: Der vi engang gikk

Handlingen er hentet fra Helsinki i mellomkrigstiden og skildrer den meget turbulente tiden etter den finske borgerkrigen, som viser en periode som var svært preget av krigsredsel, sosiale og kulturelle ulikheter og forbudstid. Helsinki var en todelt by som både huset den rike overklassen og de fattige arbeiderne.

Der vi engang gikk forteller i grove trekk historien om overklassejenta Lucie (Jessica Grabowsky) som er en frimodig sjel som prøver å løsrive seg fra samfunnets mønstre og forventninger. Hennes venn fra barndommen, fotografen Eccu (Jakob Ohrman), er særdeles interessert i henne men Lucie er håpløst forelsket i den rebellske arbeiderklassegutten og fotballspilleren Allu (Andreas af Enehjelm). Vi følger Lucie, Eccu, Allu og en mengde andre karakterer gjennom flere tiår med konflikter, revolusjon, kjærlighet, utroskap, rikdom og fattigdom.

Det er mye positivt å si om Der vi engang gikk. Det er en imponerende produksjon med høy kvalitet i de fleste ledd som vi kjenner det fra andre nordiske TV-produksjoner. Det er også svært forfriskende og interessant med skildringer fra en epoke som tidligere er høyst ubeskrevet. Det store problemet til denne to timer lange spillefilmversjonen ligger i det faktum at den har blitt redigert i fillebiter. Å forkorte en episk historie fra nesten seks timer til bare en tredel av tiden skaper en lite tilfredsstillende presentasjon. Man sitter igjen med en følelse av å ha vært gjennom tidenes lengste trailer. Man blir ikke godt nok kjent med persongalleriet og konfliktene, og man blir kastet gjennom et hav av tid og hendelser uten å gripe fast i noe. Dette kunne vært en god pilot for TV-serien men som film blir det dessverre skivebom. To stjerner.

BD-en har en liten bakomfilm og noen slettede scener med kommentarspor og den har et helt greit lyd- og bildespor.