: The Open Road

”Lone Star” forlot kone og sønn for å forfølge sine egne drømmer, ikke minst sportskarrieren. Og stor suksess oppnådde ham, samtidig som han fullstendig mistet kontakten med eksen og sønnen. I det eksen (Mary Steenburgen) står foran en alvorlig operasjon ber hun sønnen om å hente faren til sykehuset, noe han motvillig sier ja til. Sønnen, som selv har sine problemer på hjemmebane og på banen, får med seg sin tidligere samboer, Lucy (en glimrende Kate Mara) for å overtale faren om å ta turen hjem til Houston. Selvsagt går ikke turen problemfritt for seg.

I det de blir tvunget til å ta landeveien fatt får de en stadig mer motvillig Bridges med seg, som hele tiden finner på unnskyldninger for å utsette/avbryte turen. En mann som er litt over gjennomsnittet glad i sin øl, og i stor grad lever på sin legendestatus – en status han er overmåtelig glad i å fortelle om; han er mer og mer blitt karakteren ”Lone Star”. På vei hjem kommer gamle konflikter opp i dagen og far og sønn finner et slags felles ståsted. Forholdet dem i mellom oppsummeres glimrende i en av deres samtaler der sønnen i frustrasjon utbryter: ”Hvorfor elsket du oss ikke?”, hvorpå faren svarer: ”Jeg gjorde det – jeg bare elsket meg selv mer”.

Bridges er meget god, dog skal det legges til at dette er en karakter han kunne spilt i søvne, Timberlake er ingen stor karakterskuespiller og sliter med å formidle alle følelsene som sliter i ham, mens det er Kate Mara som imponerer oss mest som den komplekse eksen til sønnen. Det hele har blitt en flott og severdig film, som både underholder og beveger, dessverre evner den sjelden å overraske i det plottet er vel forutsigbart og ”standard”, og heller ikke regien er stram nok; her burde saksen ha vært brukt litt flittigere. Fire stjerner.

Både lyd- og billedkvaliteten er bra, uten at den blender oss. Intet bonusmateriell.