill sa: ”Leif, you always said the Scandinavian market is difficult. But I see now with the number of Tympani you sold that the market is good. Please increase your effort on sales of our amplifiers”!

Magnepan ble med tiden en suksesshistorie, og den europeiske distribusjonen av de magnetostatiske høyttalerne er fortsatt en av hjørnesteinene i Audionords virksomhet.

– Men på 80-tallet var det ikke på langt nær så mye eksport som nå, jeg jobbet for det meste med Norden, Tyskland, Benelux og så videre, men ikke Frankrike.

Men fordelene var likevel åpenbare, med den relativt sett store, europeiske importen som kunne spres over flere markeder. I en periode måtte Leif starte opp egen produksjon av Magnepan for å lykkes med å fullføre alle leveranser.

– Panelene kom i masterkartonger og vi satte dem sammen, la til trim og pakket i Sverige, påpeker Leif.

Du har jobbet med mange av bransjens virkelig store navn, er det noen du spesielt vil trekke frem?

Jim Winey hos Magnepan, ARCs Bill Johnson, Dave Wilson, Krell og Dan D’Agostino… listen kan gjøres lang!

– Jeg ble god venn med David Wilson, som hadde litt trøbbel med distribusjon og avtaler i Europa og ville ha meg med på laget. Vi ble veldig gode venner, og jeg besøkte ham flere ganger i Utah.

– Min kanskje aller beste venn i bransjen var Jim Winey. En veldig god kamerat, og jeg bodde alltid hjemme hos familien Winey når jeg besøkte fabrikken i White Bear Lake, Minnesota. Jim var flink til å spille i Las Vegas og vant nesten alltid mye penger. Han tok meg med på mange konserter i Las Vegas og Minnesota, forteller Leif.

– Og Dan D’Agostino og hans Krell-forsterkere selvfølgelig, som var mye i Sverige og ofte sammen med Wilson Audio på Alingsås Hi-Fi Consult. Han var enormt imponert over hvordan vi gjorde ting her i Sverige, og veldig glad i den båtturen på vestkysten som Olle Mårtensson var med på å fikse.

Se bilde av utstilling på 80-tallet arrangert av Olle og Ove. På bildet ses Dave Wilson, Larry Dorn (ARC) samt Jim Aud (Purist Audio) i samtale med Leif.

Gullalderen

På denne tiden, som av mange anses som den virkelige gullalderen for high-end lyd, fantes det en liten uformell gruppe importører rundt om i Europa som Leif Häggmark definitivt var en del av. Blant kollegene kan blant andre Ricardo Franassovici hos Absolute Sounds i England og Adib Akhtar-Khabari hos Audio Components i Tyskland nevnes.

Rent geografisk betydelig nærmere, må kanskje fremfor alt Erling Neby i Norge trekkes frem, som på en måte har hatt både Audionords og Septons rolle i Norge?

– Ja, virkelig, selv om Erling hadde langt større business enn jeg noensinne hadde, er Leif enig i og fortsetter:

– Erling, jeg og Svein Erik Børja reiste mye sammen, til de store CES-messene, først Chicago og senere Las Vegas. Erling er en hyggelig fyr, men hadde kanskje ikke helt den samme dype musikkinteressen som oss andre. Senere allierte han seg med Harman, og det tok virkelig fart.

Tivoli Audio har både Leif og Erling distribuert med stor suksess, men initiativet kom fra Leif, sikkert takket være hans svært gode amerikanske kontakter, og da ikke minst i dette tilfellet med Tivoli Audio-grunnleggerne Henry Kloss og Tom DeVesto.

Som sagt, Tivoli Audio ble en stor suksess i både Sverige og Norge og resten av verden, men litt ekstra i Norge, delvis på grunn av eksponeringen av den retro-lekre Model One i en suksessrik, norsk TV-serie. Norge var i noen år Tivolis største (eksport)marked totalt sett, noe som sier en hel del om denne suksesshistorien.

Hvis vi går tilbake til Sverige, hva kan du si om den svenske konkurransen under spesielt 70- og 80-tallet? Septon, Elfa, Alba, ESS…

Leif velger å først trekke frem Harry Thelmodd, og hans nære vennskap med Peter Walker og distribusjonen av Quad, men også Elfa og deres på den tiden store satsinger på profflyd.

Når vi snakker om fargerike konkurrenter, må vi kanskje nevne Wille Lilliehöök og hans Leab!

