anmeldelse: Fifty Shades Freed

Polert musikkvideo

Siste film ut om Fifty Shades er den klart svakeste i serien
Karakter
Romantikk
Fifty Shades Freed
Annonse
Annonse
forfatter

En av tidenes mest omtalte filmserier har fått sitt sluttkapittel, men Fifty Shades-trilogien er definitivt ikke mye omtalt på grunn av sine cineastiske kvaliteter, like fullt har pressen gitt dem mer spaltemeter enn en Pave-velsignelse av IS ville fått. Hvorfor? På grunn av alle de dampende SM-sex-scenene…

Akkurat hvor «dampende hete» de er skal vi la ligge, vårt fokus er den totale mangelen på et plott og en dramaturgisk utvikling. Om det er porno fordekt som spillefilm Fifty Shades Freed forsøker å formidle, så blir vi faktisk mer overlesset med overfladisk rikmannsporno enn heftige sex-scener.

De nygifte Herr og Fru Grey reiser Europa rundt, i glamorøse omgivelser, fra Paris til Monaco og Aspen. Men disse scenene gir oss intet annet enn postkortreklame for stedene. De er ufattelig overfladiske, kjedelige, driver ikke handlingen frem og er akkompagnert av «suggerende» popmusikk. Filmen fremstår nærmest som en rekke usammenhengende musikkvideoer, og like sjelløs og handlingstom er den da også.

Hele den påtatte handlingen forsøkes spunnet rundt Anastasias forhenværende sjef, som tok en #MeToo mot henne og endte opp med å få sparken – nå er han ute etter hevn, og kjekke Herr Grey sørger for sikkerheten. Nok en gang ender Anastasia opp som den svake og forsvarsløse som ikke klarer seg i den store verden uten Herr Grey, og hans formaninger/kommandoer; selv innetiden hennes er det han som bestemmer. Hvordan noen har forsøkt å klistre merkelappen «kvinnefrigjørende» på dette mølet er utenfor vår fatteevne. I tillegg til å være kjedelig byr filmen også på mange direkte dårlig koreograferte scener, ikke minst slåsskampene.

Annonse

 

<
>
(Foto: Universal Sony)

Og til slutt kommer endelig forløsning, der Herr “Steinansikt” Grey gråter for første gang – ikke engang det snev kunstig… Nei, takke meg til en vaskekte hardcore pornofilm, som ikke forsøker å late som om det er noe annet enn akkurat det den er. Stikkordene for Freed er glatt, polert, kunstig og uten evne til å engasjere seerne i karakterene. Fifty Shades-sagaen har heldigvis sagt takk for seg, og dens svanesang fortjener ikke mer enn 2 usle stjerner.

Billedkvaliteten på 4K-discen er bra, uten at den blåser oss av banen, med litt overkompensert fargemetning. Lydsporet (dts-X) leverer varene, men låter innimellom litt innstengt og hult. Bonusmaterialet består av en brukbar bakomfilm, utelatt scene, intervjuer og musikkvideo.

(Foto: Universal Sony)
Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
for å lese videre.

NYHET - nå kan du betale med Vipps!

Prøv Lyd & Bilde i 30 dager for 49 kr

Få full tilgang til alle +artikler, Nordens største testarkiv, guider, anmeldelser og ukentlig nyhetsbrev. Se flere muligheter her
Fakta
  • 4K UHD BD
  • Release: 11. juni 2018
  • Regi: James Foley
  • Med: Dakota Johnson, Jamie Dornan, Eric Johnson, Eloise Mumford, Rita Ora, Luke Grimes, Jennifer Ehle
  • Genre: Romantikk
  • Land: USA
  • År: 2018
  • Tid: 1:45 t.
IMDB Rating

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 

forfatter

Tor Aavatsmark

(f. 1974): Lyd & Bildes dedikerte filmanmelder, samt administrerende direktør. Tor har jobbet i L&B siden 2005. I perioden 2003-2005 var han og en partner eiere av et magasinforlag, med blant annet et filmmagasin i porteføljen, en interesse han har dratt med seg inn i L&B. Tor er utdannet cand.polit. fra UiO, men finner seg meget godt til rette bak rattet i en mediebedrift.
Annonse
Annonse

Aktuelle tilbud

Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.

Les også

Serieversjonen av den svenske filmsuksessen leverer mer av det samme, i et heseblesende, men etter hvert repeterende, tempo.
At 40 % av spanske menn går på horehus var en sjokkerende nyhet for oss – men jammen makter ikke Álex Pina å lage heidundrende underholdning ut av tragedien.
April byr på mye snadder fra strømmetjenestene, nå kan du også strømme innhold fra nykommeren Paramount+.
En hyperaktiv, sterkt alkoholisert og gudbenådet sjarmerende flyvertinne, kan det virkelig bli god underholdning ut av.
Det blir definitivt ingen ekte påskeferie uten thriller og/eller påskekrim!
Den etterlengtede oppfølgeren til det friske pustet av en superheltfilm, Wonder Woman, ender opp som årets største skuffelse.
Nykommeren Paramount+ lanseres med Maisie Williams som rappkjeftet eremitt som brått slippes ut i det fri. Morsomst, men noget uforløst.
Disney+ beviser at det fortsatt er mer spennende materiale å formidle fra det rikholdige Marvel-universet.
Mange filmer har i ettertid blitt «pusset» på av en misfornøyd regissør – men ingen så omfattende som Justice League.
En av 1980-tallets store komikere, Eddie Murphy, forsøker virkelig hardt å gjenopplive komiklassikeren – men ender opp med å servere en langt mindre sjarmerende kopi.
Oppfølgeren følger i de samme fascinerende fotsporene som førstesesongen – og det i seg selv er ikke negativt.
Årets første vårmåned byr lyse, snøfrie dager, og mengder av spennende innhold fra strømmetjenestene.
New Orleans’ mest respekterte dommer havner i gjørme til langt oppover livet.
Hva om det var Sovjetunionen som først fikk plassert en mann på Månen?
Big Sky er det levende beviset på at selv en av bransjens mest erfarne, og anerkjente, serieskapere kan bomme.
Tom Hanks briljerer i sobert western-epos med hjertet på rett sted.