: Falling Down

Etter å ha stampet i kø, blitt bombardert med synsinntrykk og et klimaanlegg som ikke virker, så smeller det i topplokket på D-Fens. Han stopper bilen, forlater den midt i veien og sier ”I’m going home!” På vei hjem må han gjennom deler av de mer lugubre avkroker i LA, hvorpå han bestemmer seg for at nok er nok!

Regien står Joel Schumacher for, at dette er samme mann som lagde Batmen & Robin noen år senere er et tankekors, for mens den var en vandrende katastrofe er Falling Down er komplett film, og virkelig en moderne klassiker! Filmen er både dramatisk, en spennende thriller og fantastisk morsom. Humoren ligger i alle de sekvenser der vi kjenner oss igjen og ønsker at vi hadde mot nok til å si i fra; som når hamburgeren på McDonald’s ser ut som om den har blitt overkjørt av en dampveivals, mens den på menybildet ser saftig, tykk og fristende ut. D-Fens snakker, og skyter, der alle vi andre tier. Men alt D-Fens vil er å være i fred og komme seg hjem til datteren på bursdagen hennes, forsøke å få livet på sporet igjen. Som han selv så treffende sier det: ”I’m the bad guy?!”

Dialogen er skarp og intelligent og Schumacher veksler med stort hell mellom D-Fens, ekskonen og den pensjonsklare og sindige politimannen Prendergast (Robert Duvall i storform). Enkelte scener tar dog litt av, og Schumacher har falt for noen klisjéfristelser. Men dette blir bagateller i det store bildet. De klarer å få oss til å heie på skurken, en ”skurk” som både har noe stakkarslig og helteaktig over seg i all sin naivitet. Falling Down er både Schumacher og Douglas’ beste film – en umiddelbar klassiker som tåler og sees igjen og igjen, og vi gir med glede fem sterke stjerner.

Billedkvaliteten er noe varierende, av og til litt matt og kornet, men stort sett veldig bra. Lydsporet (Dolby TrueHD) imponerer filmens alder tatt i betraktning. Av bonusmaterialet er det et informativt kommentarspor samt et kort, men bra intervju med Douglas der han gjennomgår filmen, samt trailer.