: House of Cards, sesong 2

TV-serie/strømming

Sesong 2 fortsetter der første sesongen avsluttet, etter at Francis Underwood hadde ryddet alle hinder av veien for å bli visepresident (kun «et hjerteslag» unna verdens mektigste jobb). Men ekteparets nye hverdag blir en intens kamp for å overleve politisk.
Karakter
Drama
House of Cards, sesong 2
Annonse
Annonse
forfatter

Basert på den britiske miniserien med samme navn følger vi det svært ambisiøse ekteparet Underwood, med Francis/Frank (Kevin Spacey) i spissen som innpisker for Demokratene i Representantenes hus i Washington D.C. Etter valgseieren til president Walker (Michael Gill) ble Frank snytt for utenriksministerposten, og brukte all sin innflytelse, kløkt og brutale råskap til å kjempe seg til topps i det amerikanske politiske hierarkiet.

Samtidig klatrer hans kone (Robin Wright) med ham – en skikkelig alfa-hunn som ikke går av veien for å bruke/misbruke andre personer for å nå sine hårete mål. De lever i et merkelig ekteskap der det meste er tillat så fremt de begge arbeider mot deres felles prosjekt – få Frank inn i Det hvite hus, koste hva det koste vil. To herlig iskaldt beregnende personer uten empati eller anger (eller aner vi etter hvert en sprekk i den ellers så perfekte fasaden?), som begge er mestre i sjarmerende manipulasjon, men som samtidig nærer en dyp respekt for hverandre.

Etter at Frank har funnet seg vel til rette i Det hvite hus, er det «bare» å frese opp tempoet og fjerne den neste hindringen av veien – presidenten! Manusforfatterne har skrevet et usedvanlig godt, komplisert og velformulert manus med replikker det spruter av; og Kevin Spacey er så visst ikke en som takker nei når han blir bedt opp til dans! Sist ble han snytt for en Emmy-pris, om han nok en gang går tomhendt hjem fra Emmy-utdelingen vil det være en direkte skandale, for i rollen som den komplekse «edderkoppen», som overhodet ingen uten hans kone kan stole på, briljerer han så til gangs. Det samme skal riktignok også sies om Robin Wright (som faktisk vant Emmy for sesong 1), i det hun med sobel eleganse portretterer den mektige kvinnen som også kjenner spillets regler og irrganger; men, dette er Spaceys show!

Hous of Cards, sesong 2

Andresesongen starter fullstendig absurd sjokkerende! Her snakker vi om et like overraskende grep som når man gjorde Ned Stark hodeløs mot slutten av Game of Thrones’ første sesong. Grepet/plottvisten er et eklatant eksempel på hva som gjør House of Cards så spesiell og gnistrende god, i det den ofte tar uventede vendinger og bringer inn nye personer og plott-tvister fra sidelinjen. Grep som «vekker» oss seere opp fra den vante tretten-på-dusinet TV-misæren.

Annonse

Man sier at makt korrumperer, men makt tiltrekker også, og hva da kan tiltrekke oss mer enn den mektigste posisjonen av dem alle? Deri ligger nok også en del av forklaringen på seriens dramatiske tiltrekningskraft og suksess. For dem av dere som husker kvalitetsserien The West Wing med Martin Sheen som demokratisk president, var det en forbannet godt skrevet serie, men som nok tegnet et alt for rosenrødt bilde av den snille og velmenende presidenten. Nå skal vi absolutt ikke påstå at virkeligheten befinner seg på House of Cards’ nivå, men det politiske maktspillet er nok adskillig nærmere Underwood & Co; la oss se på House of Cards som The West Wing «onde fetter» på speed; og deri ligger også litt av problemet med andre sesong – tidvis blir den for utrolig og drøy.

Sesongen er ikke uten feil og mangler, i tillegg til det allerede nevnte behovet for overdrivelser («toppe» forrige sesong-syndromet), samt at Underwoodene av og til kommer seg litt for enkelt frem, får denne sesongen et markant dropp midtveis. Tempoet faller i det vi får et unødvendig detaljert fokus på maktkampen mellom Frank og Tusk (presidentens tidligere fortrolige, som Frank nå har spilt ut på sidelinjen). I tillegg er det en del av Franks valg som skurrer og som fremstår som lite logiske, og for lite troverdige.

