Emily Blunt spiller den hardt alkoholiserte, tungt deprimerte og nevrotiske Rachel. For noen år siden ble hun brutalt dumpet av sin notorisk utro ektemann, etter skilsmissen gikk det for alvor utfor. Hun drikker stadig mer og har mistet jobben – like fullt setter hun seg hver dag på pendlertoget inn til Manhattan. På togturen har hun utsikt til sitt tidligere hjem, samt nabohuset der hun forestiller seg at det mest forelskede paret (Megan og hennes ektemann) i verden bor. Så blir Megan myrdet, og Rachel er observert i nabolaget…
På coveret kan vi lese at vi skal få se en «…gripende spenningsfilm som får deg til å holde deg fast i stolen.» Vi måtte faktisk slite for å holde oss våken! Mulig det skyldes alderen og/eller søvnmangel, men vi heller mer mot at man har forsøkt å lage en diamant ut av gråstein. Historien er pinlig platt, latterlig oppkonstruert, kunstig og med lite troverdige karakterer. Og, til å være en thriller, er det skammelig mangel på spenning og dramaturgisk utvikling.
Med lullende, mystisk, musikk, sveipende kameraføring og mengder av flashbacks skal vi lures til å tro at vi ser en skikkelig spennende film, med et intrikat plott. Tvert om, The Girl on the Train er noe av det platteste og pinligste vi har bivånet innen genren – og er direkte sløsing av både penger og talent. 2 lusne stjerner.
Billedkvaliteten er middelmådig, med lite smell i fargene og en del støy i mørke scener. Lydsporet (dts-MA 5.1) holder så absolutt mål. Intet bonusmateriell (takk og pris).
