: Fifty Shades of Grey

Blu-ray anmeldelse

Fifty Shades of Grey er dessverre akkurat så dårlig som vi forventet. Den største skuffelsen er dog at den er så utrolig kjedelig.

Karakter
Drama
Fifty Shades of Grey

At SEX selger er så visst ikke noe nytt, men i dette tilfellet skjemmes vi over publikum! At man klarer å «lure» så mange millioner (rekord i forhåndsolgte billetter) til denne enkle, forutsigbare, ulogiske og kjedelige filmen er til å gremmes over.

Om du har lest bøkene til E. L. James eller ei (de har solgt i over 100 millioner eksemplarer og er oversatt til over 50 språk), så har du uansett helt sikkert fått med deg essensen i Fifty Shades of Grey. Ung, uskyldig, studine faller hodestups for dominerende riking; en følelsesmessig avstumpet milliardær som vil bruke henne som sitt private sexleketøy. Selvsagt håper hun at hun kan «redde» ham. Og ja, bøkene (og filmen) inneholder en god del eksplisitte sex-scener.

Fifty Shades of Grey_1

Anastasia/Ana Steele (Dakota Johnson) er den 21-årige meget skoleflinke, svært oppegående, Seattle-studinen som tilfeldigvis må trå til for skoleavisen i det hennes romkamerat blir syk. Oppdrag: Intervjue milliardæren Christian Grey (Jamie Dornan).

Fifty Shades blir dessverre en alt for fordummende og banal film. En Askepott-historie, der den uskyldige jentungen, fra helt enkle kår, «reddes» av den rike «prinsen»; som tilfeldigvis kun vil piske henne. Ana faller umiddelbart fullstendig for den selvsikre milliardæren, men egentlig lar hun seg blende av hans enorme rikdom, flotte biler og spektakulære helikopterturer. Ut over det materialistiske, så er det dessverre ubegripelig å fatte hvorfor hun faller for ham. Han er hverken sjarmerende, humoristisk, romantisk eller kjærlig. Det eneste han har å by på er en vanvittig fet bankkonto, pisk/buttplugg, og at han ønsker å kontrollere livet hennes fra A til Å (alt fra hva hun spiser/drikker, til hvem hun besøker) – om ikke det er kvinnediskriminerende, så vet ikke vi – glem BDSM-en i så henseende, for den er fullstendig frivillig og gjensidig fremforhandlet. Om ikke filmen lykkes med noe annet, så lykkes den vel med å «normalisere» BDSM.

Fifty Shades of Grey_3

Når det gjelder gærne feministers (finnes det en annen type?) angrep på filmen, og dens såkalt kvinnefiendtlige budskap, så er det total skivebom. Alt den uskyldige Ana er med på er hun med på 100 % frivillig, og desto lenger vi kommer utover i filmen, desto mer er det faktisk hun som kontrollerer Grey. Det eneste feministene kan angripe Fifty Shades for, må være at den fremstiller kvinner som lettkjøpte ofre som godtar «alt» så lenge den utvalgte er rik og spandabel.

Handlingen fremstår lite troverdig og plottet er fullt av ulogiske valg og handlinger. Den grå musen som «reddes» av den rike «helten» blir en merkelig og lite troverdig historie. Og hvor i all verden er det Ana har hatt sin oppvekst? Det virker som om hun kommer fra et lukket bedehusmiljø fra 1930-tallet. Hun er jomfru, aner ikke hva en buttplugg er og rødmer når det snakkes om sex. Som en uvitende liten kylling blir hun et lett, men særdeles lite troverdig offer, for den meget erfarne BDSM-eren Mr. Grey.

Og hvorfor i all verden skal hun plutselig bli så sjokkert, og forlate ham, når han med skinnbelte gir henne noen rapp over rumpeballene, når det jo er eksakt dette han åpent har lagt opp til siden de først møttes. De har allerede vært sammen i månedsvis og praktisert relativt røff SM over lang tid.

Fifty Shades of Grey_4

Filmens høydepunkt (ja, den er ikke uten) er utvilsomt «kontraktsforhandlingene» mellom Ana og Grey, der hun med bestemt mine stryker ut både anal-fisting og vaginaklyper. Her makter filmen å bringe inn litt forløsende humor og ta seg selv uhøytidelig. Resten av filmen blir stakkarslig selvhøytidelig, noe som overhodet ikke passer hverken handlingen eller den klisjéfylte/platte dialogen. Replikkene er ofte under enhver kritikk, og så banale/pinlige at skuespillerne må ha gremtes under innspillingen. Spesielt Dornan lirer stakkato og kunstig fra seg replikkene, som vel kun reflekterer det banale språket fra bøkene. Flere ganger leer vi ufrivillig på smilebåndet, blant annet til Mr. Greys: «If I could have you, you wouldn’t be able to walk for a week!». Fungere sikkert i en ordinær pornofilm, men i en «seriøs» spillefilm blir det kun unaturlig og kleint.

Hovedproblemet er dog at den er dørgende kjedelig! Det er fullstendig fravær av dramaturgisk utvikling og mangel på nerve, kun en vedvarende flat linje filmen igjennom, uten hverken høydepunkter eller kritiske vendepunkt. Med et slikt «juicy» materiale er det ganske imponerende.

