Det var en tilfeldighet som gjorde at Margreth Olin skulle lage sin første spillefilm etter nærmere 15 år i filmbransjen. Hun har tidligere bemerket seg med solide dokumentarfilmer som Dei mjuke hendene (1998), Kroppen min (2002) og Ungdommens råskap (2004). Engelen begynte som dokumentarfilm men prosjektet ble snudd til fiksjon for å beskytte hovedpersonen som ikke ønsket en slik eksponering som filmen ville gitt henne.
Maria Bonnevie ble hentet inn og spiller Lea som er narkoman og mor til en liten jente. Filmen skildrer livet til Lea fra hun er meget ung og lever tilsynelatende godt med begge foreldre. Faren dør av kreft og moren innleder et forhold til en tidligere kjæreste. Han viser seg å være voldelig og drikker mye. Engelen viser glimt av rus, vold og incest sett med Leas øyne gjennom barndommen og tenårene. Vi ser hvordan hun gradvis blir mer fraværende og deprimert. Moren sliter med overgrep og vold fra kjæresten, og klarer ikke å forholde seg til Lea som stort sett blir overlatt til seg selv. Hun sliter på skolen og begynner tidlig å drikke. Etter hvert møter hun en mann og får en datter. Mannen introduserer henne for heroin, og et liv med avhengighet og prostitusjon begynner. Etter hvert innser Lea at hun ikke lenger er i stand til å ta vare på datteren og overgir henne til barnevernet og fosterforeldre.
Engelen er en sterk film. Og fordi hele filmen baserer seg på en skrinlagt dokumentarfilm blir virkeligheten og historien ytterlig forsterket. Det er vanskelig å kritisere historien fordi den er sann, men samtidig blir det litt unyansert når hele fortellingen formidles gjennom samme kvinnes framstilling fra tre forskjellige skuespillere. Her kunne Olin gjort ytterligere for å belyse historien og problemstillinger som filmen presenterer. Fortellergrepet med voice-over og dvelende håndholdt foto fungerer bra. Kim Hjorthøy gjør en meget bra jobb som fotograf og leverer til tider utsøkte bilder. Skuespillerne gjør alle en solid jobb og er sterkt medvirkende til å gjøre Engelen til en bra film. Vi ser gjerne mer til Margreth Olin innen fiksjonsfilmen! Både lyd og bilde er bra på denne BD-en, og ekstra skryt for bakomfilm på nesten en halvtime.