Men alt i alt er dette fortreffelig god underholdning som tidvis sjokkerer, har sitt komiske anslag, evner å overraske, spekket med herlige replikker og et skuespillertospann som det gnistrer av, som gjør at nærmere 11 timer på tre dager flyr unna. Vi noterer oss for nok en seier for Netflix, og utdeler fem bunnsolide stjerner.

Lydkvaliteten/surroundmiksen fra Netflix-strømmingen er særdeles god, også billedkvaliteten er meget tilfredsstillende, dog ikke med like mye smell i fargene og kontraster som ved Blu-ray. PS! Tredje sesong av serien er allerede annonsert.

Annonse
Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
for å lese videre.

NYHET - nå kan du betale med Vipps!

Prøv Lyd & Bilde i 30 dager for 49 kr

Få full tilgang til alle +artikler, Nordens største testarkiv, guider, anmeldelser og ukentlig nyhetsbrev. Se flere muligheter her
Fakta
  • Release: 14. februar 2014
  • Regi: James Foley
  • Med: Kevin Spacey, Robin Wright, Michael Gill, Kate Mara, Michael Kelly, Mahershala Ali, Rachel Brosnahan
  • Genre: Drama
  • Land: USA
  • År: 2014
  • Tid: 10:49 t.
IMDB Rating

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 

forfatter

Tor Aavatsmark

(f. 1974): Lyd & Bildes dedikerte filmanmelder, samt administrerende direktør. Tor har jobbet i L&B siden 2005. I perioden 2003-2005 var han og en partner eiere av et magasinforlag, med blant annet et filmmagasin i porteføljen, en interesse han har dratt med seg inn i L&B. Tor er utdannet cand.polit. fra UiO, men finner seg meget godt til rette bak rattet i en mediebedrift.
Annonse
Annonse

Aktuelle tilbud

Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.

Les også

Serieversjonen av den svenske filmsuksessen leverer mer av det samme, i et heseblesende, men etter hvert repeterende, tempo.
At 40 % av spanske menn går på horehus var en sjokkerende nyhet for oss – men jammen makter ikke Álex Pina å lage heidundrende underholdning ut av tragedien.
April byr på mye snadder fra strømmetjenestene, nå kan du også strømme innhold fra nykommeren Paramount+.
En hyperaktiv, sterkt alkoholisert og gudbenådet sjarmerende flyvertinne, kan det virkelig bli god underholdning ut av.
Det blir definitivt ingen ekte påskeferie uten thriller og/eller påskekrim!
Den etterlengtede oppfølgeren til det friske pustet av en superheltfilm, Wonder Woman, ender opp som årets største skuffelse.
Nykommeren Paramount+ lanseres med Maisie Williams som rappkjeftet eremitt som brått slippes ut i det fri. Morsomst, men noget uforløst.
Disney+ beviser at det fortsatt er mer spennende materiale å formidle fra det rikholdige Marvel-universet.
Mange filmer har i ettertid blitt «pusset» på av en misfornøyd regissør – men ingen så omfattende som Justice League.
En av 1980-tallets store komikere, Eddie Murphy, forsøker virkelig hardt å gjenopplive komiklassikeren – men ender opp med å servere en langt mindre sjarmerende kopi.
Oppfølgeren følger i de samme fascinerende fotsporene som førstesesongen – og det i seg selv er ikke negativt.
Årets første vårmåned byr lyse, snøfrie dager, og mengder av spennende innhold fra strømmetjenestene.
New Orleans’ mest respekterte dommer havner i gjørme til langt oppover livet.
Hva om det var Sovjetunionen som først fikk plassert en mann på Månen?
Big Sky er det levende beviset på at selv en av bransjens mest erfarne, og anerkjente, serieskapere kan bomme.
Tom Hanks briljerer i sobert western-epos med hjertet på rett sted.