Teknisk er det dog en meget elegant og strømlinjeformet produksjon, ikke minst skal foto og klipp ha mye skryt for flott arbeide; og Dakota Johnson spiller bra, og gjør det beste ut av de platte replikkene hun er tildelt. Dornan er fullstendig endimensjonal og har ett uttrykk filmen igjennom, og selvsagt er han plaget av en tøff barndom.

Fifty Shades of Grey_5 Fifty Shades of Grey_10 Fifty Shades of Grey_9 Fifty Shades of Grey_8 Fifty Shades of Grey_7 Fifty Shades of Grey_6
<
>

Apropos de meget omtalte sex-scenene. Sexy? Tja, det hele blir mer påtatt enn sexy. Det er godt mulig den er «grensesprengende» og «historisk» i det puritanske USA, men i Europa er ikke de mange vågale sex-scenene annet enn et skuldertrekk. Franskmenn flest har vel slikt til oppvarming før frokost.

Nei, skal det ikke mer enn noen nakne (små) kvinnebryster og litt påtatt stønning til for å trekke hundretusener til de skandinaviske kinosalene, så ligger det dårlig an med sexlivet i de tusen hjem! Fifty Shades of Grey fortjener dessverre ikke mer enn to stjerner.

Blu-ray-en er såkalt «unseen edition» som er 3 minutter lengre enn kinoversjonen, med litt mere detaljerte og lengre sex-scener. Om du ikke er klar over det, legger du dog ikke merke til det. På de tekniske området svikter derimot ikke Fifty Shades! En solid billedkvalitet med gnistrende farger, sylskarpe detaljer der selv mørke scener fremstår krystallklare. Lydsporet (dts-MA 5.1) har en utrolig fin miks og balanse mellom dialog, musikk og effekter. I tillegg får vi en mengde vellaget bonusmateriell, som blant annet bakomfilm, en mengde detaljert stillbilder fra Greys leilighet, trailers, musikkvideo, dokumentar om BDSM og intervjuer med de viktigste involverte i denne store produksjonen.

PS! Om det er en virkelig sexy film du er ute etter, se heller en av de langt mer erotiske 37°2 le matin, Nine 1/2 Weeks, Swimming Pool, Jamón Jamón, eller Lust, Caution.

Til info er det allerede gitt grønt lys for to oppfølgere til Fifty Shades.

button-PK[1]

Fakta

  • Release: 15. juni 2015
  • Regi: Sam Taylor-Johnson
  • Med: Dakota Johnson, Jamie Dornan, Eloise Mumford, Marcia Gay Harden, Jennifer Ehle, Max Martini
  • Genre: Drama
  • Land: USA
  • År: 2015
  • Tid: 2:05 t.

IMDB Rating

forfatter

Tor Aavatsmark

(f. 1974): Lyd & Bildes dedikerte filmanmelder, samt administrerende direktør. Tor har jobbet i L&B siden 2005. I perioden 2003-2005 var han og en partner eiere av et magasinforlag, med blant annet et filmmagasin i porteføljen, en interesse han har dratt med seg inn i L&B. Tor er utdannet cand.polit. fra UiO, men finner seg meget godt til rette bak rattet i en mediebedrift.
1 kommentar

Legg igjen en kommentar

Les også

HBO tar oss med på en lite tilfredsstillende hockey-reise til Sveriges iskalde redneck-land.
Har du muligheten, sørg for at ditt neste kinobesøk blir i en IMAX-sal. Du vil ikke angre.
The Boss og hans E Street Band er tilbake i klassisk form, på et solid, men ujevnt, album.
Det kristenkonservative Midtvesten i USA danner bakteppet for Netflix’ outrerte familiekrønike om vold, begjær og den allestedsnærværende arvesynden.

Aktuelle tilbud

Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
Netflix lykkes bare delvis med sin feministiske vri på Sherlock Holmes-universet.
Disney forteller den «sanne» historien om det utrolige vaksinekappløpet i Alaska for nesten hundre år siden.
I dag er Disney+ lansert, men hva skal du se på tjenesten?
Bakgrunnshistorien om legendariske, iskalde, søster Ratched danner den perfekte rammen for en usedvanlig vellykket TV-serie.
Med sin første originalserie puster Disney nytt, og samtidig klassisk, liv i Star Wars-sagaen.
I et ganske så gjennomsnittlig drama om å gjenreise seg etter en familietragedie, med påfølgende alkoholisme, leverer Affleck ekte vare.
September byr på kaldere dager og mørkere kvelder. Alt ligger til rette for lange, late dager foran TV-en.
Hilary Swank styrer sitt internasjonale mannskap med stø kurs mot Mars – men både ferden og familien der hjemme opplever «rusk i maskineriet».
Christopher Nolans nyeste film er en herlig, tidvis absurd, blanding av James Bond, sci-fi og dommedagsprofeti.
Amerikanerne forsøker å gjenskape magien fra Braveheart – og krasjlander.
Beinhard sosialrealisme mikses med interessante karakterer og et rotete, uferdig plott i Netflix’ nyeste storfilm.
Lovecraft Country har potensialet i seg til å bli høstens store serie-snakkis.