– Han kom frem i prinsippet rett etter meg med Mark Levinson, men ble virkelig stor da han fikk distribusjonen av Cerwin-Vega, og den påfølgende disco-boomen med tusenvis av nystartede diskoteker som trengte bass- og SPL-kapable høyttalere med høy virkningsgrad.

Viktigste partner – beste venn

Men den trolig viktigste og nærmeste vennen innen hifi-sfæren var likevel den allerede nevnte Olle Mårtensson hos Hi-Fi Consult i Alingsås, som tragisk og altfor tidlig forlot oss i 2003.

– Vi hadde en veldig spesiell relasjon og ble virkelig gode kompiser, noe som også gjelder Olles kollega Ove Andersson, som begge var veldig interessert i de samme tingene som meg. Vi var mye sammen med musikken som minste felles multiplum. Olle var den hyggeligste personen man kan tenke seg, og veldig dyktig i det han gjorde. Hi-Fi Consult var den klart største og beste butikken i mange år.

Men hvordan har bransjen endret seg mest merkbart, etter din mening, i løpet av disse drøye 50 årene?

– Hvor mye den har vokst er nummer 1, hvor mange aktører det har blitt, og siden 20–25 år tilbake: hvor mange butikker som importerer og selger selv. Det gjør det veldig vanskelig for rene distributører. Digitalisering, globalisering og e-handel har endret spesielt konkurransen. Det er en ekstrem konkurranse i dag. I begynnelsen skrev man brev og sendte remburs, deretter teleprint og telefax, minner Leif oss på, vi som knapt var født på den tiden.

Teleprint skal ha vært ekstra viktig i og med det tyske selskapet han startet i Hamburg for å ta hånd om det store Magnepan–salget for i prinsippet hele Europa.

Egne design

Hvordan ser du på din egen designgjerning med tangentialarmen Airtangent og «ekteskapet» med den like særpregede platespilleren fra Peter Forsell?

– Den solgte i noen hundre eksemplarer world wide og fikk gode tester i hifi-pressen, det var et lite mekanisk firma som lagde dem. Jeg tok også frem en platespiller, som ble laget i bare fem eksemplarer. En konkurrent i form av doktor Forsell dukket opp. Hans virksomhet vokste kjempefort, men forsvant også omtrent like raskt, minnes Leif.

Blir det nyproduksjon i nær fremtid?

– Jo, jeg var inne på det ja, men den droppet jeg da mekanikeren som hjalp meg ble veldig syk og ble lagt inn på sykehus, dessverre. Han har også maskinene, spesiallagde presisjonsverktøy fra Sveits. Men jeg har i alle fall deler til 10 stykker av den nye tonearmen å selge, når jeg har tid og ork.

Dette har vært et halvveis pågående prosjekt i flere år, og det kommer fortsatt spørsmål til kontoret om den klassiske Airtangent-armen, hvis første amerikanske distributør var ingen ringere enn… Dan D’Agostino!

Det har ikke vært så mye engelsk eller generelt europeisk opp gjennom årene i Audionords portefølje, ingen Tannoy, B&W eller senere Meridian, Linn eller Naim?

– Det der har jeg også lurt på, det ble liksom ikke til at jeg traff folk fra de leirene før jeg dro på utstillinger i Europa. Jeg var mye tidligere i USA, også med mine to barn. Jeg hadde helt enkelt bedre kontakter med de amerikanske utstillerne og produsentene.

Sonus Faber var et solid europeisk unntak fra denne regelen og ble tatt inn i selskapet på begynnelsen av 80-tallet.

– Det kan for så vidt ha vært koblet til Krell-agenturet, men også ARC som stilte ut mye sammen med Sonus Faber, med Cesare som også sto bak den nye, luttformede fabrikken, fantastiske mennesker, og selvfølgelig også grunnleggeren Franco Serblin, påpeker Leif.

Apropos 80-tallet: Hvor sto du i den analoge kontra digitale kampen som pågikk på denne tiden? For eksempel den som utspilte seg for åpen scene i Hifi & Musik mellom High Fidelity og Ljudbutiken og deres respektive eiere – Göran Rudling og Peter Bremen (i dag Steindl)?

– Det der holdt jeg meg langt unna og avstår ennå i dag fra å ha en mening. Eller for så vidt, jeg var vel ikke direkte skeptisk til CD-en, men jeg husker da Svein Erik Børja ble invitert av Sony og inviterte med meg også, og de demonstrerte med sammenligning CD mot vinyl og… det digitale låt virkelig dritt, helt klinisk og uten sjel. Men jeg avsto fra å stå på barrikadene, helt klart.

