: Fifty Shades of Grey

Blu-ray anmeldelse

Fifty Shades of Grey er dessverre akkurat så dårlig som vi forventet. Den største skuffelsen er dog at den er så utrolig kjedelig.
Karakter
Drama
Fifty Shades of Grey
Annonse
Annonse
forfatter

At SEX selger er så visst ikke noe nytt, men i dette tilfellet skjemmes vi over publikum! At man klarer å «lure» så mange millioner (rekord i forhåndsolgte billetter) til denne enkle, forutsigbare, ulogiske og kjedelige filmen er til å gremmes over.

Om du har lest bøkene til E. L. James eller ei (de har solgt i over 100 millioner eksemplarer og er oversatt til over 50 språk), så har du uansett helt sikkert fått med deg essensen i Fifty Shades of Grey. Ung, uskyldig, studine faller hodestups for dominerende riking; en følelsesmessig avstumpet milliardær som vil bruke henne som sitt private sexleketøy. Selvsagt håper hun at hun kan «redde» ham. Og ja, bøkene (og filmen) inneholder en god del eksplisitte sex-scener.

Fifty Shades of Grey_1

Anastasia/Ana Steele (Dakota Johnson) er den 21-årige meget skoleflinke, svært oppegående, Seattle-studinen som tilfeldigvis må trå til for skoleavisen i det hennes romkamerat blir syk. Oppdrag: Intervjue milliardæren Christian Grey (Jamie Dornan).

Annonse

Fifty Shades blir dessverre en alt for fordummende og banal film. En Askepott-historie, der den uskyldige jentungen, fra helt enkle kår, «reddes» av den rike «prinsen»; som tilfeldigvis kun vil piske henne. Ana faller umiddelbart fullstendig for den selvsikre milliardæren, men egentlig lar hun seg blende av hans enorme rikdom, flotte biler og spektakulære helikopterturer. Ut over det materialistiske, så er det dessverre ubegripelig å fatte hvorfor hun faller for ham. Han er hverken sjarmerende, humoristisk, romantisk eller kjærlig. Det eneste han har å by på er en vanvittig fet bankkonto, pisk/buttplugg, og at han ønsker å kontrollere livet hennes fra A til Å (alt fra hva hun spiser/drikker, til hvem hun besøker) – om ikke det er kvinnediskriminerende, så vet ikke vi – glem BDSM-en i så henseende, for den er fullstendig frivillig og gjensidig fremforhandlet. Om ikke filmen lykkes med noe annet, så lykkes den vel med å «normalisere» BDSM.

Fifty Shades of Grey_3

Når det gjelder gærne feministers (finnes det en annen type?) angrep på filmen, og dens såkalt kvinnefiendtlige budskap, så er det total skivebom. Alt den uskyldige Ana er med på er hun med på 100 % frivillig, og desto lenger vi kommer utover i filmen, desto mer er det faktisk hun som kontrollerer Grey. Det eneste feministene kan angripe Fifty Shades for, må være at den fremstiller kvinner som lettkjøpte ofre som godtar «alt» så lenge den utvalgte er rik og spandabel.

Handlingen fremstår lite troverdig og plottet er fullt av ulogiske valg og handlinger. Den grå musen som «reddes» av den rike «helten» blir en merkelig og lite troverdig historie. Og hvor i all verden er det Ana har hatt sin oppvekst? Det virker som om hun kommer fra et lukket bedehusmiljø fra 1930-tallet. Hun er jomfru, aner ikke hva en buttplugg er og rødmer når det snakkes om sex. Som en uvitende liten kylling blir hun et lett, men særdeles lite troverdig offer, for den meget erfarne BDSM-eren Mr. Grey.

Og hvorfor i all verden skal hun plutselig bli så sjokkert, og forlate ham, når han med skinnbelte gir henne noen rapp over rumpeballene, når det jo er eksakt dette han åpent har lagt opp til siden de først møttes. De har allerede vært sammen i månedsvis og praktisert relativt røff SM over lang tid.

Annonse

Fifty Shades of Grey_4

Filmens høydepunkt (ja, den er ikke uten) er utvilsomt «kontraktsforhandlingene» mellom Ana og Grey, der hun med bestemt mine stryker ut både anal-fisting og vaginaklyper. Her makter filmen å bringe inn litt forløsende humor og ta seg selv uhøytidelig. Resten av filmen blir stakkarslig selvhøytidelig, noe som overhodet ikke passer hverken handlingen eller den klisjéfylte/platte dialogen. Replikkene er ofte under enhver kritikk, og så banale/pinlige at skuespillerne må ha gremtes under innspillingen. Spesielt Dornan lirer stakkato og kunstig fra seg replikkene, som vel kun reflekterer det banale språket fra bøkene. Flere ganger leer vi ufrivillig på smilebåndet, blant annet til Mr. Greys: «If I could have you, you wouldn’t be able to walk for a week!». Fungere sikkert i en ordinær pornofilm, men i en «seriøs» spillefilm blir det kun unaturlig og kleint.

Hovedproblemet er dog at den er dørgende kjedelig! Det er fullstendig fravær av dramaturgisk utvikling og mangel på nerve, kun en vedvarende flat linje filmen igjennom, uten hverken høydepunkter eller kritiske vendepunkt. Med et slikt «juicy» materiale er det ganske imponerende.

