: Somewhere

Somewhere ga henne også Gulløven ved filmfestivalen i Venezia i fjor, en statuett hun kan sette ved siden av Oscar-en hun vant for manuset til Lost in Translation i 2003.

Filmen handler om den store Hollywood-stjernen Johnny Marco (Stephen Dorff) som lever et utsvevende liv på legendariske Chateau Marmont Hotel med alkohol, damer og raske biler som tidsfordriv. Hans egosentriske tilværelse, som forøvrig gir ham lite glede, får en utfordring da han plutselig blir nødt til å ta hånd om sin 11 år gamle datter Cleo (Fanning). Hennes tilstedeværelse gjør at Johnnys liv blir snudd på hodet og han må revurdere sitt liv.

Coppola leverer en bunnsolid film uten å skrike høyt. En kunst hun har vist at hun behersker godt ved tidligere produksjoner. Hun er dyktig til å fortelle uten å bruke altfor eksplisitte virkemidler og gjør virkelig jobben som regissør med å få sine skuespillere til å prestere det ytterste. Dorff gjør en strålende forestilling som desillusjonert playboy og Elle Fanning gjør en flott innsats som datteren Cleo. Det fineste med Somewhere er det dvelende tempoet, stillheten og stemningen som Coppola skaper. Hun har funnet et filmspråk, en stemme, som gir filmen en særegen kvalitet som er vanskelig å beskrive. Uansett, en stor liten film! Fem stjerner.

Dette er ikke filmen å kjøpe hvis man er ute etter masse bonusmateriell eller audiovisuell fest. Men den har helt greit lydspor og bilde, med en liten bakomfilm på femten minutter.