anmeldelse: House of Cards, sesong 6

Feministene inntar DC

Sesong 6 av House of Card er dessverre en ganske så kjedelig affære, samt en eneste lang unnskyldning til #MeToo-bevegelsen.
Karakter
Drama
House of Cards, sesong 6
Annonse
Annonse
forfatter

Alle kjenner vi bakgrunnen til at Kevin Spacey fikk sparken fra hovedrollen som den manipulerende, og tvers igjennom kyniske jævelen, Francis Underwood i House of Cards – han var rett og slett litt for glad i å klapse unge gutter på baken (som oftest uønsket). Om den offentlige «henrettelsen» av Spacey var riktig eller ikke, skal vi la ligge, men at hans karakter er et stort savn i sesong 6 er hevet over enhver tvil.

Vi blir raskt klar over hva den røde tråden i sesong 6 er, det skal klart og tydelig slås ned på enhver form for seksuell trakassering, samt fremheve hvor mye, og lenge, kvinner har blitt holdt nede av menn. Som Claire så rett ut sier det: «The reign of the middle-aged white man is over».

I og for seg helt greit, så lenge de makter å holde oppe underholdningsverdien, det skitne politiske spillet og alle maktkampene som preger det politiske topplivet. Men, nei, Claire Underwood er så visst ingen kopi av Francis, hun er faktisk heller ingen kopi av sitt tidligere jeg, men fremstår her mer som en kvinne med en idealistisk politisk agenda, knuse glasstaket – riktignok en hun fortsatt er villig til å gå over lik for å forsvare.

Karakterene og handlingen er lite troverdige, spesielt sliter vi med Diane Lane og Greg Kinnear som de steinrike søsknene Shepherd. Konfliktene deres med Claire fremstår oppkonstruerte og kunstige. Kinnear er den mannssjåvinistiske, Trump-aktige, mogulen som er vant til å få det som han vil, og skal sette «dette kvinnemennesket» i Det Hvite hus på plass; mens de har en forlenget arm på innsiden.

Annonse

Tidligere spinndoktor, og tvers igjennom usympatiske, Mark Usher har nå steget i gradene, til visepresident, og spiller helt åpenbart på «fiendens» lag, uten at det later til å plage Claire nevneverdig. Hun fremstår i det hele uvanlig både svak og naiv i starten av denne sesongen, som begynner tregt og ganske så kjedelig. Først når den evig lojale Doug Stamper (Michael Kelly) stiger inn i manesjen igjen, blir det litt sus i serken – men det er lovlig sent.

<
>
(Foto: Netflix)

Vi kan konkludere med at et godt manus dessverre ble ofret på det politisk korrekte alteret, der det hele koker ned til et eneste langt Mea culpa fra produsentene. 3 svake stjerner.

Anmeldelsen er basert på de 5 første (av 8) episodene. Hele sesong 6 kan strømmes fra den 2. november.

(Foto: Netflix)
Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
for å lese videre.

NYHET - nå kan du betale med Vipps!

Prøv Lyd & Bilde i 30 dager for 49 kr

Få full tilgang til alle +artikler, Nordens største testarkiv, guider, anmeldelser og ukentlig nyhetsbrev. Se flere muligheter her
Fakta
  • Netflix
  • Release: 2. november 2018
  • Regi: Alik Sakharov, Robin Wright
  • Med: Robin Wright, Michael Kelly, Campbell Scott, Diane Lane, Greg Kinnear, Lars Mikkelsen, Boris McGiver
  • Genre: Drama
  • Land: USA
  • År: 2018
  • Tid: 7:20 t.
IMDB Rating

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 

forfatter

Tor Aavatsmark

(f. 1974): Lyd & Bildes dedikerte filmanmelder, samt administrerende direktør. Tor har jobbet i L&B siden 2005. I perioden 2003-2005 var han og en partner eiere av et magasinforlag, med blant annet et filmmagasin i porteføljen, en interesse han har dratt med seg inn i L&B. Tor er utdannet cand.polit. fra UiO, men finner seg meget godt til rette bak rattet i en mediebedrift.
Annonse
Annonse

Aktuelle tilbud

Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.

Les også

I dag er det 10 år siden verdens største TV-serie hadde premiere.
Den danske toppskuespilleren har landet nok en internasjonal megarolle.
Strømmegiganten har gjort en større innholdsavtale med Sony Pictures.
Nok en gang utsettes kinopremierer på store filmtitler.
Serieversjonen av den svenske filmsuksessen leverer mer av det samme, i et heseblesende, men etter hvert repeterende, tempo.
At 40 % av spanske menn går på horehus var en sjokkerende nyhet for oss – men jammen makter ikke Álex Pina å lage heidundrende underholdning ut av tragedien.
April byr på mye snadder fra strømmetjenestene, nå kan du også strømme innhold fra nykommeren Paramount+.
En hyperaktiv, sterkt alkoholisert og gudbenådet sjarmerende flyvertinne, kan det virkelig bli god underholdning ut av.
Det blir definitivt ingen ekte påskeferie uten thriller og/eller påskekrim!
Den etterlengtede oppfølgeren til det friske pustet av en superheltfilm, Wonder Woman, ender opp som årets største skuffelse.
Nykommeren Paramount+ lanseres med Maisie Williams som rappkjeftet eremitt som brått slippes ut i det fri. Morsomst, men noget uforløst.
Disney+ beviser at det fortsatt er mer spennende materiale å formidle fra det rikholdige Marvel-universet.
Mange filmer har i ettertid blitt «pusset» på av en misfornøyd regissør – men ingen så omfattende som Justice League.
En av 1980-tallets store komikere, Eddie Murphy, forsøker virkelig hardt å gjenopplive komiklassikeren – men ender opp med å servere en langt mindre sjarmerende kopi.
Oppfølgeren følger i de samme fascinerende fotsporene som førstesesongen – og det i seg selv er ikke negativt.
Årets første vårmåned byr lyse, snøfrie dager, og mengder av spennende innhold fra strømmetjenestene.
New Orleans’ mest respekterte dommer havner i gjørme til langt oppover livet.
Hva om det var Sovjetunionen som først fikk plassert en mann på Månen?
Big Sky er det levende beviset på at selv en av bransjens mest erfarne, og anerkjente, serieskapere kan bomme.
Tom Hanks briljerer i sobert western-epos med hjertet på rett sted.