Den nye generasjonen

Nå vender jeg blikket mot neste generasjon og den nye daglige lederen og eieren Madeleine Häggmark, datter av Leif. Og spørsmålet/påstanden: Nye Audionord, litt ny tenkning, nye retninger, nye merker, nye verdensdeler?

– Det har vært en prosess og alt har skjedd gradvis, men da jeg tok over Audionord i 2018, hadde vi jo allerede hatt Devialet i noen år, jeg tror Phantom kom i 2015. Jeg hadde vært med i flere år og hatt ansvaret for både Tivoli og Devialet. Ja, vi skilte jo lag med Tivoli i 2019, da det hadde vært veldig urolig over lengre tid, og til slutt ble det for mye også for oss, ifølge Madeleine.

De bestemte da å ta tilbake et annet mer livsstilsorientert merke i porteføljen, Geneva, mens Devialet var og fortsatte å være sterkt og viktig i flere år.

– Men de fleste av merkene på hifi-siden er jo med videre, men akkurat nå har det kommet til en rekke nye merker, med en bevissthet om hvor sterkt mid-fi-segmentet tross alt er, i tillegg til høyttalerne og det aktive, analyserer Madeleine og fortsetter:

– Det føltes klokt å bredde utvalget, og i forbindelse med München-messen i fjor besluttet vi oss for å ta inn svenske Guru og polske Unitra, men også Henry Audio fra Norge.

Madeleine har også inngått et samarbeid med svenske Soft Collective, som hun fant på HEM.

– De nye modellene er mye penere enn de tidligere, samtidig som det fortsatt er Gunnar Hildén som står bak høyttalerne. Estetikken er virkelig viktig sammen med det tekniske og lyden selvfølgelig, påpeker Madeleine.

– Når det gjelder produktportefølje og retning har jeg vært forsiktig og ikke ønsket et altfor sprikende utvalg helt enkelt, men heller fortsette å virkelig gjøre noe bra med de merkene vi har.

Men virksomheten har også blitt smalere, selv om flere tungvektere som Dan D’Agostino Master Audio, Magico og Vivid Audio fortsatt er med. Enda et av de nye, interessante merkene er en av den siste tidens store utfordrere, ikke minst på digitalsiden: Eversolo.

Hifi-messen i Stockholm er enda et ben for Audionord å stå på, og som man tok over for tre år siden etter en avtale med Likki Luukinen hos Audio Concept.

– Det er et morsomt prosjekt og en god måte å bli kjent med hele bransjen på, ikke minst alle de hyggelige konkurrentene!

Fortid, nåtid og fremtid

Estetikken går også igjen når det gjelder valg av kontorlokaler. Audionord hadde tidligere et ganske kjedelig og intetsigende, om enn funksjonelt kontor, men Madeleine synes det er viktig at virksomheten representeres av lokaler som også gjenspeiler de fine produktene man jobber med, og som virkelig tydelig viser hvem de er og hva de gjør. I fremtiden er det planer om å arrangere flere events i de nye, lekre Bromma-lokalene, som er verdsatt både internt og eksternt.

– Jeg har i prinsippet investert all min tid i Audionord de siste årene, og det er først helt nylig at jeg har begynt å føle at det har blitt slik jeg mener det skal være. Det har vært i prinsippet utallige utfordringer i løpet av disse årene og veldig mye å gjøre, men jeg føler meg klar og at jeg nå virkelig mestrer dette.

Hun vil gjerne understreke litt ekstra hvor viktig Devialet har vært og er for selskapet, men også kabel- og strømspesialisten Shunyata.

– Jeg ansatte Daniel Månsson i 2019, og han gjorde sammen med Björn Wiman (tidligere Akkelis) en fantastisk reise med det merket, som nå er representert på flere steder og virkelig tilhører selskapets ryggrad.

Det kan legges til at Daniel er sønn av Lars Månsson, tidligere mangeårig servicetekniker hos Audionord, angående den lille sluttbemerkningen som kommer her nedenfor…

At historien og slekten er «verst» understrekes av at Magnepan fortsatt er et av Audionords viktigste merker, der hun jobber hardt med å utvikle den europeiske distribusjonen sammen med Magnepans Mark Winey, som har drevet selskapet i mange år nå. Og ja, han er sønn av Jim Winey, så nå for tiden er det datter og sønn som utvikler virksomheten som foreldrene deres en gang startet, for mer enn et halvt århundre siden.