Search
Generic filters

anmeldelse : Fifty Shades Freed

Polert musikkvideo

Siste film ut om Fifty Shades er den klart svakeste i serien

Karakter
Romantikk
Fifty Shades Freed

En av tidenes mest omtalte filmserier har fått sitt sluttkapittel, men Fifty Shades-trilogien er definitivt ikke mye omtalt på grunn av sine cineastiske kvaliteter, like fullt har pressen gitt dem mer spaltemeter enn en Pave-velsignelse av IS ville fått. Hvorfor? På grunn av alle de dampende SM-sex-scenene…

Akkurat hvor «dampende hete» de er skal vi la ligge, vårt fokus er den totale mangelen på et plott og en dramaturgisk utvikling. Om det er porno fordekt som spillefilm Fifty Shades Freed forsøker å formidle, så blir vi faktisk mer overlesset med overfladisk rikmannsporno enn heftige sex-scener.

De nygifte Herr og Fru Grey reiser Europa rundt, i glamorøse omgivelser, fra Paris til Monaco og Aspen. Men disse scenene gir oss intet annet enn postkortreklame for stedene. De er ufattelig overfladiske, kjedelige, driver ikke handlingen frem og er akkompagnert av «suggerende» popmusikk. Filmen fremstår nærmest som en rekke usammenhengende musikkvideoer, og like sjelløs og handlingstom er den da også.

Hele den påtatte handlingen forsøkes spunnet rundt Anastasias forhenværende sjef, som tok en #MeToo mot henne og endte opp med å få sparken – nå er han ute etter hevn, og kjekke Herr Grey sørger for sikkerheten. Nok en gang ender Anastasia opp som den svake og forsvarsløse som ikke klarer seg i den store verden uten Herr Grey, og hans formaninger/kommandoer; selv innetiden hennes er det han som bestemmer. Hvordan noen har forsøkt å klistre merkelappen «kvinnefrigjørende» på dette mølet er utenfor vår fatteevne. I tillegg til å være kjedelig byr filmen også på mange direkte dårlig koreograferte scener, ikke minst slåsskampene.

 

<
>
(Foto: Universal Sony)

Og til slutt kommer endelig forløsning, der Herr «Steinansikt» Grey gråter for første gang – ikke engang det snev kunstig… Nei, takke meg til en vaskekte hardcore pornofilm, som ikke forsøker å late som om det er noe annet enn akkurat det den er. Stikkordene for Freed er glatt, polert, kunstig og uten evne til å engasjere seerne i karakterene. Fifty Shades-sagaen har heldigvis sagt takk for seg, og dens svanesang fortjener ikke mer enn 2 usle stjerner.

Billedkvaliteten på 4K-discen er bra, uten at den blåser oss av banen, med litt overkompensert fargemetning. Lydsporet (dts-X) leverer varene, men låter innimellom litt innstengt og hult. Bonusmaterialet består av en brukbar bakomfilm, utelatt scene, intervjuer og musikkvideo.

(Foto: Universal Sony)

Fakta

  • 4K UHD BD
  • Release: 11. juni 2018
  • Regi: James Foley
  • Med: Dakota Johnson, Jamie Dornan, Eric Johnson, Eloise Mumford, Rita Ora, Luke Grimes, Jennifer Ehle
  • Genre: Romantikk
  • Land: USA
  • År: 2018
  • Tid: 1:45 t.

IMDB Rating

forfatter

Tor Aavatsmark

(f. 1974): Lyd & Bildes dedikerte filmanmelder, samt administrerende direktør. Tor har jobbet i L&B siden 2005. I perioden 2003-2005 var han og en partner eiere av et magasinforlag, med blant annet et filmmagasin i porteføljen, en interesse han har dratt med seg inn i L&B. Tor er utdannet cand.polit. fra UiO, men finner seg meget godt til rette bak rattet i en mediebedrift.
Kommenter

Legg igjen en kommentar

Les også

I dag er Disney+ lansert, men hva skal du se på tjenesten?
Bakgrunnshistorien om legendariske, iskalde, søster Ratched danner den perfekte rammen for en usedvanlig vellykket TV-serie.
Med sin første originalserie puster Disney nytt, og samtidig klassisk, liv i Star Wars-sagaen.
I et ganske så gjennomsnittlig drama om å gjenreise seg etter en familietragedie, med påfølgende alkoholisme, leverer Affleck ekte vare.

Aktuelle tilbud

Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
September byr på kaldere dager og mørkere kvelder. Alt ligger til rette for lange, late dager foran TV-en.
Hilary Swank styrer sitt internasjonale mannskap med stø kurs mot Mars – men både ferden og familien der hjemme opplever «rusk i maskineriet».
Christopher Nolans nyeste film er en herlig, tidvis absurd, blanding av James Bond, sci-fi og dommedagsprofeti.
Amerikanerne forsøker å gjenskape magien fra Braveheart – og krasjlander.
Beinhard sosialrealisme mikses med interessante karakterer og et rotete, uferdig plott i Netflix’ nyeste storfilm.
Lovecraft Country har potensialet i seg til å bli høstens store serie-snakkis.
Elisabeth Moss er enestående i «remake» av thrillerklassiker.
To einstøinger går hverandre på nervene i et medrivende, og kompromissløst, drama.
Andresesongen om «gutten-som-alltid-drømte-om-å-bli-president» er ikke like frisk og stilsikker som førsterunden.
«Black Panther» på actionmettet narkojakt i New Yorks bakgater.
Et meget vellykket samarbeide mellom den amerikanske krimkongen Harlan Coben og polsk TV-produksjon.
Charlize Theron har tidligere vist at hun kan kick ass, bare så synd at ikke noen har gitt henne et bedre manus.