Teknisk er det dog en meget elegant og strømlinjeformet produksjon, ikke minst skal foto og klipp ha mye skryt for flott arbeide; og Dakota Johnson spiller bra, og gjør det beste ut av de platte replikkene hun er tildelt. Dornan er fullstendig endimensjonal og har ett uttrykk filmen igjennom, og selvsagt er han plaget av en tøff barndom.

Fifty Shades of Grey_5 Fifty Shades of Grey_10 Fifty Shades of Grey_9 Fifty Shades of Grey_8 Fifty Shades of Grey_7 Fifty Shades of Grey_6
<
>

Apropos de meget omtalte sex-scenene. Sexy? Tja, det hele blir mer påtatt enn sexy. Det er godt mulig den er «grensesprengende» og «historisk» i det puritanske USA, men i Europa er ikke de mange vågale sex-scenene annet enn et skuldertrekk. Franskmenn flest har vel slikt til oppvarming før frokost.

Annonse

Nei, skal det ikke mer enn noen nakne (små) kvinnebryster og litt påtatt stønning til for å trekke hundretusener til de skandinaviske kinosalene, så ligger det dårlig an med sexlivet i de tusen hjem! Fifty Shades of Grey fortjener dessverre ikke mer enn to stjerner.

Blu-ray-en er såkalt «unseen edition» som er 3 minutter lengre enn kinoversjonen, med litt mere detaljerte og lengre sex-scener. Om du ikke er klar over det, legger du dog ikke merke til det. På de tekniske området svikter derimot ikke Fifty Shades! En solid billedkvalitet med gnistrende farger, sylskarpe detaljer der selv mørke scener fremstår krystallklare. Lydsporet (dts-MA 5.1) har en utrolig fin miks og balanse mellom dialog, musikk og effekter. I tillegg får vi en mengde vellaget bonusmateriell, som blant annet bakomfilm, en mengde detaljert stillbilder fra Greys leilighet, trailers, musikkvideo, dokumentar om BDSM og intervjuer med de viktigste involverte i denne store produksjonen.

PS! Om det er en virkelig sexy film du er ute etter, se heller en av de langt mer erotiske 37°2 le matin, Nine 1/2 Weeks, Swimming Pool, Jamón Jamón, eller Lust, Caution.

Til info er det allerede gitt grønt lys for to oppfølgere til Fifty Shades.

button-PK[1]

Annonse
Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
for å lese videre.

NYHET - nå kan du betale med Vipps!

Prøv Lyd & Bilde i 30 dager for 49 kr

Få full tilgang til alle +artikler, Nordens største testarkiv, guider, anmeldelser og ukentlig nyhetsbrev. Se flere muligheter her
Fakta
  • Release: 15. juni 2015
  • Regi: Sam Taylor-Johnson
  • Med: Dakota Johnson, Jamie Dornan, Eloise Mumford, Marcia Gay Harden, Jennifer Ehle, Max Martini
  • Genre: Drama
  • Land: USA
  • År: 2015
  • Tid: 2:05 t.
IMDB Rating

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 

forfatter

Tor Aavatsmark

(f. 1974): Lyd & Bildes dedikerte filmanmelder, samt administrerende direktør. Tor har jobbet i L&B siden 2005. I perioden 2003-2005 var han og en partner eiere av et magasinforlag, med blant annet et filmmagasin i porteføljen, en interesse han har dratt med seg inn i L&B. Tor er utdannet cand.polit. fra UiO, men finner seg meget godt til rette bak rattet i en mediebedrift.
Annonse
Annonse

Aktuelle tilbud

Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.

Les også

Serieversjonen av den svenske filmsuksessen leverer mer av det samme, i et heseblesende, men etter hvert repeterende, tempo.
At 40 % av spanske menn går på horehus var en sjokkerende nyhet for oss – men jammen makter ikke Álex Pina å lage heidundrende underholdning ut av tragedien.
April byr på mye snadder fra strømmetjenestene, nå kan du også strømme innhold fra nykommeren Paramount+.
En hyperaktiv, sterkt alkoholisert og gudbenådet sjarmerende flyvertinne, kan det virkelig bli god underholdning ut av.
Det blir definitivt ingen ekte påskeferie uten thriller og/eller påskekrim!
Den etterlengtede oppfølgeren til det friske pustet av en superheltfilm, Wonder Woman, ender opp som årets største skuffelse.
Nykommeren Paramount+ lanseres med Maisie Williams som rappkjeftet eremitt som brått slippes ut i det fri. Morsomst, men noget uforløst.
Disney+ beviser at det fortsatt er mer spennende materiale å formidle fra det rikholdige Marvel-universet.
Mange filmer har i ettertid blitt «pusset» på av en misfornøyd regissør – men ingen så omfattende som Justice League.
En av 1980-tallets store komikere, Eddie Murphy, forsøker virkelig hardt å gjenopplive komiklassikeren – men ender opp med å servere en langt mindre sjarmerende kopi.
Oppfølgeren følger i de samme fascinerende fotsporene som førstesesongen – og det i seg selv er ikke negativt.
Årets første vårmåned byr lyse, snøfrie dager, og mengder av spennende innhold fra strømmetjenestene.
New Orleans’ mest respekterte dommer havner i gjørme til langt oppover livet.
Hva om det var Sovjetunionen som først fikk plassert en mann på Månen?
Big Sky er det levende beviset på at selv en av bransjens mest erfarne, og anerkjente, serieskapere kan bomme.
Tom Hanks briljerer i sobert western-epos med hjertet på rett sted.